søndag 31. mai 2009

god dag!



Fin helg! Slappte av med familien igår før Korrie ringte og spurte om jeg ville komme over. Hang med hun, Shelby og JT hele dagen/kvelden så ble det til at jeg sov der. Chill ved svømmebassenget, prat, Casa Grande for å se "17 Again"(morsom film!) og bassenget igjen til langt utpå natt. :)
Begynte så smått og pakke idag, igjen. Vet ikke helt hvordan det skal gå egentlig. Hvordan skal jeg få plass til alt? Ble til at jeg måtte gi klær til vertssøster og venninna hennes for at jeg skulle få et lite håp om at jeg kan få med meg alt det viktige hjem. Får krysse fingrene for at det går.
Goodbye-get-together hos Korrie imorgen. Søta fikset alt uten at jeg visste om det. Folk er på ferie og på jobb, så det blir nok ikke så mange, men blir kos uansett ! :)
Idag har jeg bare vært hos Korrie, pakket, vært på walmart og hengt med Korinna og venninna hennes. Det beste med å bo hos denne familien er at det alltid er folk her, så jeg kjeder meg så og si aldri. Fikk 120 bilder fra walgreens idag også, så nå må jeg vel fikse scrap book -_- giddesjee

lørdag 30. mai 2009

Graduation






Ariel(ex-cheerkaptein) holdt en utrolig bra tale




Nasjonalsang


Caps! herlig tradisjon






For en fin kveld. Var som tatt ut fra film alt sammen, hver minste detalj. Seremonien var veldig fin, men ble også kjedelig i lengden. Veldig mange taler og de var veldig lange, og selfølgelig handlet jo alle om akkurat det samme. Når jeg er i sånne situasjoner liker jeg å sammenligne litt - russetalene i Norge er humoristiske og fine, her i USA er de sentimentale og dype. Liker begge versjoner, egentlig.

Etter kanskje to timer var alt over , time to say goodbye, igjen. Jeg hadde overgått meg selv og lagt noe kortgreier til mine kjære seniorjenter, Ashley og Desi så jeg måtte leite ekstremt for å finne de. Ble selfølgelig litt gråting igjen.. herlige jentene. Så ble det mange hadet-er iløpet av kvelden, men fant aldri de viktigste. Pete ringte og sa at han kom om ti minutter og jeg sprang rundt hele campus for å finne de jeg trengte. Stressa situasjon, hele kvelden min hadde blitt ødelagt om jeg ikke fikk si hadet til akkurat den personen. Så ringte Juliane og hun fant! dagen redda. haha, filmøyeblikk. Fikk også en basketballtskjorte av min kjære gym Coach! fint minne:)
Pete kom og rett før vi var klare til å gå i bilen sprang AJ forbi med sine legendariske ord "whats up foreigners?" - retorisk spørsmål som han sier hver morgen. Perfekt slutt på kvelden.
Ikke vær lei deg fordi det er slutt, smil fordi det skjedde.
Smil.

fredag 29. mai 2009

Soundtracks 08/09

Britney Spears - Circus
Utallige timer med dansing før State Championsship. Hver eneste gang jeg hører den sangen begynner jeg å danse State-dansen. Good times!

Abba - Does Your Mother Know?
Haha, hver eneste dag jeg spiste frokost med AJ og Juliane. Jeg og AJ hører og analyserer musikk for kult, mens Juliane ser på. Da vi ble leie av dype, depressive sanger, satt vi alltid på Does Your Mother Know, fordi sangen(gitaren) er ganske morsom i seg selv.

Akon - Dangerous
Sangen som jeg hata, men nå har jeg hørt den så mye at jeg liker den litt. Gode minner! Cirka hver eneste dag i skolebussen det første halvåret.

Kid Rock - All Summer Long
Hørte den først da vi fikset håret til State Championsship, og så neste gang da jeg var på Kid Rock konsert med Shelby og Korrie. Gooode minner med bestejentene !

Plain White T's - Hi There Delilah
Austin tok frem gitaren midt i kantina i lunsjen og sang Hi There Delilah til Ashley og meg. Haha, vi ble bittelitt sjarmert.

Thåström - Brev Till 10e Våningen
Hjemlengsel eller bare en dårlig dag og jeg måtte ta meg en tur for å klarne tankene. Alltid Thåström.

Taylor Swift - Love Story
God stemning! Den sangen vi alltid hørte på i bussen før og etter footballkamper uansett tap. 20 jenter som sang for full hals! Baby just say yes! haha.

Alle av Blink 182
Alle de "coole" guttene på skolen som tok med seg gitar hver dag og var sikre på at de kom til å bli kjent en dag. De forguder Blink 182 og spilte sangene sånn cirka hele tiden. Jeg hørte Blink 182 hver dramatime jeg hadde.

Britney Spears - Womanizer
Alle turene til All Stars-hallen der cheerleaderne kjørte. Womanizer hver eneste gang ! good times

Rascall Flatts - Stand
Dagen før Qualifiers og vi var sjitnervøse. Alle cheerleaderne setter seg utforbi hallen og Desi skrur på Stand og sier vi må høre nøye på teksten. Passet utrolig bra til hvordan forholdene var på treningene ;p Lagsang - one team, one dream.

Journey - Don't Stop Believin'
Først og fremst Chandler som sang den cirka hver engelsktime hele året. Så var den på rett før vi gikk utpå matta på Qualifiers og jeg begynte å få litt tro på oss og alle sang med. God stemning, igjen.

The Beatles - Hi Jude
1) Sangen som korpset spilte hver football og basketkamp.
2) Opprop(sang) i gymtimen hver eneste dag. Angie (The Rolling Stones-Angie), Jude (Beatles-Hi Jude) og Åshild (en selvoppdiktet hard rock sang av Branchik).

Mayday Parade - I'd Hate To Be You When You Find Out What This Song Is About
Åshild sin fjortisperiode der alt var bare galt og jeg deppa over alt og ingenting. Gode tider, les sarkasmen. Også Mikayla for det var hun som sendte meg alle mp-sangene.

Modest Mouse - Float On
SSR(lesing i begynnelsen av hver drama-time) med Issak. Fine tider

Ashter Roth - I Love College
Ingen spesiell grunn, bare etter all pratet om college det siste året, tenker jeg på denne sangen. Haha, bra bildet av college. + at dette er favorittsangen til alle freshmen som har fått øynene opp for dop og partej.

