Godt nyttår

It's 2010. Detta året har vært veldig.. variert, men mest av alt fantastisk. Det starta KNALL, blei litt dårligare, så gjekk det sånn opp og ner heilt te desember 2009. Nå e det 2010, og eg meine på at detta ska bli et knallbra år. Russatiå nerme seg sakte men sikkert, noe som egentlig ikke e heilt tiå for meg, men la gå, såå blir det forhåpentligvis ein knallsommar og så e eg outta here. Åshild ska ut i verden, aka Sogndal. Det mao bli bra!

Året som har gått.

Januar:





Første del av januar va brukt te trening, mat, søvn og litt mer trening. Va eg ikke i form da, komme eg aldri i form. Likavel va eg utruli sliten, men det va såå verdt det. Copa cheer nådde målet sitt og blei best i Arizona ! Eg kan me håndå på hjerta si at det e det beste minne eg har. Alt det goda må likavel få ein dårlig vri - eg fekk ikke bli med te neste kvalifiseringskonkurranse pga Hawaiitur i tillegg te at eg merka at stresset og litt for mye trening blei ganske dårlig for kroppen.


Februar:

..Starta ganske dårlig, egentlig. Vertsforeldrene mine va pretty messed up, og det går spesielt utøve jentå så alltid må si det hu meine og klare ikke holda kjeft. Va ganske skummelt ein periode. Da ville eg hjem te gode mamma og pappa!:)




Så fekk me trampoline og eg fekk aggresjonen ut med å hoppa litt, veldig mye. Funka greit, egentlig!




Me ordna opp i alt og blei ein "happy family" igjen og eg og Juliane drog te Hawaii for å ver med andre utvekslingsstudentar. Eg har ikke ord. Eller, eg har så mye å si. Det va meget bra. Og eg e jo ei ganske kjedelig jenta, så det sie litt når eg sie det va gøy. HERREGUD. Ei av de beste ukene i livet mitt, definitivt. Takk for deet.


Mars:

Kom hjem fra fine og spennande Hawaii, te ein kjedelig spring break i Maricopa, AZ. Det va skuff. Men du får det ikke kjekkare enn det du lager sjææl! Hang med Ehlana og Juliane 24/7 for å hindra hjemlengselen. Funka ok.





Dagane va egentlig ganske normale. Heia litt på basketballkampar, hang med venner og blei forelska i baseball. Savne på Oda fra Hawaii blei likavel for stort, derfor reiste eg og Juliane te Tempe for å tilbringa ei helg me na, som va veldig kjekt! Hang på ASU(et av de største collegane i USA), shoppa og slappa av i luksusboligen te verdens snillaste mennesker. Me hadde det bra.



April:

...Va ei veldig fin tid. På den tiå va alt veldig bra. Eg visste at eg snart sku hjem, noe eg likte, men likavel hadde eg det så utrulig fint i hjemmet mitt i Maricopa. De som pleidde å ver venner, blei te gode venner. Blei for eksempel veldig god venninna med Angie og hang mye med K*A*A*S så me kalte oss(haha!); Ashley, Shelby og Korrie. I tillegg te det, va forholdet te familien relativt greit, og me gjorde i grunn veldig mange kjekke ting sammen.





Va på Kid Rock konsert i Tempe med Korrie og Shelby og det va freakin' amazing. Haha. Roadtrip og masse drama! Følgte ette ein gutt halve kvelden for Shelby syns an va SØT, og det endte bra, det sie jaffal bilde. Månens kjekkaste kveld!




Siden cheersesongen va øve, va det tid for tryouts te neste sesong. Eg va med i dommerpanelet og stortrivdes. "This is not democracy, this is cheerocracy(?)"Fekk stunta for siste gang sammen med godjentene, og hadde det veldig bra!

Mai:


Alt det brae fortsatte som det sku, som gjorde te at mai blei ein kjempemåne! Merka at det begynte å gå mot slutten og eg hadde planer cirka heila tiå for å bruka tiå godt nok. Måneden begynte med det typisk amerikanska: PROM!



Kan ikke si at prom va suuuperkjekt, men eg hadde det allikavel veldig bra! Gjekk sammen med Jorge, Stevie og Katie, som eg forresten hang med mye resten av månen og. Fin og amerikansk kveld! Et must for alle utvekslingsstudentar.

