Jeg SKAL på prom

Jeg hadde virkelig lyst til å dra på prom. Det var ikke en "jeg gidder ikke"-beslutning, så uansett hvor mye dere skrev at jeg måtte dra, kunne jeg ikke ha gjort så veldig mye med det. For jeg ville jo og jeg visste jo at det er en stor del av utvekslingsåret! Men funker dårlig å gå til prom alene. Jeg skrev jo at jeg visste at jeg kom til å angre, men det var lite å gjøre med det. Det var da dere skulle ha skrevet "prom hadde sikkert blitt kjempekjedelig uansett!! Hold deg hjemme!!"bare for å lyge for min skyld.

Men, jeg skal på prom. Jeg har stresssa meg ihjel i hele dag bare for å få det til og det var ikke lett! haha. Prom er stress, skal jeg si dere. Dette hadde jeg aldri fått til i Norge. Det folk planla for fire måneder siden, tok jeg idag, fire dager før prom. Idagtidlig hadde jeg ingen billett, ingen kjole, ingen date, ingen tilbehør, ingen skyss og så videre. Jeg snakka med folk og alle var sånn "hvordan kan jeg hjelpe deg?? du MÅ gå". Jeg elsker mine amerikanske venner. Spesielt takk til Ashlee, Ashley og Stevie. Haha :) Så nå er det fikset, sånn cirka. Selvom ikke alt blir.. perfekt(!) skal jeg på prom. Forventer ingenting, men nå kan jeg i alle fall gå.

So little time, so much to do.

Forresten. Jeg skal låne kjole av ei som er kanskje tjue centimeter lavere enn meg. Jeg vet ikke hvordan det skal gå egentlig. Og.. Idag stod rektor midt i skolegården med megaphone og ropte "step away from that girl!!" til all fysisk kontakt. God stemning

Eirik, storebror blir 20 idag. Grattis! :)
Bursdagshilsener er jo et must paa bloggen :)

Jeg skal ikke på prom

"ÅÅ, du er heldig som skal på prom!! Akkurat som på film!"

Nei, jeg skal ikke på prom. Jeg vet jeg er teit som ikke skal på denne store amerikanske tradisjonen, så ikke gjør som meg. Gjør det jeg ikke ville ha gjort, det er konklusjonen. Uansett, jeg skal først og fremst ikke fordi jeg var sein med planlegging for en gangs skyld. Enten skal vennene mine være hjemme fordi de er juniorer(de fleste juniorer venter til neste år) eller så skal de med typen. Så jeg er loner og hadde ingen å gå med. Joa, haha, jeg hadde noen å gå med, men det å ha en random date jeg aldri har sett før er dømt mislykket. I stedet for det skal jeg ha jentekveld med Korrie så skal vi på afterparty til prom senere. Herregud, jeg kommer til å angre som en gal senere.

Ska me leka??

Man er ikke voksen før man innrømmer at man er barnslig, er det noe som heter. Jeg kan egentlig lett innrømme at jeg er barnslig, men jeg har funnet ut at jeg er blitt skremmende kjedelig. Med kjedelig mener jeg litt for "voksen" og har ikke lyst til å kose meg med barnslige leker som pleidde å være såå gøy. Når jeg har fire vertssøsken som er yngre enn meg, er det så mange ting som er supergøy for de, mens jeg er mer skeptisk og sier nei. Partypooper! (?) (Haha, Juliane er bare ett år yngre enn meg, men hun er i alle fall gøy.) Vertsøsknene mine blir jo helt i ekstase når de finner hoppeslott når vi er på familiepiknik og melder seg på alt som er. Jeg vil også like det! HVA SKJEDDE MED DEN JENTA SOM VAR GATAS BESTE I PALLEGJØMSEL(ja, "Dåttål") OG SYNTES ALT VAR MORSOMT? Dette er ikke bra. Jeg vil ikke være ei veslevoksen nei-jente. Gi meg den barnslige lysten tilbake, det var mye kjekkere. Surt smilefjes.

På søndag ble jeg uvillig plassert i et voksenteam på jobb-pikniken til Pete. Fikk endelig lysten tilbake for femten minutter og tok leken mer seriøst enn de fleste. Jeg liker forresten ikke folk som sier de "er med bare for gøy". Det er aldri bare for gøy. Hæhæ!

LEKEEE!


Åshild vs vertsmor

Haha :) kuleste mannen i hele Maricopa!

Every day is another chance to turn it all around

Da jeg kom til USA var det så stor forskjell på kulturen at det var som et sjokk. Det var så utrolig mye å bli vane med og for å være helt ærlig har jeg enda ikke blitt helt vane med det. Selvom det bare er USA og vi har liksom sett alt om hvordan det er på filmene, er det stor forskjell. På noen områder var det som å komme til en helt annen verden. Det som er rett i Norge, er kanskje veldig feil her borte. Du vet aldri, så det er litt skummelt. Jeg tenkte over ting hele tiden i begynnelsen. "Er det lov å gjøre det? Er ikke det litt drøyt? Hvorfor gjør vi det?".

En av de største forskjellene på Norge og USA er den jeg elsker mest. Jeg liker måten folk snakker til hverandre og at de hele tiden viser kjærlighet. Det at samtalene starter med "hey love" og avslutter med "I love you". At vi klemmer minimum fem ganger daglig, haha. Jeg liker åpenheten og at alle er venner selvom de har kjent hverandre bare i fem minutter. Jeg liker at de fokuserer på det positive, istedet for det negative. At det er lov til å si noe fint om seg selv uten å være redd for at andre skal tenke stygt. At de kan tenke "så bra for henne at hun har blitt så god i fotball" istedet for "nå tror hun sikkert at hun er noe, ja". Jeg liker at det er lov til å tenke bra om seg selv, istedet for å måtte tro at du er ubrukelig.

Jeg gleder meg på mange måter å komme hjem til Norge. Det å spise en god norsk middag, gå på ski, være russ og se på fotball. Det er også noe jeg gruer meg litt til og er veldig spent på. Selvom det å spise fisk igjen kommer til å bli et herk, er janteloven noe som blir skremmende uvant og utrolig feil. Kanskje det blir som et nytt kultursjokk? Nå har jeg blitt vane med å være litt mer avslappet til sånne ting. Jeg kan nesten si hva jeg vil uten å tenke noe spesielt over det etterpå. Selvom det hørres veldig "ekkelt" ut, er jeg stolt av å være meg selv, mest fordi jeg har fått så mye selvtillit av å være her. Jeg kan si om jeg klarte noe fint i stedet for å holde kjeft. Jeg kan gi kompliment fordi det er kjekt å glede, istedet for å tenke "hvis jeg sier det tror hun sikkert at hun er kjempefin, æsj" og få det samme i retur.