Katy Perry - I Kissed A Girl
Var over alt. Alle sang den, den var på radio, teksten var på tskjorter og så videre.

Nasjonalsangen, selfølgelig
Hver football og basketkamp! Høyre arm mot hjerte, venstre arm bak ryggen, høyre fot et steg frem og på tå. Cheerleaderne sin posisjon. GOD STEMNING! :D


edit: forhåndsskrevet

torsdag 28. mai 2009

Siste skoledag og middle school graduation

I hate this part right here.

Skikkelig dårlig stemning da jeg våknet idag. Siste dag på high school og siste dag sammen med flere av vennene mine. Skal være med noen av de før jeg reiser, men de andre måtte jeg si hadet til idag. Er liksom ikke bare som å skifte skole - high school er jo noe helt annet enn en annen type skole. Folk spør meg om hva jeg vil savne mest med USA: High School og været. Så aldri mer skolekamper, cheerleading, lunsjfighter, mange klassemuligheter, bell work, school spirit og sånn at vi skifter klasserom etter hver time. Jeg liker det sånn og jeg vil savne det!

Siste frokost med AJ!

Det var middle-school Graduation idag, så jeg ble skjekket ut av skolen klokken ni. Derfor gikk jeg til første time og var der til timen var over, så gikk jeg til History og sa hadet til mr. Toohey som også hadde sin siste dag idag. Han flytter til Costa Rica og jeg ble invitert over! yes
De siste ukene har vi ikke fått lov til å forlate klasserommet under noen omstendigheter. Hvis vi må på do, har vi de seks minuttene før timen begynner, hvis ikke må vi tisse i buksa. Herlig!Uansett, jeg skaffa meg et pass der det stod "important mission" så jeg gikk rundt på campus en god stund for å stikke innom noen av klasserommene for å si hadet til først og fremst lærere - resten har jeg utsatt til imorgen. Jeg tok de beste lærerene først, for da var jeg på mitt beste, haha. Ble litt bilder igjen, selfølgelig. Så da jeg kom til de to neste ble det ekstra trist og jeg nevnte at jeg ble skjekka ut nå og at jeg ville si hadet og flere spurte "Are you in trouble?". Nah, jeg skal bare hjem og jeg ser dere aldri igjen. Hæhæ, dramaqueen. Grin


Mr. Olson! Meget kul engelsklærer.


Coach og Åshild, igjen. Liker at jeg har så mange bilder av lærere, haha. Asslicker?


English-slakking.

Middle-School graduation. Veldig glad jeg fikk være med på det. Det er akkurat likt som på high school, uten at de har cap&gown og så er det vel ikke såå seriøst. Det å fullføre 8.klasse er vel ikke så spesielt egentlig, men her i USA gjør de mye utav alt sammen. Det var to elever som holdt tale og den ene gutten begynte å gråte og da begynte jo selfølgelig jeg også. Alle er jo så sentimentale her borte, og du vet; griner du, griner jeg. Så tok det kanskje tre kvarter og komme gjennom alle navnene. Hostsister Korinna skal bli freshmen neste år :) alt jeg har å si til det er good luck. Jeg er sikker på at freshmen-året er det vanskeligste året i livet til en amerikaner.

High School Graduation imorgen ! Kjempespent :)
Nå tar jeg meg en hvil før vi skal ut og spise med familien. Jeg har sommerferie!
Nesten som en russebil! :D

warum

Hvorfor er folk på ulike verdensdeler forskjellige? Hvorfor gleder alle seg til ferie egentlig? Sosial vs usosial, cirka. Hvorfor gidder folk og begynne å røyke når det er så ekkelt? Hvorfor kan ikke folk føle det samme som deg, når du vil det? Hvorfor kan ikke alle bare smile og være glade? Hvorfor skriver jeg blogg egentlig? haha. Hvorfor finner du alltid den personen rett før du må si hadet når du har vært rundt h*n hele tiden? Hvorfor kaller folk ungene sine for Champagne og Whisky? Hvorfor tror jeg det beste om alle og de skuffer alltid etterpå? Hvorfor er du emo når du er mer enn likegyldig? Hvorfor kan jeg sende tekstmeldinger, men ikke motta? Hvorfor uttaler vi Jorge som Horhei? Hvorfor snakker svarte folk så utrolig høyt? Hvorfor heter det Ola-bukser og ikke Gustav-bukser?

HVORFOR ER JEG HER? tulla, der gikk jeg over streken

Eksamen og sånn..

Tjenare :) Er endelig ferdig med eksamen! Ikke det at jeg har jobbet og stresset så mye med det, men er herlig å være ferdig. Jeg har jo nesten sommerferie. Det er snakk om cirka tre timer igjen, så blir neste skoledag i slutten av august. Det blir herlig! I fjor på denne tiden trengte jeg ferie så sykt og alt jeg gjorde var lekser, men nå er ferie bare helt okey. Dette året har jo nesten vært som et friår :)

Engelsk: Spørmål om alle bøkene/novellene vi har lest iløpet av dette semesteret. Takk gud for at det er svaralternativer på hver prøve. Jeg tippa på mesteparten av spørsmålene, men regner med det var godt nok.
American History: Spørsmål om alt som har skjedd fra cirka 1920 til 1970. Det gikk kjempefint, takket være en good "study guide" :)
American Film Studies: Analysering av Forrest Gump. Var bare fem spørsmål, men ble jo oppimot seks sider. Regner med at det gikk fint.
Acting: Innlevering av et stort prosjekt, fremføring og en stor prøve. Det gikk rimelig dårlig, men samtidig helt greit. Forventer ikke så mye.
Gym: Hadde den samme prøven forje semester så jeg tok det ikke så seriøst. Jeg surra helt sykt med avkryssinga på svaralternativene, så jeg måtte ta prøven på nytt de siste ti minuttene. Gikk helt greit tror jeg.




Haha, bildet som representerer de så sinnsykt bra! Siste lunsj sammen :( Korrie, Ashlee og Shelby

Angela og Åshild!

Imorgen er det skole til klokken halv 10 så skal jeg til Korinna sin middle school-graduation. Siste dag på MHS! :( Goodbye Maricopa High School.

tirsdag 26. mai 2009

...