Været blei forresten veldig bra. Det va sol og sommar hver dag, så det va veldig kjekt. Såg veldig lite te vertsforeldrene egentlig, men det va heilt OK. (Bra, om du vil)




Det va tid for offisiell slutt på cheeråret, noe eg grudde og gleda meg te. Har jo beskreve kor mye eg elska folkå og cheeråret generelt, så det va litt trist å si hadet te jentene og sporten. Månedens kjekkaste kveld blei det te! Eg blei tildelt "go give"-award, noe som e litt stort egentlig.hihi, masse skryt fra trenar, likte det. Fekk òg ein kjempefin gave fra laget. Kvelden enda me både tårer og smil.




Det va tid for skuleavslutningar. Hata å si hadet te skulen og lærerane, så va litt depressed, but in a good way. (like at eg skrive litt engelsk her og der). Versta va å si hade te to av lærerane så va som noen gode venner gjønå heila oppholdet. Graduation, både på middle school og high school, va jaffal to fine seremoniar, og ein fin avslutning på high school.


Juni:

Eg gleda meg sånn te å reisa hjem. Tenkte ikke lika mye på det fina eg ville etterlata. Hang ein del med Korrie den siste tiå og min kjære bff lagte avskjedsfest te meg og cirka 15 stykk kom og me koste oss et par timar. Det va kjærleik.

Perfekt avslutning på året!

Brukte di neste dagane te å STRESSA MEG IHJEL. Pakkingå e det versta eg har vore med på. Brukte flere dagar på å pakka, og måtte kjøpa ein del før eg sko øve dammen igjen. S t r e s s


Time for goodbye's


Tidlig på morningen på flyplassen i Phoenix med søskenflokken. <3

SÅ KOM EG HJEM.
Det va den beste kvelden i juni.
Veldig fint og herlig.

Ikke fullt så viktig å skriva om, though.

(Gidde ikke mer).

Godt nyttår!

zup dawg

Eg har sagt te meg sjøl at eg ikke ska skriva i bloggen om ikke det har noe med USA og gjør. Derfor skylde eg på USA når eg vil skriva. Og ette litt tenking, trur eg faktisk detta e litt viktig mtp utvekslingprosessen. Alle sider ska med: Koss det va før eg reiste, koss året va, og koss det va ettepå.

Livet mitt har aldri vært så meiningsløst før. In a none-suicidal way. Dagane består av betydningsløst skulearbeid, soving og slakking på skulen. Siden innlegget må handla om USA, kan eg vel si at kver dag va på ein måte ein utfordring der borte. Eg sku klara det, og i tillegg te det va alt nytt og meiningsfullt. Sjølom eg hadde mange dagar der eg gjor fint lite, betydde det mye. Nå e eg heima og har forandra meg så saiko mye så resultere i at eg vettkje heilt kor eg har ting. Oppgavå mi nå blir å "gå gjennom" det sista året gjønå de neste månane så eg kan, ehh, ikke le av dypheten; finna meg sjøl igjen. (LOL, I say.)Eg må finna ut ka eg like og eg må finna ut koss eg kan få det eksteme engasjamentet og gleden tebake. For det eg ELSKA før eg reiste te USA, e ganske care nå. Kjærligheten te det eg gleda meg te ei uka i forveien e totalt gone. Eg pleie å skylda på at det e alt ront meg så forandre seg, men sannheten e jo at det e meg. Og alt kom så brått...Så jævli brått. (Banningå og gjentakingå kom automatisk og bare måtte ver med)

Eg e litt rastlaus. Eg ser fram te å flytta vekk fra godbyen igjen, sjølom det òg blir drittrist og buhublabla. Som Bjørn Eidsvåg fortalte meg ein gang her i høst(eller bare ein tale te heila skulen): "Det e bra at dåkke ska bu i Sauda når dåkke blir eldre.. MEN, dåkke må for all del bu vekke noen år og". Will do, Eidsvåg. Eg glede meg te å møta nye utfordringar så omhandle mer enn bare skulearbeid. Det å møta nye folk, ver på ein ny plass og rettogslett ha ein kverdag så betyr noe.

