zup dawg

Eg har sagt te meg sjøl at eg ikke ska skriva i bloggen om ikke det har noe med USA og gjør. Derfor skylde eg på USA når eg vil skriva. Og ette litt tenking, trur eg faktisk detta e litt viktig mtp utvekslingprosessen. Alle sider ska med: Koss det va før eg reiste, koss året va, og koss det va ettepå.

Livet mitt har aldri vært så meiningsløst før. In a none-suicidal way. Dagane består av betydningsløst skulearbeid, soving og slakking på skulen. Siden innlegget må handla om USA, kan eg vel si at kver dag va på ein måte ein utfordring der borte. Eg sku klara det, og i tillegg te det va alt nytt og meiningsfullt. Sjølom eg hadde mange dagar der eg gjor fint lite, betydde det mye. Nå e eg heima og har forandra meg så saiko mye så resultere i at eg vettkje heilt kor eg har ting. Oppgavå mi nå blir å "gå gjennom" det sista året gjønå de neste månane så eg kan, ehh, ikke le av dypheten; finna meg sjøl igjen. (LOL, I say.)Eg må finna ut ka eg like og eg må finna ut koss eg kan få det eksteme engasjamentet og gleden tebake. For det eg ELSKA før eg reiste te USA, e ganske care nå. Kjærligheten te det eg gleda meg te ei uka i forveien e totalt gone. Eg pleie å skylda på at det e alt ront meg så forandre seg, men sannheten e jo at det e meg. Og alt kom så brått...Så jævli brått. (Banningå og gjentakingå kom automatisk og bare måtte ver med)

Eg e litt rastlaus. Eg ser fram te å flytta vekk fra godbyen igjen, sjølom det òg blir drittrist og buhublabla. Som Bjørn Eidsvåg fortalte meg ein gang her i høst(eller bare ein tale te heila skulen): "Det e bra at dåkke ska bu i Sauda når dåkke blir eldre.. MEN, dåkke må for all del bu vekke noen år og". Will do, Eidsvåg. Eg glede meg te å møta nye utfordringar så omhandle mer enn bare skulearbeid. Det å møta nye folk, ver på ein ny plass og rettogslett ha ein kverdag så betyr noe.

Okay, her e noen positive ting. Eg e russ, og e nesten ferdig med 13(say whaat!?:D) år med skule. Eg og mamma reise te London om litt meir enn ei uka. Eg har fiksa gode karakterar i år. Altså ingen straight-Astudent, men halooo. Eg ska på julabord med mega imårå, yeah. Eg ska på Thåström-konsert i januar, med storebror, lol. Eg blei litt wasted på redbull(!) her om dagen, hei fjortis. Eg fnise øve gjennomsnitte mye. Eg har ei fin kvisa på hakå.

Vi ses, dere!

it doesn't matter how far you are. it matters how close you feel

Eg savne

.. Amerikanerar. Måten di e på når di møte nye folk og kjærligheten di har te skulen, vennene, familien og landet sitt. ...Måten kverdagane konne blitt tatt ut ifra ein film og at eg får dejavu ca to ganger daglig. "Har detta skjedd før?"Nei, va bare på den og den filmen. ...Zarin og Ehlana, verdens søtaste men irriterane småsøsken. Eg savne å vær storesøster, tegningane di lagte te meg med 100 skrivefeil, godnattklemmane og bare det å ha søtingane ront meg heila tiå. ... Hawaii, som va den beste ukå i livet mitt. Nordmennene, været og opplegget som gjor at heila vekå blei som heaven on earth. Det at lande e så stort at ein kan merka store kulturforskjellar fra stat te stat. ...De amerikanske vennene mine, så e di mest omtenksomme og søtaste folkå eg noengang har møtt. Måten di reagerte på da noe hadde skjedd med meg og alt di gjor for å få meg te å lika meg og så seinare bli. Hjerta. ...Branchik, så lyste opp kverdagen min med lik humor og positivitet, alltid. .. Alle di amerikasnke ballspillå eg utvikla ein stor kjærlighet te. