fredag 30. januar 2009

her har dere verdens fineste sang

Jeff Buckley - Hallelujah
coverlåta til Leonard Cohen, men tusen ganger bedre.



Well I heard there was a secret chord
That David played, and it pleased the Lord
But you don't really care for music, do ya?
Well it goes like this
The fourth, the fifth
The minor fall and the major lift
The baffled king composing Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah

Well Your faith was strong but you needed proof
You saw her bathing on the roof
Her beauty and the moonlight overthrew you
she tied you to her kitchen chair
And she broke your throne and she cut your hair
And from your lips she drew the Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah

Well baby I've been here before
I've seen this room and I've walked this floor
I used to live alone before I knew ya
I've seen your flag on the marble arch
Love is not a victory march
It's a cold and it's a broken Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah

Well there was a time when you let me know
What's really going on below
But now you never show that to me do you?
And remember when I moved in you?
And the holy dove was moving too
And every breath we drew was Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah

Well maybe there's a God above
But all I've ever learned from love
Was how to shoot somebody who'd OUT DREW YA
And it's not a cry that you hear at night
It's not somebody who's seen the light
It's a cold and it's a broken Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah

Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah

Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah
Hallelujah <<(held for a long time) Hallelujah

Vakker, rett og slett. Sesong1avslutningen på The O.C med hallelujah :). Det er nå du skal få frysninger.

Eller så har jeg fått sansen for(eller forsåvidt alltid likt):
Coldplay - Fix You
Red House Painters - Songs For A Blue Guitar
Taylor Swift - White Horse
Oasis - Wonderwall
Johnny Cash - I Wont Back Down
Goo Goo Dolls - Iris
Bare Egil Band - Gal Av Lengsel



Jeg trenger fler.
Hva er dine favorittlåter? :)

pregnant chickzzz

Igår fant jeg ut at en av de guttene jeg kjenner best her borte skal bli far. Han er 16 år og har vært sammen med ei ganske skremmende(!) jente hele skoleåret og det er ikke sjeldent jeg har sett de to krangle i friminuttene, skoletimene, myspace eller andre plasser. Sikkert et av de best dramatiske parene på jord, så jeg kunne ikke la vær å syns det er skummelt at jenta er 4 måneder på vei. Det verste er at ingen utenom foreldrene og vertsfamilien min vet om det. Hun skjuler det under store hettegensere og det har hun tenkt å gjøre helt til ungen blir født i mai/juni.

Jeg spurte gutten om han var redd og hva planen var. Han var ikke redd i det hele tatt. Han syntes det skulle bli ganske kos og var ikke bekymret i det hele tatt. Det gjør meg litt bekymret. Hvordan vil denne ungen få det? Jeg kan ikke annet enn å håpe at det vil gå bra :)

Jeg går forresten på skole med cirka 1000 andre og jeg har sett mange gravide jenter. Virker som det er mer vanlig her enn i hjemme i Norge. En grunn for det er jo at abort blir sett på som skam. USA er jo mye mer konservativt så de fleste jeg har snakket med ser på abort som å drepe et barn.

torsdag 29. januar 2009

Skolen i USA

Tenkte jeg kunne skrive litt om den amerikanske skolen, for de som er interesserte i det. Jeg har jo skrevet litt om karaktersystemet og sånne ting, men mer generelle fakta blir det :D Så her kommer et utrolig langt innlegg om the high school !

Okey, det jeg trodde om den amerikanske skolen før jeg kom hit var at det skulle være superstrengt og at du skal behandle lærerene som de er 100 ganger bedre enn deg og at du rett og slett lever i et fengsel. Jeg hadde jo selfølgelig mange positive forhåpninger også, men det er alltid de negative som er mest interessante. Jeg hadde vel på mange måter rett. Det er ikke et fengsel, men amerikanerne er jammen gode til å finne regler til alt mulig. Hvis du ikke sitter foran pulten din når det ringer inn til time, blir du sendt til sweep - et rom der alle verstingene sitter og glor i veggen en time. Du får ikke lov til å gå med plagg som viser for mye hud; som singlet, shorts som er kortere enn til knærne eller rett og slett klær som kan se ut som du er med i en gjeng; bandanas er strengt forbudt. Du får ikke ha mobil, mat eller ipod inne i skolebygningen! Ikke nok med det så er rektoren våres ute å skjekker i friminuttene for å se om det er noe fysisk kontakt - yes, tilogmed klemmer er forbudt.

Det er altså mange regler på skolen, men er heldigvis ikke alltid de blir brukt. Lærerene er ikke akkurat som det jeg trodde de skulle være. Taktikken er å være god jente den første uka, for man vet ikke alltid hvor man har de. Noen lærere kunne klart å fått meg utvist av det samme grunnlaget som en annen lærer ler og koser seg av. Haha, det hørtes gale ut, men er ikke det. Hvis du er grei med lærerene her borte, er de greie med deg. Det kan være en god fordel å være utvekslingsstudent, for du blir i alle fall likt !

Her på Maricopa High School begynner første time 07.24 og siste time slutter 14.02 eller noe. Skoletimene er generelt lengre enn det jeg er vant med i Norge og du har 6 minutt friminutt mellom hver time. Er ikke akkurat friminutt, for campusen er jo ganske stor, så det tar ofte 6 minutter å gå fra en klasse til en annen. Dere vet sikkert at vi ikke har den samme klassen hele dagen. Altså, i begynnelsen av året kan man velge 6 fag man vil ha hele(noen er bare et semester) året. Så da er jeg altså med 6 forskjellige klasser og lærere hver dag. Det funker fint egentlig. Ganske greit å ikke være med de samme folkene 6 timer hver dag sånn det er i Norge, så det er godt med variasjon. Alltid forskjellige folk å vær med hver time så det er bra.

Selve skoletimene er vel ganske så annerledes også, med tanke på at vi ikke har PC. Til hver time kommer vi inn til "bell work" som er på tavla hver dag. Er små oppgaver som "skriv 10 setninger om hvorfor du tror engelsk er det viktigste faget på skolen", eller lignende. Bare for at vi elever skal få noe å gjøre mens læreren skjekker om alle er til stede. Det er veldig opp til hvilke fag det er snakk om, men jeg vil tørr å påstå at det er mer teori i timene. Skriver notater, leser i boka, gjør oppgaver og sånne ting. Det kan høres utrolig kjedelig ut, men det er det faktisk ikke. Tenk på alle de kjekke fagene du har å velge mellom. Spesielt som utvekslingsstudent kan du velge alle fagene du er interessert i(+ engelsk og historie) som gjør dagen kjekk.

Jeg merket at i begynnelsen trodde jeg at skolen skulle bli vanskelig og mye mer seriøs enn det jeg er vant med. I hver gymtime tok jeg med meg gymklær+sko og turte ikke sette meg ned i 2 sekund uten at læreren skulle få det med seg og skrive meg ned siden jeg ikke deltok 100%. Jeg tok med meg bellwork med meg hjem og gjorde det helt perfekt. Jeg svarte på spørsmål når læreren spurte klassen og gjorde rett og slett alt jeg fikk beskjed om. Det tok noen uker før jeg fant ut at amerikanske high school studenter er ganske ... late? De bruker vanlige klær i gymmen, utenom at de må være røde og grå. De skriver 2 setninger på bell work, hvis de i det hele tatt gjør det. De bruker gymmen til å slappe av, som regel, med unntak om du faktisk valgte gym for at du liker det. Det er rett og slett ikke så stress som jeg trodde.

Så er det det med attendance, som er utrolig viktig. Hvis du ligger hjemme og er syk, må du først og fremst være veldig syk + at skolen ringer foreldrene dine for å fortelle at du har vært vekke mer enn en time. Det er ei dame på skolen som jobber bare med attendance. Koselig jobb. Noe som er kjipt er at hvis du er syk og går glipp av en prøve eller lekser, får du karakter som du ikke har gjort det. Jeg holdt på å stryke acting fordi jeg var syk to dager. Hvis du føler deg syk på skolen, blir du sendt til the nurse. Det er bare hvis du er skikkelig syk da. Føler du deg dårlig, er ikke det god nok grunn, for i forje semester ble det sendt 1200 pass til sykesøstra, så nå har det blitt meget strengere. Er du syk, er du syk, så jeg har da alltid kommet meg frem til nursa. Hvis du da føler deg syk og må hjem, blir foreldrene dine kalt og de må komme å skjekke deg ut. Det er forresten alltid. En voksen person med ID må komme å skjekke deg ut - du kan aldri gå utenfor campus før klokken 2. Det er altså ikke lov å stikke på McDonalds eller lignende for lunsh på grunn av redusering av bilulykker eller noe.

Det folk gjør etter skolen har som regel også med skolen å gjøre. Det skjer alltid noe, og skolen er aldri stengt virker det som. Enten det er footballkamper, basketballkamper, oppvisninger, danser eller lignende. Du trenger ikke å være interessert for å gå, men det er møteplassen liksom. I tillegg er det alltid gøy å være på kamper, som jeg har skrevet om før. Jeg er jo ikke så fan av football, men footballkampene var jo alltid kjekke fordetom. Det er banning å si at du ikke liker Maricopa Rams.

Alle elever blir delt inn i 4 klasser. Freshmen, sophmore, juniors og seniors. Jeg er junior, for jeg ble født noen dager for sent til å være senior. Da er jeg i klasse med både 91 og 92modeller. Det er ikke sånn at jeg har bare klasser med juniors fordi jeg er junior. Jeg har klasser med alle sammen og det betyr vel ganske lite med mindre det er engelsk, matte eller historie. Freshmen er de nye på skolen, så du blir bedre likt om du sier du er sophmore, mens du egentlig er freshman. Sophmore er de som er med på ALT på skolen. Sophmores har utrolig high school spirit. Juniorene er et ganske kjedelig kull egentlig, for alle bare går å venter på senioråret. Seniorene er sjefene på skolen og kan gjøre alt det de vil, igrunn.

I april er det prom og det er for juniorene og seniorene. I mai er det graduation for seniorene så da er skolen over senest 1.juni. Jeg regner med jeg kommer hjem til den 6.juni i alle fall :) Jeg vet i alle fall det er MASSE jeg kommer til å savne med den amerikanske skolen. Jeg drømte ei natt at jeg kom hjem til den norske skolen og det jeg savnet var footballspillerne som går i dress på gamedays og cheerleaderne som går i drakt. Hehe, er nok mer enn det også. Det skal også bli kos å komme hjem å spise og høre på musikk i timene, være på facebook i stedet for å følge med mens læreren snakker og komme for sent til timen uten konsekvenser. :)

onsdag 28. januar 2009

gameday

Jeg hater å våkne opp til gamedays. Alt er bare stress. Cheerklærne skal på og det er ikke å legge skjul på at det er iskaldt å ha på seg miniskjørt i januar... ja, selv her i Arizona. Ikke nok med det, men det frister lite å være på skolen helt til 9 på kvelden. God stemning

Dagen ble bedre enn forventet da. Det som er så koselig med gamedays er at hele skolen er i et godt humør og alle kommer bort til deg "Eey, good luck". Jeg digger skolespiriten og det at basketballspillerne har på deg dress/finklær. Alle lader opp til kamp :) Siden vi har drakter på oss må man oppføre oss ekstra fint , for sist uke var det visst en god gammeldags jentefight i kantina og selfølgelig var noen av cheerleaderne med der og daa ble det trøbbel da.
Hadde en del fritid idag, så da ble det til at jeg bare hang på skolen, noe som er ganske kjedelig. Så jeg og Korrie bestemte oss for å ha piknik på gresset på campusen så det ble litt kos. Senere gikk vi til hallen og tok bilder for en fotograf var der å skulle ta bilder av laget. Ble skikkelig bra, så jeg får legge de ut her senere :)





Kjørte til McDonalds med Stevie og Jorge og spiste meg mett på god amerikansk mat. Så vet dere det, liksom.

Kamp klokken 7 og det er den kjekkeste kampen jeg har heiet for. Basketball er WAY bedre enn football. Jeg vil gi litt creds til bandet/korpset ! I de fleste high school filmer blir bandet prestert som geekene, men her er korpset(spesielt trommeslagerne) de som får nesten mest respekt. Jeg elsker hver gang trommeslagerne spiller. Kampen var jevn hele tiden, så var meget kjekt at COPA vant med tre poeng. Jeg heiet så hardt at jeg har blåveis i hånda etter å ha klappet og jeg er hås som bare det. Way to go!















SPENNING PÅ TOPP



Beklager for verdens dårligste innlegg, men 3 minutt til jeg må sove, bokstavelig talt. Curfew, vet dere. Snakkez





mandag 26. januar 2009

fjelltur i Phoenix & etterlengtet mobbing

Ukas tips: Ikke spør en danske om hva du skal ha på deg på fjellet. De definerer fjell som det vi definerer en oppoverbakke/hump, så derfor hadde vi på oss jeans på fjelltur. Det var nettopp som å se en Haugesunder med dongeribukse i skibakken i Sauda - dritflaut. Der ødela jeg ryktet til den sportye normannen.

Idag har jeg altså vært til fjells sammen med utvekslingsstudentene i Phoenix-området. Åshild fra Norge, Juliane fra Danmark, Katie fra Tsjekkia og Endre fra Norge + familien til områderepresentaten som forresten er kjempekoselig. Var en kjempefin turist plass i Phoenix der det var mange som gikk tur. Brukte kanskje 50 minutter på å gå opp og da vi nådde toppen kunne vi se hele Phoenix. Skikkelig fint tur faktisk :) En av de første gangene jeg har sett fin natur her borte. Og det er ikke å legge skjul på at nordmennene var nede 20 minutter før alle andre. Norsk tempo liksom , det er i blodet våres. Hehe :)


Hviteste jentene i Arizona


Endre fra Bergen :)








Phoenix



Katie, Endre, Juliane og Åshild

Da jeg kom hjem på kvelden snakket jeg med Ådne over cam og mic på MSN og det var kjempekos. Nå har jeg jo ikke hørt suldalsdialekt på et halvt år, så tenk all den mobbingen jeg hadde å ta igjen. Men jeg fant også ut at suldalsdialekten er ganske fin for nå har jeg jo ikke hørt den på en stund; "ÅDNE, eg savne dialektå di, eg tar tebake alt det stygga eg har sagt før!" :) ganske greit å være borte fra ting så lenge, for da ser du det positive i alt etterpå... tilogmed suldalsdialekta! (haha, neida, den mente jeg ikke)
Åshild: Trur du eg hadde blitt ein bra suldøl? :)
Ådne: NEI, det hadde du ikkje!!! Du e ein typisk Saudabu!!!!
Vet ikke om det var bra eller dårlig, men jeg bør tåle en del etter alt det stygge jeg har sagt til han :) Men det var jysla kjekt. Eller "va kje så gale detta her", som Ådne ville ha sagt det.

søndag 25. januar 2009

Valgets kvaler # 2

Det tristeste med å ha det bra over lang tid, er at det må på en eller annen måte gå nedover igjen. Når du har det bra, måtte du kanskje ha gjort noe kjipt for å oppnå det. Nesten som forje helg, da jeg valgte å konkurrere i cheerleading i stedet for å kjøre gjennom landet på tvers med vertsfamilien min. Det var på alle måter verdt det, men det valget kunne jeg jo ha vært uten. Jeg kan ikke alltid ha det feilfritt, og det regner jeg ikke med heller. Jeg er så heldig som vant statmesterskapet i cheerleading, men uheldigvis sa det stopp her. Neste mesterskap som er i California er i slutten av februar og akkurat da befinner jeg meg under en palme i Hawaii.

Cheerkonkurranse i California vs Ferie på Hawaii


For en måned siden spøkte vi om at Hawaii og Californiakonkurransen kunne være på samme dag, men det var så sykt at jeg ikke tørte å tenke på det en gang. Det er greit at det skjer en gang, men to ganger var litt å ta i. Hvordan kan det skje to ganger på rad? 2 av 4 ting jeg ville dette året har skjedd på samme dag. Uflaks, sa Severin Suveren. (Var det en reklame eller noe?)

Overskriften passet vel heller dårlig, for jeg har egentlig ikke tenkt "hva skal jeg velge?". For jeg tror jeg kan sette cheerleading til side med god samvittighet - jeg er state champion, så jeg kan gi meg på topp og er veldig fornøyd med hva jeg har oppnådd på den sportslige fronten her i USA! Hehe :) ALOHA HAWAII!

So thats life. Jeg får ta det som en mann, som jeg mest sannsynlig hadde sagt til noen andre hvis det hadde skjedd med de. Er bare litt kjipt å tenke på hvor lite sjanse det er for at sånn egentlig skjer på skikkelig. Nå har jeg jo ikke uflaks som at huset mitt brant eller noe mer alvorlig, så jeg får være glad for det :)

lørdag 24. januar 2009

countdowns

Jeg har vært her i 170 dager og
det er 133 dager til jeg kommer hjem.
Når jeg kommer hjem vil jeg spise vafler, pinnekjøtt og grandis
og leke med vennene mine.
Om 194 dager blir jeg 18,
selvom det egentlig ikke er så stort.
Så vet dere det.



Tida går så fort!
Ikke gå så fort da :)

Idag har jeg vært litt ukul og gått på tivoli selvom jeg var syk og hadde egentlig en basketballkamp å heie på. Aldri likt verken tivoli eller karuseller, men de som gikk rundt og rundt oppe i lufta var helt greie. Hvor en plass jeg går er det band som spiller gamle coverlåter og jeg blir helt forelska hver ganger jeg hører Johnny Be Good, Sweet Home Alabama og Johnny Cash! Det er så kos :)

fredag 23. januar 2009

jeg er visst syk... igjen.

Jeg er litt syk for tiden, eller det vil si at jeg er mer syk i USA enn det jeg var hjemme. Igår ble det ganske dramatisk da det var rett før at sykebilen kom, men heldigvis ble det bedre. :)

Det begynte med at jeg kom på skolen og jeg hadde problemer med å se + hodeverk. Så sykesøstera på skolen trodde jeg var gal og tok meg ikke helt seriøst da jeg sprang inn og sa at jeg ikke kunne se. Jeg var litt redd da, ja. Hun lot meg være alene i kanskje en halvtime og da hun kom tilbake hadde jeg pusteproblemer, snakkeproblemer(klarte ikke få frem et ord) og alt rundt meg gikk på skyer. Det første hun gjorde da var å ringe Juliane for å spør om jeg hadde gått på dop ! TA MEG SERIØST DA. Ble litt verre etter noen minutter, så da kom to rådgivere + en lege, og de tok meg seriøst, noe som jeg egentlig ikke forstod at de kunne forsåvidt. Jeg klarte ikke snakke og klarte ikke få med meg hva de spurte om, så de foreslo jeg kunne skrive det ner(de trodde vel kanskje jeg saug i engelsk), men funket ikke det heller. De skjekket blodtrykket og det var da de fant ut at noe var feil. Det flaueste var da Pete og Darlene kom og de ble ganske bekymra for jeg var ganske vekke. "What date is it, Ashild?", sa Pete, mens han hadde ei lommelykt foran øynene mine. Den var lett trodde jeg, alle rundt meg hadde troa på meg, men jeg presterte i å si "56..noo, 57!!" Frustrerende.. jeg visste det jo. Så jeg kjørte hjem og fikk sove ut noen timer og ble kjempeglad da jeg våknet og merket jeg kunne snakke igjen, men den fryktilige hodepinen var der forsatt.

Jeg vet enda ikke hvorfor jeg har/hadde så høyt blodtrykk, men Pete trodde det var pga stress eller bare det at jeg var så langt vekke hjemmefra. Merkelig, jeg har jo trodd jeg har hatt det bra. Var i alle fall litt skummelt, men så ble det jo bedre etterhvert. Tok meg fri fra skolen idag bare for å slappe av og bli bedre igjen, så får man håpe det ikke skjer flere ganger for det vil jeg ikke hva noe av.


Jeg lærte AShlee norsk for ei stund siden, og hun overrasket meg med ferdighetene sine igår da det gjaldt! hehe. + at det var herlig å våkne opp til mange SMS-er fra folk som brydde seg om den oppmerksomhetssyke nordmennen deres!

torsdag 22. januar 2009

godagen :)

Jeg merker at det er digg å være travel her. Selvom jeg skrev sist i forje uke om hvor fælt jeg hadde det fordi jeg var såå sliten, var det likevel bra! Det føles bra å ha noe å gjøre hele tiden og da går tiden så mye fortere. Vet ikke om det er bra eller dårlig, men siden tiden går fort, betyr det jo at jeg har det bra.

Men hva skjer nå? Frem til nå har jeg trent 3-4 timer hver dag og alt jeg hørte og tenkte var cheer, cheer, cheer. Blitt så mye cheerleading at den dårligste danseren i hele Arizona(Åsill), kunne danst for hele verden for nå har hun gjort det så mange ganger at hun har selvtillit til tusen(kanskje ikke helt sant.) Når vi først er innpå det, jeg klarer ikke telle til 9 på engelsk, siden cheertellingene slutter etter 8 - det er fysisk umulig, lover. Det verste er at hele laget er forsatt helt gira. Rett etter konkurransen satt vi oss i bussen å hørte musikken og ropte ropet til bussjåføren sa det var nok. Derfor er det skuff hver gang den samme meldingen kommer "NO PRACTICE TODAY, GIRLS! HAVE FUN, EAT HEALTHY". Hva skal jeg gjøre nå? Det er så kjipt å ha noe å glede seg til for flere uker, jobbe seg frem til det, vinne(ikke fullt så kjipt), og så er plutselig alt over. Tilbake til vanlige hverdager som egentlig bare består av skole. Jeg vil trene :D

Heldigvis har jeg mer å glede meg til. Nå er det rett før jeg spør meg selv om hvordan jeg kan glede meg til ting som ikke inneholder cheer! haha, jeg tror denne pausen vil være bra for meg. Det første som skjer :
HAWAII - 25.februar til 3.mars . Great success.

tirsdag 20. januar 2009

They say I'm a dreamer, but I'm not the only one...

Når jeg tenker meg om så tror jeg at alle de fantastiske amerikanske feelgoodfilmene hjalp meg med å reise til USA. Hadde jeg visst at filmene var fra Russland, hadde jeg vel vurdert å reist der. Sier litt hvor mye det påvirker meg/oss, for jeg vet at det ikke er bare meg som ble fristet av alle de koselige overdrevet highschoolfilmene der alt ble bra til slutt. Jeg har vel egentlig hele tiden visst at USA ikke er sånn, spesielt etter jeg så Michael Moore-filmene, men det lille håpet om et typisk highschooldrømmeår har vel vært der. Dette er ikke et innlegg om hvor usant dette er, for jeg ble aldri skuffet, men nettopp hvor mye de teite og urealistiske filmene påvirker livet mitt.

Jeg tror ikke det er noe sunt for meg å se typisk happyendingfilmer der alt er perfekt. Der prinsen og prinsessa levde lykkelig for resten av livet og at den rike footballspilleren faller for den fattige og "stygge" nerden. Jeg har aldri stresset noe med det som skjer idag, for jeg tror ikke det påvirker resten av livet mitt, på en måte. Jeg tror prinsen i eventyret kommer om noen år, og samtidig får jeg verdens beste jobb som jeg vil trivest i og har rett og slett livet alle kunne drømme om. Jeg har altså kjempestore forventninger til det som skjer senere, kanskje litt for store forhåpninger, og alt er bare fra hva jeg har lært fra tragiske historier som Askepott og One Tree Hill. Tror dere det som skjer i filmene kan skje på skikkelig? Jeg har alltid hatt litt for mye tro, som da gjør at jeg får alt for mye falske forhåpninger som fører til at jeg blir skuffa nokså ofte. "Ashild, sorry to disappoint you, but that doesnt happen in real life. That only happens in movies!!" Er det sant?