Okay, her e noen positive ting. Eg e russ, og e nesten ferdig med 13(say whaat!?:D) år med skule. Eg og mamma reise te London om litt meir enn ei uka. Eg har fiksa gode karakterar i år. Altså ingen straight-Astudent, men halooo. Eg ska på julabord med mega imårå, yeah. Eg ska på Thåström-konsert i januar, med storebror, lol. Eg blei litt wasted på redbull(!) her om dagen, hei fjortis. Eg fnise øve gjennomsnitte mye. Eg har ei fin kvisa på hakå.

Vi ses, dere!

it doesn't matter how far you are. it matters how close you feel

Eg savne

.. Amerikanerar. Måten di e på når di møte nye folk og kjærligheten di har te skulen, vennene, familien og landet sitt. ...Måten kverdagane konne blitt tatt ut ifra ein film og at eg får dejavu ca to ganger daglig. "Har detta skjedd før?"Nei, va bare på den og den filmen. ...Zarin og Ehlana, verdens søtaste men irriterane småsøsken. Eg savne å vær storesøster, tegningane di lagte te meg med 100 skrivefeil, godnattklemmane og bare det å ha søtingane ront meg heila tiå. ... Hawaii, som va den beste ukå i livet mitt. Nordmennene, været og opplegget som gjor at heila vekå blei som heaven on earth. Det at lande e så stort at ein kan merka store kulturforskjellar fra stat te stat. ...De amerikanske vennene mine, så e di mest omtenksomme og søtaste folkå eg noengang har møtt. Måten di reagerte på da noe hadde skjedd med meg og alt di gjor for å få meg te å lika meg og så seinare bli. Hjerta. ...Branchik, så lyste opp kverdagen min med lik humor og positivitet, alltid. .. Alle di amerikasnke ballspillå eg utvikla ein stor kjærlighet te. Baseball, ultimate football, basketball, den amerikanske type cheerleading - kom te Norge. (On second thought, it wouldnt work)... High school spiriten alle elevane og lærerane hadde te skulen. Da heila skulen stilte opp i rødt og svart for å se på skulen vinna mens cheerleaderane heia, korpse spilte, danserane dansa og så videre - its times like these u learn to live again. ...Måten eg starta kver morgen; Buss med gangsterane fra ghettotortosa og god skulefrokost og goodtimes med AJ og Juliane. ...Lærerane på MHS så lærte meg mye og ikke bare skuleting, men generelle ting eg komme te å bruka seinare i livet i tillegg te at di alltid passa på at eg hadde det bra. ..Det at det va vanlig å tørra å ver seg sjøl og vær fornøyd med det. ... Korinna og Juliane så va ront med heila tiå og sørga for at eg så og si aldri kjeda meg. ..Å føla meg bra og ha bra sjøltillit. ...Å få skryt kver gang eg gjør noe bra og det å alltid få noe tebake for det eg jobbe for, det e amerikanerar så flinke te. ...Di forskjellige klassane eg gjekk i. Den løgne engelskklassen, dopa historieklassen, ville dramaklassen og så videre. ...Det å vær anderledes fra alle andre og at folk vett kem eg e sjølom eg aldri har snakt med di før. ...High school dramaet og alle ryktene så va såå barnslig men alltid lika spennande. ...At det e kjekt å nysa for alle andre i rommet sie "bless u" på likt, koselig. ... Det å våkna opp på morningen og bli glad når det regne. Og at eg må ha solbriller og hårstrikk for at ikke dagen ska bli vond. ...Områderepresentanten min, Amanda så e et godt eksempel på koss eg vil bli. Det e vanskelig å finna ei så søt, gjestfri og glad dama. ...Å kun få gode karakterar og samtidig ha full kontroll mens eg lære så mye. ...Humoren mellom amerikanerane og meksikanerane. ...Gymtimane der eg og Angie va dreamteam og eide alle. ...Å bare ligga på footballbanen i knallvær mens korpse spille og eg kjenne at eg e heldig. ... Gamedays og måten alle va på og seg klare for kampen. Dagen i ukå så va først og fremst for football/basketballspillerane og cheerleaderane. Det å få hørra "Lykke te" 20 gangar i løpe av ein dag, ein gang i ukå. ...Kjærligheten generelt; alle klemmane og di fine ordå eg fekk kver dag. ...Lunch - tatt rett ut fra ein film. Faste plassar, sladder, drama(!) og fettete mat. ...Det at folk(guttar) holde oppe dørå sjølom eg e 20 meter vekke. ...Issak Orryan, den herlige bestekompisen min så kjente meg bedre enn eg noen gang ville innrømma. ...Det eg savne mest av alt e selfølgelig di folkå eg blei mest glad i, som sagt e Maricopa Cheer-jentene. Di va generelt di beste vennnene mine så va der for meg heila tiå(heh, klisjè) og me va jo igjennom litt av kvert sammen. Treningane, sleep overs, bursdagar, hjemmekampar, bortekampar, bussturar, konkurransar, skuledagar, glede og tårer. Me fekk så mange minner bare på et år. Eg savne å trena cheerleading kver dag. Å hoppa strakt splitt hopp og komma ner i spagat, uten problem. Eg savne å gå rundt på campus og pugga tellingar i friminuttå, fordi eg føle eg må, men mest av alt fordi eg like det. Det å markera showet rett før eg sovne og det at eg drømme om tellingane. Med fjorårets lag. Herregud, eg har ikke ord.