Fra bloggen som Eirin, Stina og Hallvard har dedikert til meg

Dette tenker jeg på hver eneste dag. Tenk så rart hvis det kommet en pinlig stillhet når vi møtes igjen. Som om vi måtte bli kjent med hverandre på nytt og komme over den pinlige faktoren. Eller bare at vi finner ut at forandringene dette året er for store at vi vokser fra hverandre? hvis hvis hvis. Vi kjenner jo hverandre ut og inn, men er sikkert en del som har forandret seg, men sikkert ikke nok til å forandre noe, heldigvis. Jeg vet at jeg har forandret meg, men jeg vet ikke om det er til det bedre eller bare for mye.

NEI, screw that. Selv om jeg(vi) tenker at ting kanskje kommer til å bli forandret når vi møtes igjen, er (nok) sannheten at alt blir som før. Vi ler av det samme, vi snakker om det samme, vi er like gode venner som det vi var før. Jeg er sikker på at neste gjensyn blir som om vi har sett hverandre hver dag dette året.

Jeg har ikke blitt en typisk American High School Cheerleader. Jeg tror ikke at jeg er bedre enn dere bare fordi "jeg har vært så UTROLIG modig og har vært i USA alene i et år! Jeg vet MYE mer enn dere." Æsj, nei, lover. Jeg har ikke mistet den useriøse siden av meg, selvom dere har sett for lite til den. Jeg kommer ikke til å si "dude" eller "OMG" for det har jeg ikke hjerte til å si her en gang. Jeg er forsatt meg egentlig, Åshild Esperås, på godt og vondt. håhå

Salt River

Idag lå jeg i en tube i en elv i fem timer. Jeg skrev at jeg skulle på rafting, men det var altså veldig feil. Istedet for å sitte i en stor båt der jeg var trygg og komfortabel, kjempa jeg rett og slett for livet mitt. En smule overdriving, men ikke mye! Mesteparten av tiden var vannet rolig så det var ganske behagelig å ligge der, men plutselig kom strømmen og førte oss inn mot fjellsiden og vi fikk trær over oss som skapte problemer. Når jeg tenker på det nå er det bare morsomt, men der og da var det skummelt da jeg "hang fast" under vann. Jeg skylder Jorge hele livet mitt.

Var jo egentlig bestemt at hele vertsfamilien min skulle der, men jeg er veldig glad for at det ikke ble sånn. Det var seriøst hundrevis av collegestundenter som kom dit for å feste. De tok med narkotika, alkohol, røyk og store annlegg med musikk som lå i tuben. "You'll get beer for free if you show me your tits". Jeg så masse jeg ikke ville se.




Å ligge på rygg i solsteken i fem timer skaper en solid brunfarge på kroppen. Det kjipe med det er jo at det er jo bare på halve siden av kroppen. Hvit rygg og småbrun(rød imorgen) mage. Tiltrekkende!

Finfin dag igjeen, med fine mennesker :-)

mandag 25. mai 2009

Helg (og rasisme)


hei! Har ikke så masse tid til å skrive denne helga, men det er jo helt greit. Jeg har det jo kjempebra! Hang med Stevie i hele går så kom Jorge utover kvelden. I tillegg fikk jeg hilst på halve Mexico (familien til Jorge.) Kos dag! Jeg ble vekket idag tidlig for vi skulle til Chandler på kjoleshopping til Korinnas graduation. Er så mange ting jeg har tenkt på å kjøpe, men har utsatt det til nå så fikk kjøpt litt :) Fin dag idag også

Imorgen skulle familien egentlig til en elv å rafte to timer herfra. Meen, vi fikk høre at det var masse "nudity and drugs" der oppe, så da ble det uaktuelt. Men det stopper ikke meg vet du! Såå jeg reiser heller opp med Stevie og Jorge imorgen tidlig :) Blir bra ! For ja, forresten ! Det er Memorial Day imorgen.
Rasisme i USA. Jeg er ganske chill på det området egentlig og jeg synes det er slitsomt å være med folk som er sånn "HVA MENER DU MED DET EGENTLIG? synes du det er morsomt !??!?". Nei. Jeg er ikke en rasist, ikke at noen har spurt meg heller. Forskjellen på hvite og svarte er vel egentlig så ubetydelig at vi ikke tenker så mye på det. Hvorfor er det så seriøst? Jeg må ærlig talt si at jeg ler med når noen kommer med en "blame it on the Mexican"-spøk i gymmen når vi taper. Jeg lo også når jeg hørte et gullkorn fra en fotballkommentator; "du e kje nere i Afrika å klatre i trernå nå, Bala Garba". Litt over streken, men det er jo morsomt.

Det som IKKE er morsomt er når folk faktisk er seriøse. Det finnes overraskende mange rasister her i USA. Det verste er vel når foreldre lærer opp ungene sine til å ikke like svarte. Hva er grunnen egentlig? Jeg skulle være med ei venninne i et basseng i et helt gjennomsnittlig nabolag. Hun fikk ikke lov av foreldrene siden det bodde svarte rundt der. Vi skulle gjøre noe annet litt senere og da fikk hun melding fra kjæresten "I dont want you to go there.. Its alot of boys there, especially niggers". Sjalu og rasistisk gutt. Hva skjer med folk?
Det er så utrolig konservativt her borte. Jeg vet ikke om folk tuller eller er seriøse. Når folk sier at de ikke liker politikken til Obama fordi han er svart, ler jeg litt usikkert, fordi jeg tror det er en dårlig spøk. Åneida, de er seriøse. Nå tror dere sikkert at alle er skikkelig uptighte, kristne og gammeldagse her - Elevene på Maricopa High School ser på homofoli på en mye bedre måte enn det norske studenter gjør. Overraskende egentlig!
Dette var et utrolig lite gjennomtenkt innlegg! Pytt pytt. Får fikse noe bedre senere :)

lørdag 23. mai 2009

ponnier, sommerfugler og regnbuer og sånn...

Last day of school, sånn cirkus. Neste uke er det bare skole på tirsdag og onssdag og da er det finals hele dagen. Så siste dag med normal timeplan var... trist! Jeg er sikker på at folk syntes jeg var ganske irriterende i hele dag - hver gang jeg gjorde noe som helst var det "dette er aller siste gangen jeg gjør/føler/ser/hører dette!" mens jeg lagte et trist fjes. Haha, men folk var veldig snille og jeg fikk litt ekstra god behandling fra spesielt lærere. "This is your last class with us...what do you wanna do today?" Jeg storkoste meg, egentlig. :)

Hvorfor kan ikke norsk skole bli mer som high school?