Hørres ikke det bedre ut? Janteloven er jo som en uskreven regel i Norge, men heldigvis blir det bedre med tiden, selvom USA ligger langt foran oss. Tenk på cheerlaget mitt som ble state champions. Vi var helt syke med å feire og det var det eneste vi snakka om i ukesvis, uten å få noen stygge kommentarer. Det er jo rettogslett trist å leve et liv der du må tenke at du ikke er god nok og at du ikke duger til noe. Det at folk med gode karakterer er flau over det og at andre har negative tanker om en person som får en 6er på en prøve. Hvorfor er det flaut å være god? Ha tro på deg selv, lag planer for fremtiden der du strekker deg langt. Vit at du er god nok og vit hva du er god til og vær stolt over det. Vær snill med andre og smil, hele tiden. Målet er å gjøre personer glade og få opp selvtilliten. Fortell venninna de at hun ser søt ut idag og at kompisen scorte et fint mål idag, hvis det er det du mener. Du skal tro at du er noe, du skal tro at noen bryr seg om deg og du skal tro at du er flink til noe.

Jeg vet jeg har skrevet om dette tidligere, men jeg gir ikke opp. Jeg håper også dere skjønner at jeg ikke mener at det skal bli et "hei, se på meg!"-samfunn. Anyways, don't be afraid to be great. :)

Salsafestival

Today was a good day. Vertsforeldrene mine er ganske nazi til vanlig, men idag var de kjempesnille. Smil! Vertsmor kom helt tilfeldig inn på rommet vårt og sa at uansett hvor de kom til å bo neste år, er døra alltid åpen. Jess, de bryr seg! Vi tok turen til Pacana Park i femtiden på grunn av salsafestivalen. Var litt usikker på om det var salsa som i mat, eller dans, men det var visst mat. Flaks for meg! Hørres sikkert kjempekjedelig ut, men det var sosialt og morsomt, for sure. Mange folk fra skolen, fint vær, masse salsa, og ballspill i gresset. Jeg smilte og var glad hele tiden :) yeeah. Jeg har det ganske fint for tiden egentlig.

Imorgen skal jeg til Scottsdale på en piknik med jobben til vertsfar. Veldig Malcolm I Midten-aktig, hvis dere skjønner. Grillmat, ballonger, unger, baseball, leker og så videre. Kos!

Lockdown & facts

Lockdown på skolen idag. Like kos hver gang for oss utvekslingsstudenter som synes det er spennende med drama. Alle andre er bare "oh my god, agaain, jeez." Idag var det bare teaching lock down så vi kunne tilogmed sitte ved pulten, men kunne ikke gå utenfor klasserommet. Det var fordi de leita etter drugs&våpen, så ingen fare for noen skumle drapsmenn som gikk rundt på campus. Er jo det vi alltid tenker. Kom politier og en politihund som skjekket alle sekkene+bilene, så va var innestengt i første time helt til midten av tredje time eller noe. 16 stykk ble busta med drugs og det var flere som ikke ble tatt.

Randoms. Jeg liker å ha friidrett i gymmen, selvom jeg latterlig dårlig. Jeg liker ikke å vite noe interessant som ingen andre vet, men jeg kan ikke si det til noen. Jeg liker lange, seriøse& sarkastiske MSN-samtaler uten smilefjes.. Smilefjes er oppskrytt og upersonlig. Jeg liker søte Ida, for hun er så grei å snakke med. Jeg har en B i acting, no straight A-student anymore. Jeg har planer cirka hver helg til jeg stikker hjem. Vennene mine kaller meg for AshILD, mens familien for ASHild og en person er kul nok til å faktisk kalle meg Åshild. Jeg MSN-prata med Stina, Ida og Lars Eivind lenge idag, det var kos. Jeg har noen herlige venner som skriver blogg for å holde meg oppdatert. Jeg er glad og smiler masse :)

jeg liker det herlige blikket og de store brillene.

Hurra for selvironi!

23.april

Blitt litt mye snakk om cheerleading de siste dagene, men jeg gir meg ikke helt. For dette var vel den siste dagen med de, så da er det jo en viktig del av hverdagen. Vi har også en bankett når jeg tenker meg om, men da er vi liksom ikke på trening så det blir ikke det samme. Copa Cheer er jo de som betyr mest for meg i hele USA. For noen herlige mennesker. Jeg kan ikke annet enn å smile og le når jeg er sammen med de.

Koselig skoledag idag, som alltid. Selv om jeg sliter så max med allergi for tiden og cirka alle spør meg om hvorfor jeg ser så trøtt ut, hvorfor jeg ikke bruker sminke eller hvorfor jeg gråter. Ellers så fulgte jeg ikke dress code idag (hva kan man ha på seg i førti grader?), så når noen kommenterte det var det helt likt som å si "æsj, du kler deg som ei hore". Følte meg ekkel hele dagen, selvom klærne hadde vært helt normale i Norge.

Prom er på gang. Ikke gidd å spør meg om jeg skal en gang, det er en annen sak. Uansett, det er jo promqueen&king-valg ute å går. Plakater over hele skolen og hver dag i lunsjen er det studenter med microfon som har taler om hvorfor vi skal stemme på de og så videre. Ganske morsomt :) Jeg vet ikke hvem jeg skal stemme på en gang, for et par av cheerleaderne stiller. Skal i alle fall hjelpe Ashley med å lage plakater, så blir nok at jeg stemmer på henne. Heia Ashley !!

Var med Korrie hjem etter skolen og hang der litt før vi kjørte tilbake til skolen rundt 4tiden for å dømme selve cheer-auditionen. Skikkelig seriøst og viktig for alle sammen. Alt det de hadde lært på trening de to siste dagene skulle de vise fremfor seniorene, meg, en annen cheerleader som flytter + to trenere. De kom i grupper på tre så skulle de gjør alt fra hopp til dans. Det var skikkelig morsomt å dømme. Skikkelig "cheerocracy", som du ser i Bring It On. Blir spennende å se hvem som kommer videre imorgen :)


Her er jeg og jenta som gjør alt perfekt. Angie er den flinkeste cheerleaderen jeg kjenner og så blir hun kaptein neste år, uten at hun vet det :) I tillegg til å være ei av de beste vennene mine her er hun et av forbildene mine. Hun gjør jo alt perfekt og gir seg ikke før hun klarer alt perfekt! Godt eksempel er at vi hoppa lengdehopp hele 6.time idag, bare for å få best resultat av alle gymjentene på skolen ! "aldri bare for gøy!" :p

Tryouts - min siste tid som en Maricopa Cheerleader

Det jeg skrev igårkveld virket som et skrik om oppmerksomhet, men det var egentlig ikke meningen. Ville bare si hvordan det lå an og jeg får se hva som skjer fremover.