Åshild&Juliane reunion

Mandag-Onsdag; juliane, julianes pappa
Sauda City
Kulde! (noe som forresten e veldig uvant for oss)
Norsk-dansk (som va eh, veldig uvant).
"hahaa, så dårlig du har blitt i engelsk"- Juliane. Word
Mimring
The O.C til langt ut på natt
Sightseeing
Henging med Eirin, Stina og Julie

.. Det va veldig fint. Eg vil gjerna si at det va akkurat som i fjor, men sannheten e at det ikke va det. Not even close. Så fjernt. Men det va bra. Juliane e bra! hihi. Miss u, hjerta

forandringane

Lister e alltid kjekt.

Koss eg har forandra meg ette et år i USA

- Eg e mer åpen og freake ikke heilt ut om folk snakke følelsar, så det eg gjor før. Altså blitt flinkare te å ver både seriøs og useriøs. Alt e ikke så overfladisk og falskt lengre. Bare litt.

- Musikksmaken har forandra seg te det dårliga, trur eg. Eg hørre forsatt på Åshild-musikk, men noe av det eg hadde hata sterkt før eg reiste øve, e noe eg syns e brukbart nå. Hørte på mye hip hop og sånn mens eg va i USA for der va det in, så har blitt såpass vant med det og det får tebake gode minner :)

- Eg e mer chill, har eg hørt. Ææ, eg tar ting som det komme, slappe mer av og stresse mindre. E litt mer care og bryr meg ikke så mye så eg gjor før.

- Eg prate mye mer enn nå før, spesielt te folk eg egentlig ikke kjenne. Før prata eg jo ganske sjenert viss eg ikke kjente di så godt, men nå blir eg fortare trygg på folk. Ergo mer irriterande.

- Matvanane har blitt sunnare og rarare. Fisk e plutselig ikke så ekkelt lengre og spise sjømat så ofta eg kan!

- Drømmaren Åsill har blitt te ein realist. Alt e ikke sommarfuglar og ponniar lengre. Negativ ja?

- Eg har fått krøller, mer fregner, rødare kinn og rondare kropp.

- Eg har blitt mer takknemmelig og sie (nesten) alltid takk !

- Eg har blitt mer rotete. Ikke bra. For lat te å holda ting ryddig

- Flaks at eg fekk jobb på ein butikk i år og ikke i fjor. Trur eg hadde vært mer "betjeningen har alltid rett" i fjor, nå klare eg faktisk å smila te alle kundane og ver hyggelig. Nice!

Forventningane

Det svei litt i hjerta da eg såg The O.C og One Tree Hill-episodar idag. Det e jo så amerikansk så det går an å bli. Det va ikke bare ein sånn "savne-USA"-følelse, men òg det at eg savne forventningane og spenningå rundt alt sammen, altså sånn eg følte spesielt sommaren før eg reiste. For et år siden va eg i hundre og hadde så utruli mange forventningar om koss alt sko bli. Eg såg på amerikanske TV-seriar og filmar og hadde et lite håp om at det sko bli sånn. Eg obseverte alt og blei gira for kver minste ting. Herlig følelse!

Eg e misunnelig på dåkke så reise te USA nå i juli/august. Eg konne faktisk fint gjort det omigjen. Mitt år e øve, men all den spenningå spesielt i begynnelsen e så god at det e veldig verdt det. Du vett ingenting - for alt det du vett kan du komma med på statens beste cheerleadinglag(hehe) eller bli naboen te Ashton Kutcher (oioi).