Verste fjortisbildet jeg noen gang har vært i, men litt koselig likevel. Lillesøster på 14(!!!) må jo ha mange myspacebilder. Oh, those days...

Har lest gjennom årboka mi og flere skriver "You're the most chill person I know." Det skal liksom være et kompliment for at jeg klarer å være en amerikansk cheerleader OG holde meg utenfor drama. Skal jeg røpe hemmeligheten? Jeg er skremmende naiv. Jeg tror ikke at folk lyver. Jeg vet ikke om en eneste person eller et scenerio som tilsier at noen har løyet til meg. Hvis det er åpenbart at noen har baksnakket meg, tenker jeg ikke så mye over det og tenker at det kan være feil. Jeg lever visst i min egen lille verden der jeg tror alle er ponnier og spiser regnbuer og bæsjer sommerfugler. Er det så bra da?

torsdag 21. mai 2009

HALLO

Åpen blogg igjen, hurra. Herregud, jeg er et svakt menneske. Snakker vi avhengighet? Here we go again...

Til de som lurte: Nei, jeg skal ikke blogge når jeg kommer hjem. Kan jo ikke bli en "blogghore" som viser at hun er mer enn ei tilfeldig jente uten meninger/følelser. Nei, æsj.

(Les sarkasmen i slutten der) Sånn, nå kan jeg være glad igjen.



For en perfekt dag. Jeg smiler fra øyre til øyre og har for første gang tenkt "kanskje jeg kan flytte tilbake hit en dag?" Ikke til Maricopa, men til USA. Ikke for alltid, men kanskje for en liten stund? Jeg er ikke helt klar til å forlate high school og kulturen enda. Så utrolig mange herlige ting som er verdt å sette pris på. Hvorfor måtte jeg få en halvgalen vertsfamilie sånn at året mitt ble ubeskrivelig i stedet for perfekt? Uansett, jeg tror jeg bør være fornøyd med "ubeskrivelig".

Dagene er så chill for tiden. Er finals neste uke, men forstår egentlig ikke hvorfor vi ikke er helt i hundre og prøver å få ting unnagjort. Den gang ei. Vi ser så mange filmer og har det ganske kos egentlig. Passer meg utmerket! Alle skriver søte yearbookhilsener til hverandre.. Memories for a lifetime! Spiller volleyball i gymmen også, så alt er bare fint. Er så utrolig morsomt når vi klarer å få et seriøst, men morsomt spill ut av det. Konkurranseinstinktet er på topp, selv om vi ler og smiler oss gjennom hele spillet. Finfin dag med finfine folk!

Jeg kommer til å savne lærerene mine jeg. En av de er jo en av de beste vennene jeg har fått her ! Ikke verst.

Jeg har en klump i magen hele tiden. Forvirrende periode dette her.

onsdag 20. mai 2009

Yearbook

Hele året i ei bok, kan det bli bedre? Dagen idag ble brukt til å skrive i bøkene til hverandre.



Basj, I suck. Med tanke på at det bare er fem skoledager igjen, begynner de seriøse samtalene å komme. De samtalene jeg som oftest ikke liker. "Hadet" og "jeg vil savne deg" er ikke noe kjekt å si. Jeg vil egentlig bare gi alle en klem og si "ses snart", men det blir jo feil, for vi kommer jo ikke til å ses igjen, i alle fall ikke på en god stund. Idag snakket jeg seriøst med en person som har betydd mye for meg de siste ti månedene, men personen vet ikke hvor mye det lille har betydd. Jeg klarte det ikke. Sarkasmen og de "morsomme" kommentarere tok overhånd og jeg ødela alt. Way to go, Åsill. Det er nå dere kan kaste stein på meg. Tusen takk stygge forsvarsmekanisme.

Utenom det har jeg det supert om dagen :) Ler og smiler meg gjennom alle skoledagene og alt er så fint.

tirsdag 19. mai 2009

Den største kulturforskjellen

Med tanke på at jeg har vært "heia Norge"-Åshild hele utvekslingsåret, så tror jeg at jeg skylder USA minst ett innlegg der jeg er på deres side.

Amerikanere er så åpne og vennlige

Det tok meg en dag å få venner og det tok meg kanskje et par uker å få gode venner. Å få venner i USA er lekende lett. Alle er så smilende og imøtekommende hvor enn jeg går. Alle vil bli kjent med alle og mange behandlet meg som en god venn allerede første samtale. Bare jeg går inn i en butikk er det tusen smil som møter meg sammen med "hey, how are you?". Selv om det er noe butikkdamene si, er det så positivt. Smiler du, smiler jeg. Jeg kan ha en seriøs samtale med en random person jeg aldri har møtt før, det er helt normalt. I Norge kan vi tenke "kjenner jeg deg?" om en ukjent prater til deg, men her kjenner vi likt så godt alle. Eller, amerikanere vil bli kjent med så mange som mulig.

For noen dager siden fikk jeg meg en ny venn. Yay, great success. Det er som vi er noen små barnehageunger som kan si "hei, skal vi være venner?" og så er det begynnelsen på noe bra. Haha, så enkelt er det. Etter tre dager er vi som vi har kjent hverandre kjempelenge og jeg vet mye om personen...Sier litt om hvor åpne og vennlige alle er. Tenk deg de ti siste du ble kjent med i Norge; Jeg kan vedde på at MSN og/eller alkohol var med i bildet. Her bruker de heller "hei, jeg er navn, hvem er du?"... Kanskje det enkleste er ofte det beste.

Jeg håper ikke at dette er bare noe jeg observerer og tenker "så kult". At når jeg reiser hjem til Norge glemmer jeg alt og vil vende meg tilbake til hvordan det er i Norge. Overlegenhet, sure smil og mangel på normal folkeskikk. Eller kanskje det er min definasjon på "normal folkeskikk" som er forandret. Jeg sier ikke at jeg vil ta med meg USA til Norge og skape min egen amerikanske verden der, nei, for all del. Jeg håper bare at jeg kan bruke det jeg har lært og at det fine av den amerikanske kulturen jeg har blitt vane med ikke tar slutt nå om tre uker, men varer livet ut.


Jeg skrev og la ut dette innlegget igår, men slettet det av en eller annen grunn etter fem minutter. Here you go.

søndag 17. mai 2009

Camping

Kjære MARICOPA, jeg elsker deg nesten.
Jeg har vært på camping i helga og det beste med camping er jo å komme hjem igjen. Dusj, innedo, god seng og alt er jo så mye mer lettvint. Det som tar fem minutt i campingverdenen tar jo fem sekund i hverdagslivet.
Vi var i Nord-Arizona igjen. Tok vel oppimot 3,5 timer å kjøre opp og 1,5 av de ble brukt på en skogsvei i The Middle Of Nowhere. Vi campet med speiderleiren til vertsbror, så da var det jo selfølgelig veldig mange rare, men hyggelige mennesker der. Morsomt å se på folk som har en ekstrem interesse i ting du aldri har tenkt over før.



Jeg har mange fine bilder av Lars Monsen-siden av meg, men jeg har ikke så veldig lyst til å legge de ut. Jeg har i alle fall sløyd fisk, gått turer, observert rare dyr og slappt av. Og nei, jeg så ingen slanger og jeg er fornøyd med det.

Selv om jeg var langt borte fra både hus og Norge feira jeg 17.mai med å gå i fotball-landsdrakten, sveive med flagget, rope hurra og fortelle speiderguttene om hvilken dag det er idag. Gratulerer med dagen nordmenn + det var ekstra kult at vi vant MGP (med en sang jeg aldri har hørt før.)

Min siste mandag på skolen imorgen. Har sinnsykt med lekser til alle eksamenene før jeg kan reise hjem. Har ikke gjort lekser på flere måneder så motivasjonen er på bånn. Så idag skulle jeg gjøre drama-lekser; tegne en scene til et skuespill og tegne kostymene til rollene. For stor utfordring til ei jente som tegner som en treåring. Jeg bytta heller lekser med Juliane så nå tror dramalæreren jeg er en kunstner. Liker det

fredag 15. mai 2009

If you wanted a song written about you, all you had to do was ask



Jeg så verdens fineste film på skolen idag. Takk til de snille personene i filmklassen min som ødela hele filmen. Det er greit å disse filmer som A Walk To Remember og Romeo og Julie - de er så urealistiske at det kan bli kvalmt, men Titanic, der går grensen. Takk til du som fikk meg til å miste håpet om at det finnes en Jack Dawson der ute....

Random facts.

Jeg er visst sjenert. Jeg hater å pose alene foran et kamera. Han eneste av vennene mine som visste hvor Norge var sa "Yeah, Preikestolen is there, right?". De eneste "drittkommentarene" jeg får her på bloggen er fra folk jeg kjenner, kult, skjønner ikke vitsen. Da Titanic sank, var det en stor båt i nærheten, men de trodde nødrakettene var festraketter. Pingviner er fugler. Jeg klarer ikke gå en time uten lipsyl. Jeg fikk 2/3 på norsktentamen i 1.klasse - takk til de som sier jeg er flink til å skrive, hehe. Familien min i Norge snakker om fotball 70% av tiden vi er sammen. Jeg må ta matte som privatist neste år. Jeg tror ikke Marilyn Monroe tok selvmord; viktige personer i den amerikanske regjeringen drepte henne. Mississippi er den staten i USA hvor gjennomsnitts-IQen er lavest og gjennomsnittsvekten er høyest. Jeg brukte lang tid på å skrive forje setning fordi norsken min suuuger etter 9 måneder i USA. Jeg hater fargen rød. Jeg kjenner seks jenter som heter Ashley. Baseball er en av yndlingssportene mine.

Jeg skal på camping i helga for å få litt kvalitetstid med slangene.
Kommer nok ikke tilbake før søndag ;) HVIS jeg kommer tilbake. Vær forberedt på et "mitt andre møte med et slange"-innlegg.

Ses

torsdag 14. mai 2009

Pakketid

Jeg har innredet det amerikanske rommet mitt sånn at det så ut som om jeg skulle bo der for alltid. Klærne henger ryddig i skapet, bildene henger på veggen i et fint system og det er ryddig som bare det.. for det er jo mitt rom og ikke bare et random gjesterom, selv om jeg bare er her i ti måneder. Nå er tiden for å ødelegge hele systemet og sende ting hjem. Jeg vet ikke helt hva jeg føler om det.




Det å få med meg alt hjem er tøffere enn jeg trodde. For å skremme mamma og pappa litt, kan jeg nevne at jeg kom hit med en hettegenser, nå har jeg kanskje 8. Jeg tok med en dongeribukse(jeg var klar for varme), nå har jeg kanskje 9 ganger så mye. Jeg tørr ikke telle en gang. Skal jeg sende esken med fly eller båt? Hva er billigst? Dette burde jeg tenkt over alle gangene jeg stod å betalte på Forever 21 og tenkte "joda, plass til en til!" - nei, Åshild, det var ikke plass.

Det löser sig :)

onsdag 13. mai 2009

jenter er ew

Å være innestengt i et bur sammen med slanger er det siste jeg ville ha gjort. Jeg hadde fått abstinenser; angsten hadde blitt så stor at hjertet ville begynt å slått fortere enn det det hadde hatt godt av og jeg hadde fått varige mèn om jeg i det hele tatt hadde kommet meg levende ut derfra. Siden jeg er antifeminist(litt å ta i) og har gjennomført et high school år vet jeg egentlig bedre enn det. Jenter er den ekle skapningen du aldri ville ha vært innelåst med over lang tid. For et år siden hadde jeg ikke tenkt over det i det hele tatt siden forholdene er så sinnsykt avslappa hvor jeg er fra, selv om jenter alltid er jenter. Jeg er så glad at jeg har klart å satt opp en care-vegg til alt unødvendig crap. Nå skjønner jeg meg ikke på jenter som går rundt og klager over hvor vanskelige gutter er. Jeg tror gutter er et mye greiere kjønn enn jenter. Null PMS, ikke redd for å være ærlig og holder seg så langt borte fra drama som mulig. Vi er skummelt kompliserte. Vi kan smile og le, men egentlig ha det helt "forferdelig". Vi vil at folk skal spørre om det går bra, men blir forbanna om noen spør. Vi kan se oss i speilet og se en meget overvektig refleksjon, selv om vi er tynne som bare det. Vi overanalyserer alt og liker å skape drama om alt og alle. Vi snakker drit når andre jenter faktisk tørr å være seg selv. Herregud, hva vil vi egentlig? Surt smilefjes til jenter som er sånn hele tiden. Kanskje dette var litt mer tilegna til jenter i Uniten, men jenter er jo jenter over alt. Vi fortjener jo verken likestilling eller stemmerett siden vi holder på sånn. Tulla .. (nei)


æsj

tirsdag 12. mai 2009

summer of '09

Idag er det oppi 40 grader her i Arizona. Det hørres vel egentlig helt forferdelig ut, men er ikke så gale som det høres ut som. 30 grader hjemme i Norge er egentlig mye værre. Har noe med lufta og gjøre, kanskje det er klammere luft hjemme? Ikke vet jeg, men joda, skal ikke nekte på at når det er 40 grader så begynner det å bli varmt.