Utenom det er jeg lei meg. Lei meg på en god måte, hvis dere skjønner. Sånn "jeg vil ikke reise hjem"-følelse, og det ser jeg på som en kjempefin ting. Det å ikke ville reise hjem sier jo litt om hvor viktig dette året har vært for meg. Jeg burde egentlig fått denne følelsen mye før, men med tanke på at jeg ikke har vært så altfor heldig med vertsfamilien har lengselen til et bedre hjem vært viktigere for meg. Etter to fantastiske dager med cheerleaderne forstår jeg hva jeg vil savne! Men selfølgelig, jeg gleder meg kjempemye til å komme hjem også. Er en veldig blandet følelse, kan du si.

Jeg har altså vært på cheer tryouts de to siste dagene. Både emosjonelt og veldig morsomt. Jeg og seniorene har vært trenere, hjelpere og dommerer så det var jo veldig kjekt. Føler oss ekstra kule når vi sitter på siden og skriver ned hvem som er gode og ikke. Da har du høye tanker om deg selv ja, haha. Uansett, det var i alle fall supert. Maricopa Cheer kommer til å bli et fantastisk lag neste år, det har jeg tro på. Selvom mange av de gamle skal/har sluttet, er det mange nye talenter som prøver seg. Dette er ikke slutten for å si det sånn :)



Treneren min var så søt med meg, jeg ble helt satt ut. Iløpet av gårsdagen kom hun bort til meg flere ganger "Ashild, do you really have to leave? We really need you, love!". Aw, fint sagt tenkte jeg. Alle trenere sier det for å være høflig, men så begynte hun å nevne det litt for mange ganger. I tilegg til det hadde hun en søøøt tale om hvor bra uttøver jeg har vært. Null drama, engasjement og dyktighet... Smilefjes! Så ble det til "What do you need to stay?". Jeg visste ikke helt hva jeg kunne si, for jeg vet jo at jeg skal hjem. "He he, first of all, I need a host family", sier jeg, ikke fullt så seriøst. Coach nikker og smiler fint til meg. Ti minutter senere roper hun på meg "Ashild! I just got off the phone with your future host family!!" Jeg har en vertsfamilie som venter på meg. Haha, tror ikke treneren vår forstår helt hvordan det funker.



Diamond som bakbase, Angie som base, Desi som flyver, nye Samantha som flyver og nye Chelsie som front :) løv

Tryouts var ikke så vanskelig for de nye. De måtte lære seg en dans, et rop, motions og splitt hopp, så det tror jeg alle klarer fint. Coach har delt det nye laget i to grupper - competitive & spirit line. Altså et konkurranselag og et lag som bare cheerer på kamper. Konkurranselaget skal reise til både California, Utah og Texas så her er det ikke mangel på en ting. Jeg er en smule misunnelig. De neste varsity cheerleaderne på Maricopa High School blir som toppidrettsuttøvere.

Desi, Ariel, B-ro, Ashley og meg satt der å deppa en periode selvom vi var kjempeglade. Vi vil jo ikke forlate dette her. Alle var enige om at cheer var det som hadde gjort året mye bedre og så mimra vi en del. Haha, herlig. Fikk stuntet en del også. Var base og gjorde ting jeg aldri hadde gjort før :) herlichh.







Korrie som var syk og Åshild som var heelt makeupfri&fresh pga allergi. Oioi

"Ashild, you should stay!! Will your parents let you?"
"haha, I dont think so, but it would be mean to ditch all my friends and family to stay for another year."
"WE are your friends and family".


kjærlighet!


Nå skal jeg gå å gråte en tåre eller to så skal jeg smile meg i søvn.

Må forresten nevne at det er 40 grader her nå og vi løper rundt footballbanen i gymmen. god stemning!

Jeg stengte bloggen for noen timer idag. (OH NO!). Jeg visste ikke om det skulle vare noen timer sånn som det ble til, eller om det skulle vare for noen dager... eller bare for alltid. oioi

Jeg synes det er flaut å blogge. Ikke det at jeg åpner meg så veldig og skriver alt jeg føler, men det går utover meg. Selfølgelig skal det gjøre det, men jeg vet ikke om det er mer positivt enn negativt. Jeg synes det er skummelt at folk jeg ikke kjenner kan lese bloggen min og så "kjenne" meg. Det er så utrolig lett å drite seg ut. Hadde innleggene mine vært gjennomtenkt og godt skrevet hadde det vært noe annet, men sånn er det ikke. Avogtil skriver jeg noe som kan bli helt misforstått og det er jo ikke rart. Men jeg kan jo ikke forvente at hvis dere liker et spesielt innlegg, skal dere ta det seriøst og synes jeg er cool, men hvis dere ikke liker det og er uenig skal dere ta det med en klype salt. Derfor vil jeg ikke at det jeg bruker cirka ti minutter på å skrive skal være meg.

Hva gjør jeg når jeg er så avhengig av å blogge og skrive det jeg tenker, men jeg blir flau av å være den som skriver det?


yo :p

cheer drama !

Skal møte cheerleaderne samlet for første gang på måneder imorgen. Det er cheer tryouts til neste sesong og jeg skal være med å hjelpe til. Utrolig trist at alt er over egentlig. Nå er alt fra forje sessong på en måte glemt. State Champions er bare historie og det som engang var et lag, er bare noen random jenter nå.

FORDI. En grunn for at det er såpass trist er for at det vil aldri være det samme igjen. Det som gjorde året mitt hundre ganger bedre, er slutt, for alltid. Sukk. For det har seg sånn at... Vi går på high school og jenter har en tendens til å krangle litt ekstra mye her. Laget er delt i to, bokstavelig talt. Bitching, baksnakking, krangler og rykter går rundt over hele skolen. Tragisk hele greia, egentlig. Noen vil bytte skole på grunn av alt som foregår. Det begynte med at to jenter ble utvist på grunn av de kom fulle på en basketball kamp, så var det rykter om at en annen cheerleader sladret.. så det utviklet seg til et kjempedrama.