Mange utvekslingsstudent-bloggerar legge vekt på at du ikke ska forventa mye i det heila tatt. Du ska ta det som det komme og tenka minst mulig på det før du reise. Eg kan si meg litt enig, men det blir likavel litt falskt. Utvekslingsstudentar 09/10 - gled dåkke og nyt denna tiå der dåkke ikke vett koss det blir. Eg trur det ska ganske mye te for å bli skuffa.


Eg begynne å savne det litt eg, men kan egentlig ikke gjør noe aent enn å smila :)


Rammå me bilder så Korrie og Shelby lagte te meg, e godt plassert øve sengå


Maricopa Cheer! Trur eg begynne å svikte Wapz(Sauda-laget) litt.. Rødt vs blått.

Rosene eg fekk av Ashley + brevet og bamsen eg fekk av Angie.

A picture...

A picture of you on your birthday

A picture of you making a goofy face

A picture of a time in your life that's over, but you wish it wasn't.

A picture of a time in your life that's over, and you couldn't be more thankful that it is.

A picture of you with someone you love

A picture of you truly being yourself.

(fin)

A picture of you showing off your new hair cut

A picture of you that describes how you'd like to spend every day.

A picture of you being ridiculous

A picture of you with someone who has helped you in a way

A picture of one of the best days of your life

A picture of a good memory that you will never forget

A picture of you with people you love

A picture of you at your best

A picture that makes your heart smile

Bare eg så føle at eg sette meg sjøl i et kjempebra lys? :)

spørsmålsrunden

Blitt ein del like spørsmål, ette kvert, men eg svare omigjen likavel. Må òg beklaga for di dårlige svarå mine ;p Ikke såå gjennomtenkt alle, men motivasjonen e vel strengt tatt på bånn. Kor blei det av de dagane eg gleda meg te å blogga?

og forresten! engelsken min suge. Eg snakke Sauda-engelsk, hvis dåkke skjønne. Fint norsk tonefall, med engelske ord. Æsj!