Hva kommer til å skje om et par år når jeg forstår at det bare skjer på film og i eventyr? Tipper jeg ender opp på Mixen som 50åring og forstår først da at ting jeg har gått og ventet på hele livet aldri egentlig kommer. Tror det hadde vært mye greiere generelt og være en realist i stedet for en drømmer. - du blir aldri skuffet og personene rundt deg overrasker deg positivt hele tiden.



hei, jeg heter Åshild og her har dere hele privatlivet mitt

En stor forskjell på nordmenn og amerikanere er at amerikanere er utrolig åpne om alt. Ting som jeg vanligvis synes er ganske så tabu er helt vanlig å snakke om her borte. Ikke bare er det vanlig, men folk du aldri har snakt med kan finne på å spørre deg om sexlivet ditt eller rett og slett hvor mange ganger du fiser til dagen. Ikke et problem med det, men kanskje litt uvant i begynnelsen. Kan tro jeg lurte første gangen jeg ble spurt om sånne ting. "Æhh.. " ble godt brukt første cheertrening der vi satt i ring og de kunne spørre meg om alt de kom på. Hjemme i Norge pleier man for eksempel å spør hvor du kommer fra eller hva du jobber med, når man møtes for første gang, men her kan det være ; "Hallo du.. jomfru eller?". Eller jeg som nordmann er ikke vant med å fortelle hele klassen hva jeg gjorde på do og jeg trivest egentlig best med å holde det for meg selv. Amerikanere liker å snakke om alt, rett og slett alt, og ingenting er for flaut å snakke om. Så hvis dere tar dere en tur til USA, forvent å svare på mange private spørsmål som du egentlig ikke vil snakke om offentlig. Og ikke bli sur hvis jeg kommer tilbake til Norge og snakker om ting du egentlig ikke vil høre om - I blame it on America, as always.

mandag 19. januar 2009

kunne ikke hatt en bedre helg :)

Siden dette er den beste helga jeg noen gang har hatt, vil jeg skrive litt mer enn bare selve konkurransen. Var ikke bare det at vi vant som gjorde den så bra, men en helg med alle de beste USA-vennene mine slår alltid an.




This is how we do it. Typisk Copa Cheer. Skal det være så skal det være, liksom. Alt skal være 100% og man skal komme med stil. Vi fikk i alle fall masse oppmerksomhet på bilturen!

Hadde trening i Chandler der vi gikk gjennom showet to ganger og vi gjorde det perfekt begge gangene, så vi tok liksågodt turen videre til Prescott Valley for vi hadde ikke mer og jobbe med. På veien stoppet vi på Subway for å få i oss noe fettete mat og det var her alt det morsomme startet. Alle var i et supert humør så vi lo og hadde det kjekt hele tiden. Etterpå gikk vi ut på gresset og stuntet og vi har vel aldri stuntet så bra før? morsomt det der - stunting er vel 70% psykisk.


Korrie & Ashley på subway :)


Haha :)






Nic! (og Bowen) En av trenerene våres som vi har blitt megaglad i :) Hva skulle vi ha gjort uten han?

God stemning :) Kjørte videre for to timer og busskos er alltid kos. Roping på bussen og tar helt av. Leker som "truth or dare" og "id never" er standard, men funker jo ikke.. amerikanerene har jo seriøst gjort alt.

Kom på hotellet der jeg delte rom med Desi, Diamond og Ashley. Halve laget samlet seg på rommet våres og vi fyrte opp med musikk mens vi fikset hår :) Koselig. Manglet bare horiskoplesing og putekrig, så hadde vi vært litt mer jentete.





La oss i 12tiden og jeg måtte dele seng med jentene som da førte til at jeg ble kald og teppeløs. haha. freakin' Desi :p


Ashleigh og Åshild under frokosten :)


Markering&konsentrasjon på hotellrom et par timer før


Marilyn og Åshild

... Så vant vi.

Noe av det beste med å vinne er det å feire. Spesielt den følelsen når du kommer ut og alle venner og familie står og venter og sier de var stolte over deg(ojee). Alle hadde med seg flere familiemedlemmer og venner, mens alle folka mine var enten i Norge eller Washington, så da var Åshild heeelt alene...
Eller ikke ! Herregud, folk er så herlige og det gjør meg så glad at folk jeg ikke kjenner er såpass snille. Alle mødrene til cheerleaderne er helt supre og spesielt Marilyn sin mor; hun kommer bort til meg og sier hun har noe til meg. Hun hadde kjøpt bildet fotografen tok rett etter vi vant og hadde med ramme og alt(som var dyrt), fordi "you dont have anyone that can buy those stuff for you, so I figured I could be your mum today". Så utrolig herligt gjort. Det gjorde meg helt emosjonell! Hehe


Jeg er skjult bak Mikaylas arm ;p


Happy Coach Shay! :0




Seniorene + coach Nic

Etter mer kos kjørte 8 av oss hjem igjen med bussen. Stoppet i "the middle of nowhere" for å vaske bussen for vindusmaling og det var ikke så lett som vi trodde.. haha, brukte 5 minutt på hver bokstav. Aldri mer!! Men kjekt var det i alle fall! haha ;D Å kjøre buss er faktisk noe det kjekkeste jeg vet , seriøst. Det er sosialt, er er komfertabelt(skolebussetene er gode + man har bedre plass) og man har god tid til å tenke/høre på musikk.


Ble med Ashley hjem og overnattet hos henne selvom begge to var dautrøtte. Kjørte til Keymart og fant oss i avisen som var noen dager gammel. Intervju av meg og bilder av henne ! :)

Rascall Flatts - Stand !
Copa Cheer Teamsong <3


tenk så mye jeg får oppleve!
er ikke hver dag du får oppleve å vinne et state championsship.
Imorgen skal jeg være med cheerleaderne og lage plakater for skolen til tirsdag. Er ikke skole imorgen pga Martin luther king memorial day, så på tirsdag skal skolen være fylt med copa cheer-plakater! :D

søndag 18. januar 2009

We are the champions, my friend.

Herregud, vi vant. Vi er best i staten.



Det har ikke gått opp for oss enda. Gått et døgn siden vi fant ut at vi er BEST, men det er nesten litt for godt til å være sant. Alle håpte jo at det skulle skje, men etter vi gjorde rutina, hadde jeg seriøst ingen håp igjen. Jeg er den største pesimisten i verden, det er jeg sikker på.

Vi gikk på matta klokken 10.56 og minuttene før er alltid heelt forferdelige. Tenker liksom "hvorfor gidder vi dette?! Cheerleading suger!!", nervøsiteten tar helt over liksom. Det blir alltid litt verre når vi ser de andre lagene varme opp, de var jo sjitgode og alle var helt sikre på at de var bedre enn oss. Der røyk førsteplassen, liksom. Så da bestemte vi oss for å ikke tenke så mye over det, "party on the floor", var noe som vi sa over og over igjen før vi gikk utpå matta. I denne sporten lærer du at det viktigste er å ha det gøy, for det viser igjen på resultatene.



Det å være utpå matta er som alltid kjempegøy, spesielt når halve Maricopa hadde tatt seg turen til nordArizona bare for å se på oss. Jeg skrev det etter qualifiers også, men skriver det igjen.. Du blir så gira når folk jubler som bare det og roper tilbake når vi cheerer. Det reddet oss.. IGJEN. Ekstra gøy var det også, når spotterne heiet på oss, så når vi stuntet stod de bak og pumpet oss skikkelig opp, og fikk oss til å slappe av. Selfølgelig gikk ikke alt bra.. det kan aldri gå helt bra. Siste pyramide gikk ikke helt opp, sånn så sist, selvom det det gikk bedre enn sist. Ganske typisk at den stuntegruppa som alltid får det perfekt, faller når det gjelder. Det skjedde nå. All håp var ute, selvom vi var rimelig fornøyde med innsatsen. Litt grining her og der, men så ble alle positive igjen, heldigvis.