Så utrolig vanskelig det skal være for at jenter skal komme overens, haha. Under sesongen hadde vi trening hver eneste dag og treneren vår hadde lange taler om hvor viktig det var at vi måtte behandle hverandre som en familie. Det var ikke lett, men vi klarte det. Vi ble så utrolig tette på hverandre og alle var glad i alle. Med en gang sesongen tok slutt og "the good times" var over, ble alt bare drama. Når en journalist fra lokalavisa intervjua Ashleigh og meg om State Championsship husket jeg at jeg sa noe om at "vi var som en familie og forholdet til hverandre er så utrolig bra, så det å vinne med disse jentene er det beste som kunne ha skjedd". What happened to us? :O

Jeg sier nok en gang; ikke vær trist for at det tok slutt, vær glad for at det skjedde :)

sommer

Jeg gleder meg sånn til denne fine årstiden :)

Sette krabbeteiner!

Fin natur!

Fange krabber! haha

Fiske. Eller se på noen som fisker


Kosetrening(og mer) i finværet

Hyttekos

Båtkos

Life is a song

Idag har jeg ikke gjort så mye. Jeg har vært dødstrøtt hele uka så jeg ville egentlig bare sove hele dagen. Det er Pete(vertsfar) sin bursdag idag så vi måtte være hjemme cirka hele dagen så ingenting spennende skjedde. Reiste til Casa Grande en tur i alle fall og kjøpte en del småting og utenom det har jeg bare sett film og vært med familien.



Det er forresten veldig vanlig for jenter(spesielt) å lese her borte. Jeg mener ikke at nordmenn ikke liker å lese, men jeg vil påstå at det er mer "de smarte" som tar seg tid til det. Her leser alle cirka hele tiden. Har vel noe med at vi må lese en halvtime hver dag på skolen, så folk har oppdaget hvor kjekt det faktisk er. Anyroads, igår leste jeg ut den beste boka jeg har noengang har lest, Just Listen. Handlet om musikk, kjærlighet, ærlighet og vennskap. Alle må skjekke ut Sarah Dessen sine bøker :)

Snart er det forresten 09/11-utvekslingsstudentene sin tur til å reise over. Har liksom ikke tenkt på at selvom det snart er slutten for meg, er det begynnelsen for noen andre. Er enda noen måneder igjen, men på en måte begynner jo året allerede på våren med tanke på alle forberedelsene. Er jo så mange spørsmål, forventninger og følelser rett før du reiser. Husk at jeg synes det er kjempekjekt å svare på spørsmål, så det er bare å spørre om alt du lurer på :)

Ha ei fin helg !

The day of silence

Idag var det flere elever fra The Gay/Straight Association som holdt kjeft hele dagen for å "bring attention to the silence faced by lesbians, gay, bisexual and trangender people and their allies." Læreren som stod for dette er et av mine største forbilder for hun kjemper for rett og slett alt hun tror på. Noe av det beste med den greia var at ledelsen egentlig ikke lot elevene være med på det, men Ms.Tyler sa at hun skulle ta ansvaret hvis de fikk en slags straff. Herlig!

Jeg var likevel ikke med på det. Jeg synes på en måte at det var feil, eller at det ble gjort på feil måte. Hvis det hadde blitt gjort rett, hadde det vært kjempebra, men jeg synes folk gjorde det på helt andre grunnlag enn det det handlet om. Kan vel heller ikke forvente noe annet når umodne trettenåringer melder seg på hva som helst for å ha en unnskyldning for å unngå å prate i timen. Når du skal være stille gjennom en hel skoledag bør du står for det du holder kjeft for. Derfor ble jeg irritert hver gang jeg så fnisingen og alt det useriøse rundt dette. Mer enn halvparten meldte seg på fordi det virket morsomt å holde kjeft en dag. Way to go...

Jeg husker de folka på Hawaii som stod i sentrum og hadde en lapp teipet på munnen som sa "life" som kjempet mot abort. De satt der, var dønn seriøse og stod for det de kjempet for. Selv om jeg var helt uenig i det de sa, kunne jeg lett se at de brydde seg.

Creds til de som gjør det skikkelig!

Juliane var flink selvom hun sprakk seks ganger. Haha :) Hun lagte en t-skjorte der det stod hvorfor hun holdt kjeft + koselige ting :)

Ukens

Når jeg er for lat til å skrive et skikkelig innlegg...

Ukens sang; Taylor Swift - Crazier
Ukens film; Hanna Montana The Movie :) Haha, kjempesøt film
Ukens blogg; Emilie F :) Inspirerer meg og jeg liker bildene hennes
Ukens mat; Jeg har spist utrolig mye pizza! Alt for mye.
Ukens sjokolade; Jeg har spist veldig mye Hersheys denne uken på grunn av påsken. Ingenting slår freia...
Ukens drikk; Vann!
Ukens person; De som vet hvem de er! hihi
Ukens tvserie; Har sett veldig lite TV for tiden, men kanskje "How I Met Your Mother?" :)
Ukens tvkanal; Juliane styrer TV-en, så jeg vet ikke. ABC Family er alltid koselig, vet jeg.
Ukens opptur; Fotball i gymmen ! weehu
Ukens nedtur; Teite folk, inkludert meg selv, som oppfører seg teit, rett og slett.
Ukens venn; Juliane. Fordi hun fortjener det. Vi har trengt hverandre denne uka og vi kommer gjennom alt sammen.
Ukens godteri; Masse masse påskesnop! Sjokolade har det blitt mye av
Ukens klesplag; Slitte dongeribukser for sommerværet :)
Ukens bok; Just Listen. Leser den nå og jeg klarer ikke stoppe
Ukens artist; Taylor Swift as always
Ukens frukt; Har ikke spist frukt :(
Ukens navn; Har blitt fascinert av mange rare navn på de guttene i gymklassen min. Jesus(iheisus), Jemal, Raol.
Ukens overraskelse; Min kjære USA-bestevenn Issak O'Ryan! Fant ut litt av hver denne uka. :D
Ukens ting: Cherry Body Butter fra Body Shop

Å glede seg

Noe av det kjekkeste jeg vet om er å glede meg. Det trenger ikke å være en stor ting. Det kan være en liten ting som å spise en god middag eller å være alene hjemme for en dag. Jeg tror det er ganske viktig å ha noe å se frem til hver eneste dag, selvom ikke noe spesielt skjer. Hvordan får du deg da opp fra senga hvis du ikke har noe å se frem til? Det gjør det litt vanskeligere at jeg gjør det samme hver eneste dag med tanke på timeplanen. Derfor har jeg blitt flink til å finne gleden i nesten alt jeg gjør. Jeg gleder meg til å spise frokost med Juliane og AJ om morningene for det er så koselig. Jeg gleder meg til å høre om dagene til Ashlee for hun har så masse å si. Jeg gleder meg til å spise lunsh for det er så mange herlige folk rundt meg. Jeg gleder meg til å ha dramatime for der gjør vi cirka alltid noe som interesserer meg. Jeg gleder meg til å ha gym fordi der er den kjekkeste klassen.

Denne uka gleder jeg meg ekstra mye. Det første jeg tenker på når jeg våkner er "fotball" :) For vi spiller innefotball i gymmen denne uka og jeg kunne ikke vært gladere. Jeg har ikke spilt innefotball siden mai i fjor og gjett om jeg savner det. Det pleidde å være det kjekkeste jeg visste så de tjue minuttene jeg får med fotballen hver dag får meg til å smile for resten av dagen. Jeg kunne ikke hatt det kjekkere.

Men mest av alt gleder jeg meg til det øyeblikket jeg passerer "Sauda Kommune"-skiltet. Det vil bli ubeskrivelig. Jeg vet det kommer til å bli helt forferdelig å reise fra Arizona også, men det tar jeg rett og slett som det kommer. Vær ikke lei deg for at det tok slutt, vær glad for at det skjedde.

Star Wars

En av grunnene for at jeg får gode karakterer her i USA er fordi jeg har latterlig lette fag. Fire av de seks fagene jeg har er electives, altså fag du tar hvis du allerede har nok poeng til å graduate. Et av de fagene er American Film Studies. Her ser vi filmer hele tiden så det er ganske chill fag kan du si. Idag skulle vi se Star Wars og det har jeg gledet meg til i flere uker. Jeg er ikke sarkastisk heller, for jeg ville virkelig se Star Wars og jeg ville virkelig like filmen. Den er jo både berømt&sær + de to største heltene mine lever for filmen, så da måtte liksom jeg også.

Herregud, jeg ble sjokka. Jeg kjeda meg nesten i hjel. Den var rett og slett utrolig dårlig og jeg skjønner ikke hvordan kan like den, rettogslett.



Nå hadde jeg tenkt til å skrive et langt og negativt innlegg om hvor teit filmen var. De som har lest bloggen min ofte og lenge, vet vel at jeg liker å skrive om ting jeg ikke liker. Jeg tenkte Star Wars kunne være en av de filmene jeg kunne disse sammen med Twilight og Ringenes Herre. MEN, så kom jeg på noe som fikk meg litt i tvil.

Er det galt av meg å si at Star Wars er latterlig når jeg var den som storkoste meg såpass mye på Hanna Montana-filmen i helga at jeg hadde tårer i øynene fordi jeg var så rørt? SÅ godt likte jeg filmen. Når jeg tenkte over det ble jeg litt flau. Har en Hanna Montana-elsker i det hele tatt lov til å kritisere andre filmer i det hele tatt? Jeg tror jeg holder kjeft...

this is korinna

hi everyone that reads ashilds blogs.. well i am ashilds host sisterr and i just want to say ashildd is awesomee.. shes the coolest norway person i knowww... i love her to death.... today she gave me a kiss i felt so special.... hahaha love you ashild..

korinna was on her blogspot on 4-14-09

p.s everyone should comment this blog

Et av de innleggene jeg ikke bør skrive, men jeg vil fordetom...

Jeg har alltid synes det har vært viktig å stå for det en mener og rett og slett stå opp for seg selv. Jeg synes det er helt feil og holde kjeft når du vet at den personen du snakker med, har helt feil. Hvis en person sier noe som er veldig urettferdig, burde du jo si at det er feil. Det som er feil er å være den dukken som ikke bryr seg om noen ting og bare sier "jada" og late som om alt er okey. Da er det ikke greit å klage over noe etterpå, hvis du ikke har guts til å si det du mener på en fin og okey måte (..uten å skape krangel/teit diskusjon.)

Idag var det to jenter som snakka til meg som jeg var det helt motsatte. De ble sure fordi jeg aldri sa noe tilbake til noen visse personer som "alltid" snakka stygt til meg og at jeg rett og slett var et dårlig eksempel på hvordan ei jente skulle være. De snakka til meg som jeg var ei dum, blond, cheerleader som ikke tørte å stå opp for meg selv. De ble sure fordi JEG, ødelegger måten gutter kan snakke til jenter. Hvorfor det? Fordi en gutt i klassen min som kan være kjempefrekk (og snill) mot meg sier ubetydelige ting man ikke egentlig skal si. Siden jeg vet at han er teit og egentlig ikke har noe i mot meg, sier jeg ingenting tilbake og bryr meg lite. Tingen er at hvis noen hadde kalt meg hore, ekkel, slut eller dum, gjør jeg fint lite med det. Jeg er forsatt i et godt humør og glemmer det etter noen sekunder. Haha, dette virker som det er den typiske "jeg bryr meg ikke hva folk sier om meg"-klisjèn, men det jeg mener er at jeg vet at det personen sier ikke er sant. Jeg vil le meg halvt i hjel om noen kaller meg hore. Fordi jeg vet at jeg er så lite horete så det går an å bli. Så hvorfor gidder jenter å ta det til seg når teite gutter sier sånne ting som ikke betyr noe? Ikke vær så slitsom (rett og slett), det betyr jo ingenting. Er jo som at jeg skulle ha blitt forbannet hver gang noen kalte meg foreign kid, for det er "såå rasistisk". Jeg sier ikke at folk kan snakke til meg som de vil, men det er en stor forskjell på å ikke ville stå opp for seg selv og rett og slett ikke bry seg om ting som ikke betyr noe.

High School Cheerleading

Noe av det jeg har fått mest spørsmål om i bloggen er om cheerleading. Siden jeg har vært så utrolig heldig og vært cheerleader på Maricopa High School og vunnet state(viktig detalj), så frister jeg vel kanskje folk til å prøve denne fantastiske sporten. For alle kommende utvekslingsstudenter, eller bare folk hjemme i tillegg, anbefalerer jeg denne überamerikanske sporten på det sterkeste.