På bussen på vei til skolen idag hørte jeg på "jentene på landet" av Vamp. Sommerstemningen kribla i magen og jeg ble skikkelig gira. Selv om det er sommer her så og si hele året, ser jeg virkelig frem til en "skikkelig" sommer. Skikkelig sommer for meg er norsk og er enten hjemme i Sauda eller ved hytta på landet/sjøen. Jeg gleder meg faktisk til å være på landet i sommer. Nå bor jeg i byen og det er jo alltid noe å tenke på. Gi meg frisk luft, trær og sjø. Her er min sommer: Etter to uker hjemme i Sauda skal jeg hive av meg alt som heter sminke og ubehagelige klær og reise på hytta. Her skal jeg slappe av, gå turer, vinne på basar, fiske fisker som veier oppi 10 kilo, bade, gå på bygdekonsert, spise sjømat, gå barbent, vinke til de som kjører traktor og si "kem e det son te?" hver gang en ukjent går forbi(internt). Haha, det er idyllisk, det.


Så etter to dager er jeg lei av å være usosial så da tar jeg bussen hjem til Sauda. Her skal jeg gjøre alt jeg liker å gjøre. Jeg skal leve livet, liker jeg å tro, selvom det helt sikkert blir til at jeg jobber, spiser og sover. Jeg fant ei side i engelsknotatboka mi der jeg hadde notert alt jeg ville gjøre;

Bade hver kveld(right), sildajazzen, spise is, mange bilturer, 18årsdager, spise jordbær, plukke bær(..), spille fotball, sole meg med god musikk, kjøre båt, gå fjellturer(hæ), trene med Wapz, spise vafler under parasollen(faktisk), se FKH-kamper både borte og hjemme, konserter, råne(tøffa), shoppe, være oppe hele natta for å se soloppgangen, jogge på natta, hørre masse bra sommermusikk, finne ny musikk, jobbe, grille god mat, spise sjømat, reise rundt i Norge, kosedrikking med venner osv.


Alle bloggere jo skrive om hvordan sommeren skal bli derfor måtte jo jeg også ! gleder meg :)

lørdag 9. mai 2009

nothing seems as strange as when the leaves begin to change

Ting forandrer seg hele tiden. Mennesker, tiden, vennskap, kjærlighet, verden... En dag kan alt være perfekt og du kan være kjempelykkelig og neste dag er alt forandret. Kanskje ingenting rundt deg er forandret, kanskje det bare er du som har forandret deg. Gidde vokse opp da? Er vel egentlig ganske naturlig. Det er helt greit å vokse fra huskestativet, størrelse 30 i sko, pallegjømsel og alt annet kos når det kommer kjekke ting i møte. Vi kan se skumlere filmer, drikke alkohol og gjøre det enn vil. For noen er jo dette himmelen på jord. Det værste er vel når ting som ikke trengte å forandre seg forandrer seg. Vennskap. Bestevenner over ti år og så plutselig tar det slutt over noe så ubetydelig som en gutt som ikke engang visste etternavnene deres. Det som pleidde å være smil, latter og kjærlighet kan utvikle seg til kalde blikk og stillhet. Eller kjærestepar. Jeg er vel kanskje ikke den beste til å skrive om det, men uansett. Når noen pleidde å være alt for hverandre og ei stund etterpå kan de si "jeg hater deg" og mene det. Det er det tristeste jeg vet om. Når du har det bra, er det jo nesten fysisk umulig at det kan holde seg sånn en stund. Jeg hater sånne forandringer. Skulle ønske det som var bra ville holde seg likt gjennom hele livet, tenk hvor bra det hadde vært. Ingen savn og mindre depressive tanker. Når du har det bra kan du bare nyte det i stedet for å tenke at snart vil noe dårlig skje. Grunnen til at alle holder så tett på minnene sine er vel fordi de er det eneste som ikke forandrer seg i denne store forandringsprossessen også kalt livet. Forandringer vil skje hele tiden uansett. Hold minnene tett og aldri glem hvorfor du smilte, samtidig som du ser fremover og tenker på hvorfor du skal smile.


Foto: Anders Nymark

I'm gonna stand my ground, cause I won't back down

So today pretty much sucked, egentlig. For å ta det litt på blanding av engelsk og norsk, liksom. Veldig lei av å handle med ting som ikke betyr noe. Så masse overanalysering, urettferdighet og barnslighet. Joda, vertsmor som er litt mongo igjen. Det er så masse som skjer hele tiden, men idag var det litt for mye. Det at hun ignorerer oss cirka hele tiden er jo verst. Idag ble det litt annerledes. Jeg var jeg var "frekk i kjeften" og snakka tilbake til henne når hun sa nei når jeg spurte om noe og da var helvette løst(jeg sa alt på en fin og voksen måte). For ei stund siden hadde jeg bare svart "det er okey, kjære hostmom", men nå er det annerledes. Det er fire uker igjen og jeg vil ikke sitte her og glo i veggen bare for at hun ikke liker at jeg har det gøy. Derfor skjelte hun meg ut på SMS(mildt sagt) og da jeg kom hjem forventa jeg en hard straff, men da var alt "okey" igjen. Okey som i at hun ikke snakka til meg, men var ikke sur. Hva skjer med at voksne folk må gjømme seg bak mobilen sin da? Alt som skjedde før idag er liksom glemt. Fjortis?