Premieutdelingen var vel cirka en time senere og den var vel ganske care i mine øyne. Alle var så trøtte og med tanke på at vi var sikre på at vi kom på 5 eller 4.plass var vi ikke så gira i å høre alt. Alle 3A showcheer måtte utpå matta og da fikk vi høre resultatene. Jeg brukte tida på å se på publikum, eller bare tanken på hva vi kunne gjøre etterpå. Ingen nervøsitet i det hele tatt. Vi fant ut at vi ikke kom på 5.plass og alle ble glade. 4.plassen gikk også til noen andre, som da ville si at vi fikk 3.plass eller bedre noe vi synes var helt FANTASTISK. Da vi fant ut at 2.plassen kunne vær vår var det for godt til å være sant. Ingen reagerte noe særlig. SÅÅ; 1.plass går til Maricopa. Alle trodde det var noe feil, så ingen jublet særlig. Vi stod der i cirka 10 sekunder og bare så rart på hverandre, før copafansen jublet oss frem og cheerpresidenten sa at vi måtte komme å få medalje. Først da gikk det opp for oss at vi vant. Herregud, så deilig det var.

Er nok den beste følelsen jeg har hatt i mitt liv, men hadde vel vært bedre om vi hadde forstått hva som skjedde. Alle grein og var typisk jentete, og Florence kom bort å ga oss klem og gratulerte oss på en typisk cheerleader-stil.. FAKE. Grunnen for at jeg er så pesimistisk til cheer her borte er fordi jeg er vant til å være med på et FANTASTISK bra stunteteam; Wapz. Wapz er 100 ganger bedre enn Copa når det gjelder stunt, så jeg har alltid hatt et inntrykk om at vi ikke er gode nok. Men nå har jeg lært at stunt er bare en liten del av det. Vi hadde det gøy og "festet" på matta og viste at vi ville vinne i tillegg til at alt var reint og fint.. Det var det som hjalp oss!




Så hva skjer nå?
Dette er det beste, skjønner dere, i tillegg til å si at vi er best, liksom. Vi skal til en annen konkurranse i mars/april, men vi vet ikke helt hvilken konkurranse det blir enda. Den er enten i HOLLYWOOD, SAN DIEGO(Disney land) eller en plass i Arizona(...). Alle vil til Hollywood så vi prøver å få coach til å ta oss med der, men det er ikke like lett. Er nok best for oss sportslig, om vi holder oss i Arizona, her har vi best sjanse, men alle vil jo til California. De liker å bruke "tenk så kjekt det hadde vært for Åshild siden hun er utvekslingsstudent, Hollywood er jo det perfekte for hun da". Haha. Så nå må vi bare spare opp penger og vaske mange biler(carwash er svaret på dugnad), så kan vi ta oss en roadtrip til Hollywood i begynnelsen av april. Nesten for godt til å være sant.

Dette har vært en av de beste helgene i mitt liv, og jeg skriver mer om selve helgen senere :)




Stuntene var vel ikke akkurat de beste, men både dans, rop og spirit var rimelig bra, vil jeg si :D

fredag 16. januar 2009

JEG REISER TIL STATE CHAMPIONSSHIP IMORGEN

Hadde våres siste trening før mesterskapet og jeg vil si vi er ganske så klare. Forskjellen på denne rutinen og den forje er at dansen er mye bedre, ting er mer reint generelt, vi har 4 stuntegrupper i stedet for 3 og pyramiden er bedre. Det vil si at alt er mye mer slitsomt også, noe som saug litt idag da vi gjorde showet mange ganger etter hverandre. Men alt i alt er jeg skikkelig "pumped" og gleder meg stort til imorgen.

Først skal vi kjøre opp til Chandler for å ha en generalprøve i allstarshallen. Så stikker vi å spiser på subway(fastfood u know <3),så kjører vi til Prescott Valley der det er både snø og trær! Her vil vi ligge på et fint hotell, der jeg skal dele rom med Desi og Ashley B som da vil si at jeg sovner kanskje rundt 4. På kvelden skal vi spise pizza og fikse hår. Koselig :)



Så da klokken nærmer seg 6 der hjemme, kryss fingrer og tær for at vi gjør det bra!
For å gjør det litt komplisert kan jeg skrive ned hva dere skal "ønske":
1. Vi har en rutine uten fall
2. Vi slår Florence (!!!)
3. Vi slår Blueridge
4. Rutinen er rein
5. VI VINNER
Dette er MYE større enn qualifiers, men jeg prøver å ikke ha noen forventninger, selvom alle har troa på gull. Det hadde vært ubeskrivelig, men tørr ikke tenke på det.

Nick(trener/Arizona Allstars captain) etter han så oss fullføre showet for første gang: Wow. If you're not winning, I'm gonna kill the judges.

Copa Power !

torsdag 15. januar 2009

give me some sleep

Klageinnlegg på gang.

Hvordan vet du om du er utbrent? Jeg er utbrent, tror jeg, eller jeg liker i alle fall å tro det bare for å overdramatisere litt. Jeg har ikke sovet på lenge og når jeg først sover er det fra halv 12 til klokken halv 6, noe som er lite med tanke på at jeg trener 3 timer til dagen og er nesten aldri hjemme utenom. Treningen går som regel i tennis, løping, styrke, dansing og stunting så jeg er utslitt hver eneste dag, som også har resultetert i senebetennelse, utrolig mange blåveiser, vond skulder og forslått lår. Ja, det er synd på meg. Heldigvis er jeg ikke alene.. Både jeg, Ashlee og Korrie hadde en liten overtrøtthetslunsj idag, der humoren var litt tvilsom, men på topp. Ganske sikker på at dette går utover skolearbeidet med tanke på at jeg sovner i hver klassetime, som forresten er noe av det flaueste jeg veit. Neste fredag kan jeg sove skikkelig igjen og jeg ser frem til det.



Føler meg som Seth i The O.C
QT-frappuchino(?) is my only friend.

Jeg bor en annen familie denna uka og det går fint. Hadde vel vært kjekkere å bo hos ei venninne, men så har dette vært planlagt lenge, så da bare ble det sånn. Ganske greit, for nå får jeg sett hvordan det hadde vært om jeg hadde byttet familie siden denne familien har også vært en vertsfamilie. Jeg trivest her, er bare slitsomt å ikke ha et rom å "forholde" seg til, for nå ligger jeg på sofaen og må være sosial hele tiden etter lange treninger og skoledager.

Jeg savner Juliane allerede, haha, morsomt at jeg har blitt så avhengig av henne. Hvordan skal det bli når jeg kommer hjem? Heldigvis snakte jeg med hun idag;
Åshild: How was southern California? Im sooo jealous.
Juliane: It was AWESOME! lights everywhere, just like in the movies, and everything was so beautiful.
Åshild? Really? :(
Juliane: Haha, no.
Yees, bra valg Åshild!

3 dager til STATE og 2 dager til jeg reiser på hotell med jentene. Skal til Prescott Valley, som er nord i Arizona(vil jeg tro), i alle fall såpass nord at det er god sjanse for snø! :)

quote of the day:
Mikayla: ASHILD, i totally want you see you in a fight! You would have kicked the other bitch's ass.
Haha, dagens. Jeg pleidde å være verdens største pingle.. Hva har skjedd? :s

tirsdag 13. januar 2009

"you're such a cheerleader"

Det verste noen kan kalle meg er "cheerleader" .Da mener jeg cheerleader som et skjellsord, ikke bare fakta. Selfølgelig, finnes jo verre skjellsord, men det er heldigvis ikke så ofte jeg blir kalt rasist eller hore for eksempel.

Dette kan skje flere ganger daglig i situasjoner som egentlig ikke betyr noe. For det som menes med cheerleader er dum, blond, slutty, agressiv, rett og slett veldig jentete og ei som bare tenker på seg selv. Det verste er at jeg faktisk er en amerikansk cheerleader, så det er ikke meningen at jeg skal reagere negativt om jeg blir kalt det, men det er den typiske sterotypen ødelegger alt. Og hva skjer med hvis jeg for eksempel er ærlig (uten å smile, men er langt i fra sur), i stedet for å nikke og smile til noe skikkelig teit, så er jeg ei "cheerleader med PMS-problemer som er sur for jeg ikke finner pompomsa mine", elns? JA, THATS IT.



Finnes det en verre type mennesker en de amerikanske cheerleaderne?(stereotypen). Jo, kanskje nacister og rasister, eller lignende. Så cheerleaderne kommer på en god nummer 3. Falske, dumme, slutty og bitchy.. der har du det :)) Få vekk dømminga og sterotypen, så kanskje etter det godtar jeg å bli kalt cheerleader.

skjera?

så igår ridde jeg på Dancer (hesten) igjen, og Juliane sa at jeg så proffesjonell ut, så fornøyd med det. Haha :) Jeg får spørsmålet om hvordan det går på slangefronten flere ganger i uken, så tenkte jeg kunne svare på det også :) . Jeg vil tørr og påstå at jeg har blitt modigere - jeg tørr å gå tur i Maricopas største slangeområde, det er to slangebilder på rommet mitt og jeg har fått sove hver natt siden jeg møtte på en for et par måneder siden. Så da vet dere det, så jeg regner med at jeg er klar til å gå i norske fjell da jeg kommer tilbake til Norge :D

Familien reiser til Washington imorgen så jeg skal bo hos noen venner av familien som bor i nærheten. Holder for ørene hver gang familien snakker om alt de skal. Ta en tur innom Palm Springs, Los Angeles, San Fransisco osv. State competition bør virkelig bli verdt det.

Så jeg hadde cirka 2 minutt på å skrive dette. Har egentlig ikke tid, for jeg må pakke til den kommende uka :( Pakker jo mer for ei uke enn for et år! Har sikkert ikke tid til å skrive imorgen heller, for jeg har basketballkamp jeg må heie på.

Hej

søndag 11. januar 2009

USA-kos

skole er kos, men det er helg også. Det beste er det å kunne sove lenge og våkne opp til en typisk amerikansk frokost og resten av dagen består av chill, fint vær til å være ute i, film og litt mer chill. Når du står opp klokken halv seks på morningen hver dag, finner du ut hvor mye du setter pris på helg.
Det er både trist og morsomt at folk ikke visste at Juliane og jeg skal hjem igjen i juni. De vet at vi er utvekslingsstudenter, men av en eller annen grunn hadde de ikke fått med seg at vi skal hjem igjen, og at vi ikke skal bo her for resten av livet. Det har det blitt litt mye av i det siste, så jeg merker at folk bryr seg, så det er koselig. "Men dere kommer vel tilbake igjen ? Dere skal vel gå på college her?" Neei :( Er i en sånn bra periode nå. Har det kjempefint og merker at jeg har blitt nære til både venner, familie, plassen og AmeDika generelt. Dette halvåret kommer sikkert til å gå utrolig fort, siden jeg har det så bra og det er så masse som skjer. Har blitt litt som Julie, som har skikkelig angst for å reise hjem. Såå gale er det ikke, for Norge er jo nummer 1, men tenk på alt jeg vil savne i USA.


hvordan skal jeg klare meg uten alle ashleyene mine som får meg til å smile hver dag for eksempel? :-)
haha, er enda 5 måneder til da.
Morgendagen blir mer kos. Legg merke til alle gangene jeg skriver "kos" eller "koselig", forresten, nettopp fordi alt er kos. Skal være sammen med Patrick, Juliane og Chandler. De hadde visst lagt planer for oss for hele dagen, så får vi se imorgen hva de går utpå. Regner med det blir hesteridning på ranchen til Patrick(noe som jeg ikke vil for det begynner å nerme seg vår og da er det slanger der), gå på kino eller chill hos Chandler .. fårsjao.

Snakkes !

fredag 9. januar 2009

ellers da?

Det verste med å ha gym i to semester på rad, når det egentlig bare er et semesterfag er at du blir den personen som må vise alt frem. Coach Branshik tror jo da at jeg vet alle reglene og kan alt perfekt siden jeg har gjort alt før. Dette resulterer i at jeg må være et eksempel for hver gang vi prøver nye ting, uansett hvor mye jeg driter meg ut. Idag hadde jeg og Branshik en tennismatch for cirka 50 personer for å vise hvordan det er, eller bare hvordan det ikke skulle være.
Det er like morsomt hver eneste gang noen nye kommer i engelskklassen min. Greit, jeg har bodd i USA i 5 måneder nå og begynner å prate bortimot amerikansk, men det å lese amerikansk er noe annet. Hver engelsktime har vi høytlesning og når det er noen nye i klassen som ikke vet at Juliane og jeg er utvekslingsstudenter fra Skandinavia blir det jo ekstra morsomt. Stygge blikk blir til stygge svar. "Where are you from?" - "Arizona... where are YOU from?" :) Flaue uttrykk på de hver gang ! Men sannheten får de alltid etterpå. "Norway? NO WAY!!" way !

Så cheer er ganske intenst for tiden, selvom det går bra. Alle stresser og styrer på, så er rimelig lei, men etter qualifiers vet jeg at det er verdt alt stresset, selvom det suger. Men sjjowet går kjempebra, så er klar for gull, egentlig. Etter konkurransen tenkte jeg å gå på tryouts for softball, altså baseball for jenter, cirka.


Shorties + meg stunter :)
Har jeg åpen munn for jeg konsentrerer meg eller for jeg er glad?
Godt spørsmål.

Visste du at..Åsillting

  • Jeg vil bli noe innen film. Finne soundtracks til kjente TV-serier f.eks hadde vært noe!

  • Men siden jeg skal bo i Sauda, blir det et A4-liv i stedet for
  • Jeg nyser på den samme plassen(1 kvadratmeter mens jeg går forbi) hver dag.

  • Jeg liker ikke å se filmer der man må tenke/konsentrere seg. Da blir det ikke kjekt.
  • Er for flink til å huske bursdager jeg ikke burde kunne

  • Blir sjeldent forelsket, er for kresen

  • Yndlingsretten min pleidde å være blodpudding . Ew

  • Jeg har aldri overnattet hos bestevenninna mi jeg har vært med cirka hver dag i 10 år. Haha

  • Har hatt de verste humørsvingningene det går an å ha i år.

  • Jeg banner&gir klemmer mye mer her i USA enn det jeg gjorde hjemme. "Shit" blir jo sett på som banning her , forresten.