Skal prøve å svare på de spørsmålene dere har spørt om :) Først og fremst må jeg si at alt varierer veldig mye. Er skolen du går på liten, er det kanskje lettere å komme med enn om skolen er stor. Her i Arizona er de fleste skolene med i et forbund(eller noe) som heter AIA og det deler alle skoler inn i hvor store skolene er. Skolen jeg går på har cirka 1200 elever og vi er en 3A skole. Det meste er 5A tror jeg, og det vil da si at skolen er veldig stor og er i den øverste divisjonen. Så er skolen stor, er det nok vanskelig å komme med på Varsity-laget for her er nivået veldig høyt. MEN, det er også veldig vanlig med Junior Varsity lag, så det er nok alltid et lag for deg, det spørs bare om du er med på Varsity eller Junior Varsity.

Jeg har gått på cheerleading siden 7.klasse, med litt pauser innimellom. Kan vel si at jeg hadde erfaring, men var samtidig ikke den beste. Jeg kan ikke danse av natur, jeg kan ikke turne og er heller mer enn ballsportperson. Men jeg hadde den generelle erfaringen som motions, rop, stunting og såvidere. Dette hjalp meg veldig da jeg fikk i oppgave å lære rop og stunt til de andre på grunn av gode norske teknikker. (Takk til Ellen og Iselin!) :D




Siden try outs var allerede over måtte jeg gå og snakke med coach, kontaktperson og cheerleadere utenom trening. Etter litt om og men kunne jeg begynne på Junior Varsity, men nevnte hele tiden til Coach at jeg ville prøve meg på Varsity. Da trente jeg med Junior Varsity der vi gjorde alt basics, egentlig. Så en dag kom Varsity Coach inn til oss og sa at jeg måtte ta et rop fremfor henne for å se om jeg var god nok for Varsity. Det var jeg så jeg ble Varsity Cheerleader, noe jeg er kjempeglad for! Varsity får være med på alle konkurranser, cheerer for varsity(best) football og basketball og er liksom hovedlaget.

Min skole krever ikke noen spesielle ferdigheter, men det meste går på dans og øving. Det er mye impulsivt, så det er en fordel å kunne lære fort og kunne basic dans(noe jeg later som jeg kan). De første ukene var utrolig harde for meg. Jeg hadde footballkamper og skulle cheere foran utrolig mange mennesker - jeg hadde 50 rop å lære på bare noen dager. Så masse øving foran speilet går med til det.

Det har alltid vært hardt, for vi trente jo cirka tre timer daglig, men det var veldig verdt det. Treneren vår trente oss hardt, så hun hadde veldig stor respekt. Hvis vi gjorde noe feil, ble det hellpractice, som vi kallte det. Lite tid for å slække for å si det sånn. Cheerleadingtrening er altså like hardt som fotballtrening. Vanskelig har det vel ikke vært. Viktigste tipset jeg har er å øve. Da kommer du nok med på Varsity og så lenge du øver og gjør ditt beste blir det ikke så vanskelig.

Som jeg har skrevet før, har cheerleading gjort året mitt 100 ganger bedre. Jeg har så mange minner med det laget. Det har vært så utrolig kjekt og ikke minst så veldig amerikansk! Selvom jeg ikke er så glad i football, er kampene veldig morsomme. Før jeg kom hit var high school spiriten noe jeg gleda meg mest til og jeg har vært så heldig å ha vært en stor del av den ;D Åh, så mange gode minner jeg har :) Hvis du har mulighet - begynn på cheerleading!

Pååsje

Påske i USA var litt stort allikevel. Hurra! Alt er jo stort i USA da, egentlig. Selvom vi hadde skole hele uka slo vi skikkelig på stortromma og feira fra morgen til kveld helt fra fredag til søndag. Er ikke søndag enda, men imorgen skal vi på en stor påskemiddag. Igår var malte vi påskeegg og hadde eggeleker og sånn. Dette gjorde jeg to ganger , med familien og hos en vennefamilie på kvelden. Kjempekos :) Idag var vi på eggejakt i parken sammen med hele nabolaget. Eller, det var masse egg (som egentlig ikke var så vanskelig å finne) og det var om å gjøre å samle mest mulig egg. Typisk nabofest med hoppeslott, mange unger og god mat.

Legg merke til eggene i bakrunnen :)


Justin og Åshild i en kjempeseriøs samtale ....... Soennen til vertsfar :)

Første gang foran rattet. Safe driver :)

Kunst!

Korinna med sine fete briller og Åsill :)

Tilbakeblikk

Jeg fikk vertsfamilie i påsken i fjor, altså cirka et år siden. Noe som hjalp meg var at jeg hele tiden forventa at jeg måtte vente helt til juli-august på å få vite område og familie, så gleden ble stor når jeg fikk allerede i april. Jeg hadde rett og slett bestemt at jeg ikke skulle tenke på det hele tiden, og det gjorde gleden større. Silje fra Aspect ringte meg tidlig på morningen og kom med de gode nyhetene. Vertsfamilie, Phoenix, Arizona, stor familie, sammen med ei dansk jente... Dette var jo fantastisk ! :) Jeg begynte å drømme meg bort og glede meg utrolig mye. "Håper de har badebasseng", "håper de har masse penger", "håper de bor med noe vann/sjø"(uhm, Arizona er ikke med kysten). Jeg fikk ikke vite mer om selve familien og plassen før kanskje to uker senere. Det var da ting begynte å bli skummelt. Ikke fordi det hørtes dårlig ut, men det var da jeg forstod hva jeg skulle gjøre. Jeg husker jeg fikk panikk og gråt og var rett og slett livredd for noen timer. Mamma og meg gikk på tur og snakket sånn at hun kunne få meg til å være positiv igjen. Dagen etter var jeg forsatt redd og det hjalp lite at vi måtte se filmen "Sicko" av Michael Moore på skolen, som setter USA i det verste lyset. Da var jeg redd, da. Var USA virkelig sånn? To timer senere fikk jeg min første email fra vertsmoren min og da ble alt SÅ mye bedre. Fra den dag av hadde jeg mye kontakt med Juliane og vertsmor og jeg kunne ikke annet enn å glede meg :)