Dersom du kunne ha gjort noe annerledes iløpet av året, ka ville det ha vore? Angrer egentlig ikke på noe som helst. Alt ble som det ble og jeg kunne ikke gjort så mye annerledes om jeg fikk gjøre alt om igjen :) Kanskje jeg ikke burde ha kjøpt så mye klær/crap jeg ikke trengte. Thats it. Hvordan gikk folk kledd der? Jentene kledde seg mer jentete, på en måte. Mange gikk forsatt med slengbukser, mer farger og mindre pyntete. Hos guttene var DC/vans-sko, skinny jeans og tskjorte populær. Moten er annerledes, og jeg vil si at nordmenn kler seg mer moteriktig. Hva er den positive/negative forskjellen med norske tenåringer og amerikanske tenåringer? Amerikanere er mer umodne, men lettere å være med. Nordmenn er morsommere og smartere. Veldig stor forskjell faktisk, men vet ikke helt hvordan jeg kan forklare det på en bra måte. Kom det mange og møtte deg da du kom hjem? Jeg kom hjem etter en 6timers kjørtetur midt på natta, så jeg forventet ikke akkurat fest og baluba. Jeg møtte tre stk akkurat da jeg kom, og møtte de fleste andre dagen etter :D Hva var første inntrykket da du kom til USA og da du kom hjem til Norge? Uhm, vanskelig spørsmål. I begynnelsen i USA var alt bare spennende og såå kult/nytt. Jeg ble gira av alt som var annerledes og jeg hadde troa på året. Husker at alt var spesielt stort, også. Da jeg kom hjem til Norge var alt bare herlig, egentlig. Ingenting hadde forandret seg og alt var bare chill. På en skala fra 1-10 hvor nervøs var du da du så familien din og vennene dine da du kom hjem? 2. Hvor fort lærte du engelsk når du var der? Kunne jo grunnlaget, så ble det bare bedre og bedre utover hele oppholdet. Er det bare folk med supergode karakterer i engelsk som reiste da du var med? Jeg vet egentlig ikke, men jeg vil ikke tro det. Engelskkarakteren min er ikke supergod. Kva vil du med livet ditt? Leve generelt, le, smile og være lykkelig forelsket. knis! E da kjekt å bu på Sauda? I Sauda! Kjekt er det vel egentlig ikke, det er jo en veldig liten "by", men jeg trives kjempegodt. Fine mennesker og fin natur :) Ka vil du gjera om 2 år? Forsetta med skule eller jobb? Jeg vil studere, men er enda ikke helt sikker på hva jeg vil studere. Lærerskolen kanskje? Vil du gå på skule eller jobba i USA om noken år? Jeg vil tilbake til USA, ja, men ikke for alltid, bare for et-to år. Ikke enda da, jeg vil ikke reise alene denne gangen. Har du tenkt å reisa på besøk til venna og sont i USA? Ja, det har jeg veldig lyst til, men alle er/blir jo spredt på grunn av college. Har vennene dine i USAtenkt å komme til Norge på besøk til deg? De/jeg har veldig lyst og vi har snakt om det, men det er veldig dyrt og jeg tror ikke de har råd til det nå i den nermeste framtid. Vet du om noen av dem du snakket med i USA hadde våre i Norge? Et par av de eldre jeg snakket med har vært her og alle likte seg kjempegodt! Hva tenkte amerikanerene på når de hørte Norge? De visste veldig lite, men alle trodde det var KJEMPEKALDT og at det bare er blonde/lyse mennesker der. Er det kjekt å jobbe på coop mega? Det er det! Kan veldig lite om mat, men det går fint. Trivest veldig godt. Var det mange av tenåringene i USA som hadde jobb? Ja, nesten alle vennene mine i alle fall. Lett å få jobb i fastfoodrestaurantene. Korleis var det på skulen? Var det lett eller vanskelig? Lett i forhold til Norge, men jeg tror det var ekstra lett i Arizona. Skolesystemet i Arizona sucks. Pluss at jeg hadde veldig lette og kjekke fag. Droppa du matten, og tar den som privatist fordi det var for vanskelig på engelsk, eller bare andre grunnar? Litt av alt egentlig. Fant ikke den rette klassen for meg, alle som tok matten tok det veldig seriøst, utrolig mange lekser, det gikk veldig fort, mange nye ord/begreper, jeg var for lat osv. Hvordan gjorde du det med pakking? Hvor mye tok du med deg og slik? Tok ikke med meg så mye, du kommer til å kjøpe mye der uansett. Tok med masse sommerklær siden jeg var i varme Arizona. Varmere klær kjøpte jeg etterhvert. Sier de hade i telefonen i USA? Ja, jeg/vi gjorde det ;p Hva er vanlig å spise til frokost i USA? Masse forskjellig. Det er veldig vanlig å spise ute, faktisk. Mat som bagels, toast, egg, peanøttsmør med banan/syltetøy, frokostblandinger osv er normale. Hvor mye lommepenger har du brukt totalt det året du var i USA? haha, det tørr jeg ikke tenke på. Regn det ut selv: 2700 gange med 10, i gjennomsnitt. Seie de takk for maten? Noen jeg snakket med i Hawaii, nevnte at de syntes det var så rart for at de ikke gjorde det. Men vertssøsknene mine sa takk cirka 2-3 ganger iløpet av et måltid :) Hvilken linje går du? Studiespesialisering, samfunn/språk. Tror du at du kommer til å gifte deg og få barn i fremtiden? Om jeg tror? ehm, nei :p Om jeg håper? jaja. Kan du beskrive med mer enn en setning hvordan det var å møte vertsfamilien for første gang, var det lett å prate et annet språk med dem og forstod du alt det de sa? Beklager for at du ikke ble fornøyd med forje svar! Hm, nå skal jeg prøve mitt beste, men jeg husker egentlig ikke helt hva jeg skrev sist heller. Det eneste jeg husker, er at jeg var utrolig sliten etter flyturen. Hele turen i seg selv var veldig stress, så det var ikke før timen før jeg kom til phoenix jeg tenkte "oi, nå skjer det virkelig!" Da begynte jeg å bli skikkelig spent. Familien møtte meg med plakater, bamse, smil og limmo. Veldig koselig og alle sprang bort til meg for å gi meg en klem med en gang. Var faktisk ikke vanskelig i det hele tatt. Vi var jo syv stykker i vertsfamilien, så praten gikk veldig lett. De pratet veldig lett og tydelig, så jeg hadde ingen problemer med å forstå hva de sa. Det å prate gikk vel helt fint, spesielt i begynnelsen for da var det så spennende og nytt. Etter de hentet meg på flyplassen, gikk vi ut for å spise og det var også veldig kjekt. Følte meg en del av familien med en gang! Fikk du jetlag når du dro til USA og hvor lang tid tok det isåfall før det gikk over? Det gikk faktisk veldig fint. Jeg kom faktisk fort inn i det, så hadde ingen problemer med det. Jetlaget da jeg kom hjem til Norge var mye verre, derimot. Jeg sov på dagene og var våken om nettene, men døgnrytmen var cirka normal etter knapp ei uke.