  • Jeg er avhengig av å skrive så og si hele tiden, selvom norsk er det faget jeg er dårligst i

  • Jeg hater rødfarge. Mest på grunn av filmen "villmark", som er den skumleste jeg har sett
  • Jeg savner de norske dialektene ! haha, der var herlig å sette på "united" der jeg fikk høre en god vestlandsdialekt igjen

    Det var liksom det om meg da. Men her kom noe generelt stuff jeg kom på etter.
  • En av de fineste guttene på skolen våres heter Lucas Scott. Og student counsil presidenten heter Davis til etternavn. Nett som i One Tree Hill. Kjempestilig.
  • Folk tar ikke av merkelappen etter de har kjøpt klærne
  • Det er veldig vanlig med navn med 2 bokstaver, spesielt med J i. RJ, AJ, JJ, DJ, CJ. Det er så utrolig mange
  • Det er 6 sikkerhetsvakter på skolen i tillegg til politi hver dag
  • Ingen kommer fra Arizona eller Maricopa. "Alle" er fra andre byer eller stater :S

torsdag 8. januar 2009

bursdagsbarn

Det er så sykt å tenke på at jenta jeg har vært med så og si hver dag siden vi var 6, har blitt 18 år og voksen. Stina er den jeg har mest minner med. Selvom det går som regel i filmkos og snakking er det alltid god stemning. Jeg savner hun som får meg til å le meg halvt i hjel hver dag av de sarkastiske kommentarene hennes og ikke minst det å ha ei jeg kjenner ut og inn. Det er ikke det samme livet uten hun, men jeg er ganske så sikker på vi holder sammen veldig lenge. Sommeren 09 skal bli en fantastisk sommer, med alle de bra planene våre. Stina; Gratulerer med 18årsdagen og kos deg.<3
ILU.

onsdag 7. januar 2009

Back on school

Så det å være tilbake på skolen er prette awesome, som jeg ville ha sagt det på godt amerikansk. Jeg liker skolen her og det er ingenting å grue seg til! Hjemme kan det være flere fag som er utrolig kjedelige, men her er det bare kjekke fag. En ting som gjør det kjekt er at det er jo forskjellige folk hver time, så hver time er liksom veldig annerledes. Lika d ! Både igår og idag lo&smilte jeg gjennom hele dagen :) god stemning

Har også byttet et fag: Government fra Film studies, siden det bare var et semesterfag, så nå blir det mye film på meg i fremtiden.. Alt fra Charlie Chaplin(?) til Titanic og analyse etterpå. Gym er også et semesterfag, men jeg klarte ikke forlate Branshik, så da ble det gym et semester til! Favorittlærer og basketballtrener !Heldigvis kom Mikayla og Angie, så nå er jeg ikke den eneste jenta lengre, og det første de sa var ; "Hvordan har du holdt ut, Ashild?" Veldig godt spørsmål, for guttene der er veldig frempå for å si det sånn. Alt de sier er upassende og de har skremt meg fler enn en gang!

Cheerleading går utrolig bra for tiden! Eller mest idag, da vi gikk igjennom hele showet som er faktisk ti ganger bedre enn qualifiers, så det blir spennende. Jeg er faktisk en av de 3 stk som lager showet ! Ikke dans og rop da, men stunting . Har blitt mye bedre til å koreografere i alle fall, så kan jeg forhåpentligvis ta med meg når jeg kommer hjem til gode gamle Wapz <3>kos :) Så vant vi begge kamper, så Maricopa er awesome i basket.

Så dagene går supert for tiden og etter et halvt år har jeg endelig blitt flink til å lære navn!!! Jeg trodde jeg var flink til det før hjem kom hit, men har ikke telling på hvor mange ganger jeg har latet som jeg kjente de når jeg egentlig ikke visste hvem de var/het. Men nå er det forandret, i følge andre i alle fall.
Spencer: Do you freakin know everyone!? You know more names than me, and I have lived here my whole life! Good job, Norway! :)
haha, ojee.

Håper dere har det bra hjemme og nyter kulden. Her kommer nemlig varmen igjen!

mandag 5. januar 2009

State championsship vs roadtrip til Washington

Som jeg skrev tidligere måtte jeg ta verdens _morsomste_ valg for noen uker siden. Familien hadde planlagt å kjøre til Washington for å være med i et bryllup og på veien skulle vi kjøre gjennom alle de kjente plassene som San Diego, Los Angeles, San Fransisco, Seattle og så videre. Altså California, Oregon og Washington. På cheerkonkurransen i november fant jeg også ut at state championsship var på samme dag som bryllupet, så jeg måtte velge. Hvorfor må kjekke ting skje på likt? Ja, jeg kom frem til å være en idrettsuttøver fremfor en turist(det høres bedre ut).. Det er jo ikke hver dag du opplever å være med i et state championsship, som vi ja, kvalifiserte&jobbet oss til. Dette er allikevel utvekslingssåret mitt, og det er vel meningen jeg skal se USA. Se forresten på de andre utvekslingsbloggene, de har jo vært overalt eller skal overalt. Jeg har det vel ikke sånn, jeg har holdt meg her i Arizona, men betyr det at utvekslingsåret ikke er godt nok?



Så hvorfor cheerkonkurranse fremfor roadtrip med familien? Se for deg at du har trent til noe hver eneste dag i flere måneder. Du har både ledd og grått sammen med laget og det har ikke vært mangel på følelser! haha. Så kommer du til konkurransen og screwer skikkelig opp og alle forhåpningene du hadde gikk i vasken. Du trodde egentlig du kunne vinne, men så forteller treneren deg at det var over så all håp er borte. Så etter de to mest smertefulle timene i livet ditt forteller speakeren at du var god nok og at du er kvalifisert ! ALLE de timene med trening var så verdt det. Da går humøret fra bånn til ubeskrivelig, du kommer tettere til laget ditt og blir enda mer gira ! Sånn hadde vi det. En av de beste følelsene jeg har hatt og jeg kunne aldri ha forlatt laget der og da. For hadde jeg sagt at jeg ikke kunne blitt med, måtte showet blitt veldig forenklet siden vi er avhengig av alle sammen.En for alle, alle for en vett duu. For det var nemlig det beste øyeblikket jeg har hatt som en utvekslingsstudent og det håper jeg på å oppleve igjen. Tenk om jeg hadde reist til Washington og laget hadde vunnet? Hadde aldri tilgitt meg selv :p


Jeg tror ikke reisingen betyr så mye egentlig, det er i alle fall ikke det viktigste. Før var det nesten det eneste jeg tenkte på, men nå betyr det ikke så mye lengre. Selfølgelig, utrolig kjekt å reise plasser og se så mye av USA som mulig, men det er selve livet du har her som betyr noe. At du får gode venner som du kan holde kontakt med for resten av livet, eller få oppleve noe stort du aldri vil få oppleve igjen(state championsship), eller bare det å leve det typiske amerikanske livet så godt ut som mulig. Det å være en amerikaner for et år i stedet for å være en turist. Selfølgelig, jeg vil jo se alle plasser her jeg også og skulle ønske jeg kunne det. New York, California, Florida for eksempel er jo enda drømmene, men som sagt, det er ikke det viktigste. Det er egentlig bare en liten del av alt sammen :)


Siden vi er innpå mesterskapet. Virker som folk har tro på at vi kan vinne. Jeg vet ikke om det er fordi de er optimister eller realister, men hvis det går bra med showet har jeg troa jeg også selv om jeg ikke vet hvor gode de andre er. Bare sånn for å drømme litt; tenk om laget mitt kommer til nationals? Cheerkonkurranse for de beste i landet. Ikke så urealistisk som det høres ut som. Men så sier Pete noe som hadde vært typisk "what if nationals is on the same day as your Hawaii-trip?". Det hadde vært morsomt :))

søndag 4. januar 2009

Åshild. ikke "Åshild-i-USA."

Avogtil frister det å ta vekk "..i USA" sånn at det bare hadde vært en "Åshild"-blogg. Det hadde på mange måter vært mye lettere. Da kunne jeg ha skrevet om hva jeg ville og slippe å tenke på at både foreldre, annen familie, lærere og folk jeg ikke kjenner forventer å lese hva jeg lærer og gjør på her i USA. Nå blir det mer sånn "så gjorde jeg det, så det, blabla". Jeg har så lyst til å skrive ner alt sammen, men så må jeg tenke på at dette er internett og da er skummelt å legge ut alle tankene mine for hele verden. Dette er ikke den type blogg og vil vel ikke bli det heller. Bare litt ikveld, that's it!

De siste dagene har jeg vært den værste jentejenta med humørsvingninger til tusen. Det har egentlig lite med USA/hjemlengsel og gjøre, så det er på en måte bra, for da betyr det at jeg føler meg hjemme her.. på en måte. Det er rart å tenke på hvordan mange av oss lyger til oss selv, bare for å håpe på at ting vil bli mye lettere ved å fornekte ting. At vi sier vi ikke bryr oss og er ganske "care", men egentlig klarer vi ikke slutte å tenke på det. At vi lyger og sier vi har det kjempebra, for det er en eneste måten å skjule hvordan det virkelig er. Vi sier vi ikke bryr oss, men egentlig er det bare det helt det motsatte. Tenk så herlig det hadde vært å være såkalt "care" til alt; Komme over noen bare etter et par dager og er superklar til et nytt eventyr , ikke bry seg om folk/ting man ikke vil bry seg om og ikke bry seg om hva andre tenker!

Back to reality. Du vet forresten at du holder litt for mye kontakt med de hjemme når du begynner å forteller vennene dine sladder fra hjembyen. Jeg endet opp med å fortelle Stina ting som hadde skjedd i Sauda for tiden. Hadde jeg aldri trodd skulle skje. Jeg skylder på at det er fordi hun er i Vikedal og her er det ferie så jeg kjeder meg litt for mye. Flaut! Det er jo ikke meningen! Gi meg skole&trening.. NÅ!

Det var dagens/årets lille tenkeinnlegg and it felt awesome :) synes forresten innleggene blir mye mer seriøse når jeg skriver bokmål! er jo ikke meningen det heller, føler meg nesten som en helt annen person :S

lørdag 3. januar 2009

Happygirl lalala

jeg har det så bra :) Har bare smilt og kost meg i hele dag så begynnelsen på året var knall, selvom det bare har vært en helt vanlig dag. :)

Idag stod jeg opp i 10tiden og satt foran pcen en liten stund før jeg lagte frokost. Pete og Darlene var borte så jeg måtte sørge for at ungene gjorde det de skulle gjøre, og jeg blir flinkere for hver gang. Haha! Senere kjørte jeg, B-ro og Ariel til Chandler (cheer&tumbling gym) der vi møtte de andre jentene. Er jo nesten skummelt å trene for tiden, for hvis vi ikke gjør det perfekt, må vi trene kondisjon og styrke, og det er mildt sagt et helvette med treneren vår. Så idag måtte vi vise frem en dans vi lærte på tirsdag og den skulle være perfekt. Det kjipe med den er at det er masse "pop-ing og "rull-ing" = man må vær flink til å danse. Se for dere "hvorfor danse når du kan gå"-Åshild storkoste seg da. Men uansett, kjekt å trene igjen. Er så glad i de jentene :) Såå, kjørte jeg med Marilyn og Bowen hjem etter en tur på QT der jeg fikk vannmelonslushie og donuts. Folk begynner å legge merke til hvor usunn jeg er, men det er jo ferie! haha ;) Da jeg kom hjem fikk jeg en suuuperkos pakke hjemmefra så det gjorde humøret enda bedre :) Så var jeg på MSN en liten stund og pratet med Ida, og det er jo alltid kjekt :) Nå har jeg spist middag&spilt uno med familien så nå skal jeg se Notting Hill eller Harry Potter med djuliæn.

Gleder meg til: Skolen begynner igjen, Arizona State Championsship, en helg på hotell i Phoenix med cheerjentene, Hawaii ei uke i februar, Spring Break, Prom, andre kjekke ting som skjer denne våren ,og det å komme hjem, selfølgelig. Jeg skal gjøre så mye utav de siste 5 månedene som mulig! :)




Fant forresten ut at det er ekkelt billig å ta tattovering her borte. Pete og Darlene skal ta imorgen, så sa de at hvis jeg fikk lov, kunne jo jeg også ta. Jeg og Juliane fant ut at vi ville ta og var skikkelig ivrige da vi fant "kule" kinesiske tegn vi ville ha på kroppene våre.
Juliane: uh, youre not a tattooperson.
Ashild: thats true!
Så droppa jeg det. Det at ting er så billig kan blinde meg avogtil og det er morsomt, eller bare skummelt. Hvis noen selger en traktor til en billig pris kan jeg finne på å kjøpe den. Hva skal jeg meg en traktor? Ikke har jeg penger til å drive på sånn heller ;p Scares me.

fredag 2. januar 2009

Skolesavn

Siden jeg er en person så alltid må ha noe å gjør på, begynner jeg å savne å gå på skolen. Ferie er utrolig herlig de første dagene, men nå begynner det å bli litt.. kjedelig? Det er vel det samme om jeg er hjemme i Sauda eller her i USA, men her er det i alle fall mer planlegging. Jeg kan liksom ikke bare gå på byen sånn helt tilfeldig, finne noen venner og være med de. Jeg elsker å ha det travelt(i alle fall for en liten stund), så det blir godt å komme tilbake til den gamle timeplanen igjen. Stå opp klokken hal 6 for å rekke skolebussen og komme hjem i 7tiden etter en lang og slitsom cheerleadingtrening er noe jeg liker, faktisk!

De siste dagene har egentlig vært ganske rolige.

  • Jeg har spist på de fleste fastfoodplassene i byen og er mektig lei av alt som heter cheeseburgers, fries, McDonalds og alt annet som blir sett på som junkfood. Jeg må le da jeg var i himmelen da vi for en gangs skyld spiste på McDonalds, for nå er drømmen å spise ei hjemmelagd kjøttkake! Bra utvikling.
  • Jeg har vært på trening i allstarshallen i Chandler og vi har fått et nesten helt nytt show, og konkurransen er om 17 dager. Gikk ikke så bra vi hadde trodd. Det vi fikk utav treningen var ; "You have attitude, youre bad human beings, you should be more respectful .... " DRAMA.
  • Jeg har lest bøker som jeg fikk til jul(av meg selv) og sett Harry Potter-filmene. En dag skal jeg lese bøkene også.
  • Spist norsk sjokolade og sovet halve døgnet


Voldsomt mye lister for tiden, btw.



Man får ikke mer moro enn man lager sjæl!




torsdag 1. januar 2009

Nyttårsaften

2008 var et bra år egentlig. Jeg vil med hånden på hjerte si at det var ganske så vellykket. Jeg har hatt det gjennomsnittlig bra gjennom hele året og ingenting superkjipt har skjedd.

- Jeg meldte meg på utvekslingssår i USA
- Norgesmesterskap i cheerleading : en god 4.plass med mine bestejenter!
- Gjennomsnittlig bra år på Sauda VGS . Morsomme dager !
- Sommerferie som var kjempekos sammen med venner og familie
- USA & bursdag 6.august !!
- Ny plass, ny skole, nye folk, nytt ALT
- Nytt cheerleadinglag som gjør dagene 100 ganger kjekkere. Copa cheer! <3


Happy New Year! :)

Det som er litt morsomt å tenke på er at selv om jeg har vært i USA halve skoleåret, har jeg samtidig fått "nye" venner hjemmefra. Det er folk jeg først har blitt kjent med nå, når jeg egentlig har hatt de rundt meg hele tiden før. Ida for eksempel; har kjent hverandre siden barneskolen, men ikke før vi faktisk er utallige mange mil ifra hverandre vi begynte å snakke sånn skikkelig og hun har blitt ei av de jeg stoler på!(beregner MSN som snakking). Så når jeg kommer hjem igjen skal Ida og jeg bli venner :-D haha.

Dagen idag har vært ganske "ikkenyttår"-aktig, men det var helt greit. Jeg og Juliane pyntet oss selvom de andre gikk i helt vanlige hverdagsklær. Så såg vi film, spiste god mat, drev med sånn nyttårsting vi kaster på bakken osv. Er jo ikke raketter her borte og heller ikke så vanlig å gå på fest og drikke seg full. Så på kvelden tok jeg liksågodt frem gitaren og sang norske sanger (Bjørn Eidsvåg, Bare Egil Band, Postgirobygget, Vamp osv) foran vertssøsknene og fikk de til å tro at jeg var som Hannah Montana hjemme i Norge. "So why did you move here if youre like Hanna Montana?" , "just to get away from it.. its hard being a celebrity". Alt de tror på :)

La 2009 bli kjempebra!
Jeg har faktisk troa på at det året skal bli et av de beste årene til nå!