Mange kommende utvekslingsstudenter begynner å bli utålmodige allerede i februar... Det må dere ikke bli! Jeg vet det er kjipt å ikke vite hvor du skal være, men du får vertsfamilie. Selvom du får vertsfamilie seint, betyr det ikke at ingen vil ha deg. Du får like gode familier selvom du må vente litt lengre. Det har altså ingenting å si :) Og når du får vertsfamilie, er det noen ting du må huske på. Ikke prøv å finn ut av ALT rett før du kommer her. Jeg synes det er viktig at du snakker med familien og spør om det du vil spør om, men utenom det kan du la det være litt uvisst og spennende. Jeg er person som liker å planlegge og vite litt om ting før jeg gjør det, men det var ikke smart. Jeg vet ikke om jeg har skrevet det før, men tror dere ikke jeg fikk litt negative tanker da jeg søkte på Maricopa på google earth og alt jeg så va ørken. Ingen gater eller hus. Det er jo absolutt ikke sant. Eller da jeg leste hele myspacen til datteren til vertsfar og fant ut ting jeg ikke trengte å vite som gjorde at jeg ble litt skeptisk, rett og slett. La det være litt mystisk og spennende, da blir gleden større når dere kommer hit ! :)

YOU FOUND ME

One of those days...igjen. Blitt veldig mange av de, men også veldig mange av de motsatte. Enten er jeg kjempeglad og lykkelig, eller så er jeg bare helt.. deprimert, overdrevet sagt. For det er vel bedre å ha det litt variert enn veldig gjennomsnittlig/kjedelig? Fint at det går over imorgen da, forhåpentligvis. Både flaut og ironisk at de jeg snakker med hver dag må faktisk inn på bloggen min for å se hvordan jeg har det. Sier litt om meg :))

- Jeg liker så absolutt at engelsklæreren min overrasket oss med en engelskstil på 2000 ord til imorgen. Jeg fortalte læreren at jeg syntes dette var for fantastisk, så vi fikk til mandag. Hurra...

- Jeg liker å stå i en timinutterslang kø for å spise frokost, mens jeg ser på alle som sniker og kommer gjennom på et minutt. Det er ikke respektløst i det hele tatt. Av prinsipp fra dag 1 har jeg bestemt at jeg aldri skal bli som dem.

- Jeg liker at alle hjemme i Norge har en koselig påskeferie, mens jeg kan stå opp klokka halv sju hver morgen og gå på skole.
- Jeg liker at ipoden min ble ødelagt på samme måte som sist når jeg har behandlet den som en bibel. Takk Gud for Apple Store.

- Jeg liker folk som ikke eier folkeskikk. De som syntes det er kult å unngå å si verken hei eller takk.
Takk.

Utenom det så var planene klare til Flagstaff/Grand Canyon. For en gangs skyld er det været det kommer an på. Kjære du der oppe, la det bli fint vær så jeg kan ha en kjekk helg.

Snakkes :)

" Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat. "

Tipzzz

Les disse bøkene. De to herligste bøkene jeg har lest. Jentebøker vel og merke.
"Ashild, youre so deep, I would never imagine you reading those books!" haha :)

Mayday Parade - I'd Hate To Be You...
Mayday Parade - Miserable At Best
Lesley Roy - Thinking Out Loud
Lesley Roy - Unbeautiful
Kid Rock - All Summer Long
The Cure - Pictures Of You
Kelly Clarkson - My Life Would Suck Without You
Miley Cyrus - Goodbye
Simon & Garfunkel - Sound Of Silence
Switchfoot - You


Almost Famous - en av favorittfilmene mine. Elsker den!

Liksom-påske her i USA

I USA feirer man såvidt påske. Jeg har ikke vært innom butikkene enda, men vi har skole hele uka utenom fredag. Selvom de fleste av dere er misunnelig på meg som har cirka 30 grader hver dag, er jeg supermisunnelig på dere som kan dra på ski, drikke kakao, spise kvikk lunsj og løse påskekrim.

Eirin sendte påskesnop til meg ! Her er jenta som setter et godt eksempel. Haha, jeg digger brevene hennes. De fleste sender sånne lange, dype og detaljerte brev(som forresten er kjempekos) men Eirin er så kort og direkte. For ei sjarmerende jente! :)

I helga skal jeg kanskje til Grand Canyon. Det er langt oppi Nord Arizona, så er ikke så nær med så det høres ut som. Jeg skal være med Oda og vertsfamilien hennes, hvis jeg kan... For saken er at vertsforeldrene mine er litt strenge når det gjelder å ha det kjekt. Tulla, men de kan aldri bare si ja, det er alltid veldig mye om og men.

Kos dere i påsken ! :)

"Åh, herregud, så feit jeg har blitt"

Jeg har aldri vært den jenta så har fokusert så altfor mye på vekt. Jeg har aldri brydd meg så mye og tenker veldig lite på hva jeg spiser. Om dette er bra eller dårlig, vet jeg ikke, så lenge jeg ikke er overvektig er det vel egentlig okei. "Jeg vil heller være glad og feit enn sur og tynn", har jeg alltid sagt, ikke fullt så seriøst men. Jeg har nå aldri vært den tynneste (eller feiteste) jenta heller, men jeg har alltid spist det jeg ville. Det har vel noe med at jeg trente cirka hver dag før, at jeg ikke la på meg noe særlig. Jeg vil aldri være den jenta som bryr seg for mye om utseendet. Aldri i livet om jeg vil være den som begynner å gråte på grunn av vekt, så lenge det ikke er alvorlig.

Så kom våren 2009. Jeg er i USA - McDonaldsland. Jeg spiser så og si aldri noe sunt. Det er så mye mat at jeg ikke har selvkontroll til å si nei til det beste og usunne. Jeg har slutta på cheerleading og trener minimalt. Jeg går flaut lite hver eneste dag. Jeg lager ofte mine egne "middager" siden vertsforeldre er på jobb og det eneste jeg har tid/ferdigheter(!) til er mikrobølgeovnmat. :))

Jeg sier ikke at jeg har blitt feit, for det er jeg ikke. Men ikke tro jeg kommer hjem tynn som en typisk amerikansk sexy cheerleader - tvært imot. Dere har ikke sett meg på 8 måneder og tenk alt teknologien kan gjøre nå til dags. For alt dere vet veier jeg 200 kilo :) For det hadde nemlig vært fullt mulig.

Det værste er at det er så og si ingenting jeg kan gjøre med dette. Hjemme kunne jeg bare ha lot være å gå på kiwi og kjøpt de sjokoladene(ofte), men her... er det bare sånn. Det er sånn amerikanere gjør det. Det er det som er amerikansk mat. Igår spurte jeg vertsfaren min om han kunne hjelpe meg å lage en sunn niste til lunsj. Dette kunne han for har visstnok veldig mye peiling på det... trodde jeg. Han fant frem loffbrød med skinke og ost, chips og en sjokolade. "Dette her er veldig bra for deg", sa han. Jeg trodde ikke mine egne ØYRER.