ja

ja
simon & garfunkel. gå tur på kvelden. pesimistar, det e dritløye, alt e jo gale - "det e for passelig varme"..heh . folk du kan prata med alt om. taylor swift sine kjærleiksangar. ver uenig med andre. bestevenn. fine filmquotes. fargerike solbriller. å lika noe så e uvanlig. såva lenge. å få te noe du aldri trudde du sko klara, yes. almost famous. når folk spør om lette ting i kjøttdisken når eg jobbe. smil


sumar

eg ska jobba sånn cirka heila sommar! ja te penger, nei te the commitment. æsj, ka e det på norsk? anyways. nå vett eg cirka alt om fisk, kjøtt og ferskvare generelt. :)

ka e vits med spørsmåls_ronde_ når du kan bare spør når du sjøl vil? men jaoki, spørsmålsronde. spør om noe viss dåkke lure , igjen :-) flaut viss eg ikke får noen spørsmål nå.

ka skjer nå da?

Eg føle presset når eg ser at bloggen har cirka 200 treff te dagen. Leserstatistikken har jo naturligvis gått ner, men når det e forsatt to hundre sidevisningar kver einaste dag og leserar forvente at det e noe så skjer innpå her, føle eg at eg må skriva noe. Vett likavel ikke heilt ka dåkke vil ha. USA-året mitt e øve, eg leve et heilt normalt liv med jobb, venner og søvn og så har eg heller ikke så mange sterke meiningar for tiå ;p Så bare si viss det e noe du vil eg ska skriva om, og innte det så skrive eg om kjedelige ting.

Eg har vært heima i ei uka. Det føles ut som myeee mer, egentlig. Alt e jo som det va før, så det e jo akkorat så eg har vore her et heilt år. Så e det og litt vanskelig å tenka på alt og alle i USA, for eg leve jo egentlig bare som eg gjor året før eg flytta øve .. Så det e ikke akkorat sånn at når eg står i kassen å betale noe på kiwi at eg tenke tilfeldigvis på noe eller noen der borte i USA. Eg leve her og nå. :)

Eg savne jo folk da, men poenge va vel at eg ikke går ront å tenke så mye på det. Juliane - snakka me na på facebook første gang idag og eg hadde så mye å si. Me va jo oppi kverandre 24/7 i USA, så det e på ein måte litt rart og ikke ha her atme meg heila tiå så eg sie alt te. Trur eg får kjøpa ein flybillett te Danmark snart for å besøke min danske pige. Har og kontakt med Korrie, bestejentå så eg savne veldig mye. Eg og Angie har planlagt å skriva te kverandre så det blir bra ;) Ka med vertsfamilien? Eg skreiv ein mail te di sist mandag eller noe, men har ikke fått svar. Haha (..)

Eg har ikke så mye ferie for tiå egentlig. Eg begynte i ferskvaren på coop før helgå, og nå ska eg jobba der kver dag framøve. Vett ikke heilt kor lenge, så får sjå det litt an. Lært overraskande mye om mat de siste dagane. Way to go!

Sommaren e her fordetom da, og det e veldig kos. Fekk sommarstemningå sånn cirka nå IDAG :) Kjørte opp te Hellandsbygd for å spilla bygdefotball igjen. Fint vær, røde kinn, nye fregner og fotball ! Veldig god stemning, sjølom eg har spilt ufattelig dårlig ball i det sista ;p men tar det ikke så tongt. Min gode "me spille aldri bare for gøy"-holdning har vendt seg om. Anyroads, eg ser fine sommerdagar i vente :D

Kos dåkke - og gi beskjed viss det e noe spesielt du vil eg ska skriva om me tanke på ÅSILLIUSA eller om du bare har noen spørsmål. alt e gøy :)