Masse småting som utvikler seg til teite ting. Vet liksom aldri hva som kommer til å skje. En dag kan jeg komme hjem fra skolen med et smil og "hello"(da er jeg heldig, da). Dagen etterpå kan jeg komme hjem og få "reis hjem!" slengt oppi trynet mitt. Ganske ustabilt hele greia. Bor jeg på gata neste uke, eller er jeg favorittdattera? Nei, den var slem. Jeg får jo mat da :)

Dette innlegget blir ganske mer "rolig" enn det jeg holdt på å skrive før idag. Jeg trengte noen timer på å være sint, så nå er alt okey igjen. Selv om jeg bor med noen litt for vanskelige mennesker går alt annet supert. Jeg kunne ikke bedt om bedre venner. Jeg liker responsen til vennene mine når jeg er sur. "Do you want me to take my shirt off?" eller "Who am I fighting?"(mens hun tar av seg øredobbene. Ja, jenta er svart og dritkul)


Her er en sang forresten. Sveeenska! Broder Daniel - Whirlwind. Jättesnyggt

torsdag 7. mai 2009

Cheer banquet

Jeg har ikke ord. Jeg er så glad, trist, takknemmlig, stolt og full av følelser rett og slett. Siste kveld med mine kjære cheerleadere og jeg kunne ikke annet enn å ha tårer i øynene hele kvelden, som resten av jentene hadde. Det var potluck(alle tar med seg litt mat) på skolen i sjutiden og jeg tok med meg Darlene(vertsmor) som familiemedlem og date. Skikkelig kos å se alle sammen igjen. Er mange jeg ikke har snakket med på lenge og nå var alt var som før :) Tenk, disse jentene har jeg trent, ledd og smilt sammen med to-tre timer til dagen i hele år. Hadde aldri trodd jeg skulle bli så close til de.


angie, ashild, taylor, korrie, cami, marilyn!

Vi spiste i alle fall en fin og god middag. Under middagen var det tid for awards. Vi hadde stemt denne uka, til ting jeg ikke egentlig visste hva var. Masse rare titler, men jeg stemte i alle fall på de jeg mente fortjente det. 5 jenter fikk en award - inkludert meg. Det hadde jeg aldri i verden trodd. Jeg er stolt

Go Give Award - "Til ei jente som først og fremst alltid tenker på laget fremfor seg selv. Hun smiler hele tiden, gjør alt for laget, hjelper alltid til og holder seg unna drama. Hun kommer godt overens med alle på laget og ble tidlig en av mine viktigste cheerleadere. Vi vil savne deg" - Coach Shay (meget forkortet)

Stort smilefjes. Det er forresten litt kjipt når noen står å snakker om deg i to minutter og du tror de snakker om noen andre, så du følger ikke så godt med som du skulle ha gjort. Uansett, det gjorde meg kjempeglad. Betyr veldig mye for meg , for å si det på fint.


Så fikk fire andre priser. Coach hadde en tale til kapteinene om hvordan året hadde vært og hvor mye hun kom til å savne de. Det vil jeg også - Ariel og B-ro are amazing. Coach gråt hele tiden. Fjorårets kapteiner gav de nye kapteinene spirit sticken. "ooh, dont drop it!". Standard. Så ga de nye kapteinene, Angie og Korrie, en morsom presang til senioren, Desi. Lo til jeg gråt. God stemning.

"We have one more present. She's not a senior, but she's leaving, and we're gonna miss her so much. Ashild, come up here."



Lagbildet med en ramme full av hilsninger fra jentene. Kjærleeeeik

Angie hadde stresset med dette både igår og mandag og det var så morsomt å se på. I lunsjen igår gjømte hun noe rett når jeg kom til bordet, alle forsvant en etter en og en del dumme spørsmål. Haha, søtt :) Utrolig mange søte hilsninger og et minne for livet. I LOVE YOU
Suger at venneskap utvikler seg sånn rett før slutten. Det er en måned til jeg reiser og det er nå jeg begynner å få bestevenner. Det er vondt å tenke på at du må si hadet til noen visse personer du har blitt så close til. En av disse er Angie. Har blitt så god venn med hun i det siste, spesielt nå som vi har hatt 6.time sammen hele semesteret :) Hun skrev et langt brev til meg og fikset jo bildet med hilsningene :) takktakktakk


Årets "Most Valuable Player" og den nye kapteinen :) I believe in youu!
Heldigvis en måned igjen, men det tingene jeg aldri vil gjør igjen, begynner nå. I have had the time of my life.

Copa Cheer! Rascall Flatts - Stand, for alltid :)

onsdag 6. mai 2009

3 gode ting

  • Spilte ultimate football(forenklet utgave av football) i gymmen og det er alltid like morsomt. Klassen min elsker football så det blir jo kjempeseriøst selvom vi ler og har det gøy hele tiden. I tillegg ble det veldig girl power og det liker vi jo. Jeg og Angie scorte 15 av de 20 touchdown-ene(?) laget vårt lagte. "Those girls are on steroids".
  • Jeg mottok et brev og en søknad jeg kan fylle ut fra National Honor Society pga gode karakterer. Dette kan visst hjelpe på jobbsøknader eller noe sånt. Gymlæreren min syntes dette var kjempestort og ga meg en klem og sa at han var stolt av meg. Da ble jeg glad :)
  • Vi ser en kjempebra film i filmklassen - "whats eating Gilbert Grape." Det er en kjempeherlig og en typisk film jeg liker, selvom jeg bare har sett 1/3-del. Leonadro DiCaprio er nær yndlingsskuespiller-tittelen, altså.

Jeg savner dialekter forresten. Jeg prater jo engelsk/amerikansk hele tiden så jeg har jo såvidt glemt hvordan folk snakker hjemme. Saudadialekt og østlandsdialekt er jo lett å kjenne, men for å ikke glemme de herlige norske dialektene vi har, gror jeg på youtube.


Alltid vært svak for Haugesundsdialekten, jeg. Ja, forresten, statistikken sier at Haugesund er byen der jeg har flest lesere. hei, hvem er dere? :)
Her er Norges fineste sang! :) Vamp - Tir na noir, med kringkastingsorkesteret.


Siden jeg la ut en norsk sang med Haugesunds-dialekt, legger jeg ut noen klipp fra da FK Haugesund knuste Odd under cupsemifinalen i 2007 også. Her var jeg og Ida ! :D Beste kampen jeg har vært på! good times


jeg klarer forresten ikke å la være å se på kalenderen av og til. Det er en måned til jeg kommer hjem. Tiden går så sykt fort!!

mandag 4. mai 2009

Sedona (and prom, again)

Heisann, kjære lesere. Jeg kom hjem fra prom klokken halv to i natt og så ble jeg vekket klokken halv seks idag tidlig. Jeg er et A-menneske uten like, men tilogmed jeg sleit litt. Vi skulle til Sedona med områderepresentanten og hennes familie + en annen utvekslingsstudent :) Jeg elsker egentlig sånne bilturer. Finnes ikke noe herligere enn å sitte lenge i bil, se på nye ting og høre på godmusikken. Sedona ligger vel cirka tre timer nord for oss. Selvom det ikke en gang er en Sauda-Bergen avstand, var det stor forskjell. Her i sør-Arizona er det veldig flatt, tørt, lite trær og varmt. I nord er det helt motsatt. Alt du ser er mer rødt og det er kaktuser. Det er også fjell og masse trær. Jeg synes naturen i nord er finere, men i sør er vi i alle fall heldige med varmen!

Litt mer om prom.


De nominerte for king and queen.
Samantha ble dronning og Vince ble konge. Hurra!

Var prom likt som på film? Det er i alle fall veldig stort og alle gjør skikkelig mye utav det. Det begynte jo for flere uker siden, bare for en liten kveld. Jentene hadde prinsessekjoler og guttene hadde tux, så alle var kjempefine. Mange brukte jo hundrevis av dollars bare for denne kvelden. Litt sykt egentlig. "Promnight" er jo årets happening. Hva som skjedde etter jeg gikk, vet jeg ikke. Følte hele kvelden var en film. Eneste som overraskende var at det var så få folk og lokalet var så lite. Ellers var det awesomeeeee.

Selvom jeg har vært i USA i ni måneder, betyr ikke at dette har blitt det nye hjemmet mitt. Jeg tenker fortsatt veldig mye på dere hjemme og hvordan det skal bli å komme hjem. Jeg lurer på om alt blir som før og hvordan jeg vil se tilbake på denne opplevelsen her. Jeg vet i alle fall at jeg angrer på at jeg ikke skiftet familie i starten, men sånn ble det. Ingenting å gjøre med :) Siden det bare er en måned igjen føler jeg at det ikke er vits å ta opp ting nå. Jeg prøver heller å holde ut og få ut irritasjonen på andre måter istedet for å lage unødvendig drama.


Happy family på tur idag ! :)
Vi later i alle fall som ;)

søndag 3. mai 2009

p r o m

Prom 09 ble vellykket. Veldig glad for at jeg gikk, selvom det var verdt det uansett om det hadde vært kjempekjedelig eller ikke.
Kort og godt: For lite tid til å pynte meg, misfornøyd med utseende, hadde det gøy, kjole som ikke var typisk meg(!), dansa mye, god musikk, veldig amerikansk, king and queen.




Seniors 09!



Dance


Åshild og USA-guttefavoritt, AJ :)



Katie, Åshild og Ashlee!


Dates :) Stevie, Jorge(ORHEI), Katie og meg



Før kjolen ble tatt på


lørdag 2. mai 2009

Stoked for PROM :D

De fleste begynner å planlegge prom et par måneder før. Jeg begynte for to dager siden, så de siste dagene har vært veldig stress. Selvom jeg fikk så lite tid til å planlegge, tror jeg at jeg har klart meg veldig bra. Alt er fikset (med stil!) :) Tror jeg har prøvd sånn ti kjoler de siste dagene. Skulle egentlig ha en veldig kort, svart, men fin kjole, men siden den var så kort ble jeg i tvil. Jeg og Korrie ble med Ashlee hjem etter skolen og jeg prøvde promkjolen hun hadde i fjor. Jeg elsker den ! Den er lang, dyr(haha), rød og av silke. I tillegg låner jeg en del tilbehør så nå blir forhåpentligvis alt bare bra. Det kommer bare an på om håret mitt er villig til å bli HARDCORE krøllete. Jeg vil ha sånn Peyton Sawyer-hår imorgen, så er spent om det kan gå. Stevie og Katie kommer over, så skal vi gjøre oss klare sammen. Stevie er kjempeflink med hår så skal hun på beautyschool neste skoleår, så håper hun klarer å fikse håret mitt fint :) Dancekonsert ikveld ! god helg!

Komme i stemning?
She's All That
Not Another Teen Movie - Prom Tonight

fredag 1. mai 2009

...its not what you do, its what you dont do.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å prate med vertsforeldrene mine sånn at de forstår. Har hatt en teori om at alt kan fikse seg med kommunikasjon. Hvis de hadde forstått, hadde cirka alt blitt bedre, har jeg tenkt. Jeg har jo grått foran de så mange ganger, men de kan enda ikke se hva de gjør galt. Jeg har gitt opp. Noen mennesker er bare sånn og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg kan gråte, late som om alt er fint, si at de er verdens værste foreldre, skjelle de ut ... ingenting forandrer seg. Må bare holde ut.

Jeg synes det er feil å tenke "det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere" til de fleste situasjoner. Det funker så klart etter et par ganger, men når det foregår over lang tid, blir du bare svakere igjen. Når du ikke er vane med å være spesielt sterk og så deale med litt for mye enn det kroppen din klarer og er vane med, resulterer det bare negativt.. Både psykisk og fysisk. Kanskje du blir svakere enn det du var til å begynne med. Er så mye press til å være sterk hele tiden, men egentig.. er det ikke sunt. (yo)

It's not about what you say or what you do, it's what you don't say or do.

Takk for at jeg har fått mat, et tak over hodet, julepresang og et par fine minner sammen med dere :)

Ikke takk for alle "har du det bra?"-spørsmålene, klemmene, oppmerksomheten, kjærligheten, minnene, smilene, en mamma&pappa-erstatning som jeg ikke fikk.


Unnskyld for et negativt innlegg. Jeg får dårlig samvittighet når jeg skriver negativt, men det får bare bli sånn. Håper bare dere forstår at jeg har det bra selvom jeg klager over enkelte ting(les:vertsforeldre) Unnskyld for at jeg ødelegger det positive bildet til de kommende utvekslingsstudentene. Sorry, men du kan faktisk få dårlige vertsforeldre, sånn som det jeg fikk. Jeg har det bra fordetom. Takk.