Jeg trodde aldri jeg skulle si dette; jeg savner fisk og grønnsaker. Gjett om jeg skal leve på det mest sunne av det sunne i hele sommer (etter noen uker der jeg spiser kun freia melkesjokolader, vel og merke)



To valg.
1. Ut å jogge som en gal for å ta opp alt det usunne jeg spiser
2. Ikke bry meg og vær überamerikansk og komme hjem som meget overvektig.

Kid Rock osv.

Det har blitt mindre blogging for tiden. Har vel noe med at jeg ikke har hatt tid og jeg har rett og slett hatt det for gøy, er ikke det bra? Likevel, skal jeg ikke slutte, for trangen til å skrive er jo der uansett hvor bra jeg har det, egentlig.

Tilbringt helga sammen med mine yndlingsjenter ! Shelby, Korrie og Ashlee - dreamteam. Kjørte til Korrie etter skolen på fredag så senere kjørte vi til Chandler Mall for å prøve promkjoler. Jeg vet fremdeles ikke om jeg skal, og jeg fant heller ikke noen kjempefine kjoler, så det frister ikke så mye. For se hva som skjer, tar det litt som det kommer tror jeg. Uansett, såå kjørte vi til Tempe Music Festival for å se Kid Rock. Han er jo helten her, Korrie og Shelby er jo helt forelska i han. Jeg kunne bare to sanger, All Summer Long og Pictures, men det var kos fordetom. Var der fra seks til to, så ble litt slitsomt i slutten, men var i alt kjempemorsomt. Natta endet litt skummelt(men morsomt), men det trenger jeg ikke gå inn på. :)

Sov over hos Korries og måtte stå opp grytidlig neste morning fordi vi måtte på jobb! Eller, Korrie sin turntrenerjobb, men vi hang oss med. Trente unger i turn og cheerleading. Prøvde å lære noen hvordan de skulle ta en flikk flakk, men fant kjapt ut at jeg hadde null peiling. Herlig å stunte igjen i alle fall! Første gang på leeenge og første gang siden jeg har vært her at vi har stunta utenom trening/trener for det er skikkelig no-no her.

Ashlee & Åshild :)

Såå, måtte jeg på skolen for å ta inn og ut stikkontakter for musikalen. Jeg la meg på footballbanen å leste ei bok i finværet før showet startet. Her skulle jeg egentlig være fra ett til ni, men så ble jeg så lei og trøtt etter det første showet så jeg spørte "assistenten" min om han gadd å ta over. Haha, alle viktige jobber må jo han en assistent.^^

Vertsbror fra Washington er på besøk ! Han er like gammel som meg og jeg har aldri sett han før. Senere idag skal jeg skrive engelskstil, øve til dramaprøve, se Almost Famous, snakke med områderepresentanten og ha familiemiddag. Snakkes! :)

hei du!

Jeg tar bare en tur innom for å si HEI !

Har ikke hatt tid til å blogge siden onsdag. Skriver et innlegg senere når jeg får bilder fra de siste dagene.

Jeg har det så bra. Jeg har fokusert veldig på at jeg skal gjøre de to siste månedene FANTASTISKE, og det føler jeg at jeg klarer kjempebra. Ting skjer hele tiden og jeg har blitt mer glad i vennene mine her borte. For ja, idag er det to måneder igjen, by the way.

Slenger inn et bilde av the faboulous 4, uten meg, for de gjør dagene så bra!

Shelby, Korrie og Ashlee.

Koselig dag

Haha, for en ubetydelig skoledag. AIMS-test for freshmen og sophmores, så vi hadde en dag uten timeplan. Cirka 50% av alle juniorer og seniorer skulka, men det var litt kos fordetom. Møtte opp på skolen og spiste frokost, så ble vi sendt litt rundt, for ingen visste helt hva som skulle skje. Så fant vi ut at vi skulle i gymsalen for å snakke om prom og hvordan vi kunne gjøre skolen bedre. Spørsmål som "hva kan vi gjøre for å hindre at elever har skumle ting opp i sekken sin?". Alle kommer med rare tiltak som drugdogs, rektor skjekker sekker hver morgen, null sekker på campus osv. Haha, tragisk. Maricopa High School utvikler seg til å bli et fengsel.

1.april idag, altså April Fools Day som de sier i USA. En av vennene mine, AJ, fortalte Juliane og meg igår at han skulle flytte. Så skoledagen idag var den siste dagen hans, så det var litt trist og tilbrang hele dagen med han. Rett før lunsj fortalte han oss at det bare var tull, og at han skulle være her til juni allikevel. Han sa det var en 1.aprilspøk, men jeg vet ikke helt om det var sant eller at det bare ble forandring i planene.

Brukte kanskje tre timer på å sitte på footballbanen. Her skulle vi liksom leke med ball, ha drakamp og så videre. Alt sånn teit lærerne finner på for å ha en unnskyldning for at vi kan gå på skolen. Fint vær, heldigvis, så alt var bare koselig :) Selvom cirka alle vennene mine skulka.

Jeg må le. Prom er så stort her, for alle sammen. Vi snakker om det hele tiden, men jeg er ikke såå gira. Ashlee ville fikse date til meg, og han skulle være mørk. "...Cause I can see you with a black guy". Så hun har et lite prosjekt på gang, haha. Gymlæreren min, som også er en god kompis, ville også finne en promdate til meg. Han lo seg ihjel, mens han fant alle de aktuelle. Endet opp med at han fant en helt random basketballspiller som jeg aldri har sett før, og det måtte bare bli han, siden vi begge hadde en lignende blå genser på oss idag. Haha :) Jeg lo meg gjennom hele dagen. Jeg tar de ikke så altfor seriøst, og lar de bare holde på siden det er morsomt :)

hjemhjemhjem

Hjemreise 5.juni

Phoenix :10:35
To Atlanta Arrives:17:35
From Atlanta Departs:18:10
To Copenhagen arrives:09:25, (Sat,June 6)
From Copenhagen:15:40.
Oslo:16:30
(Sauda - rundt midnatt?)

Jeg gleder meg sånn! :)
Tenk det første døgnet hjemme i Norge. Herlig!
Men nå skal jeg nyte den siste tiden her! :)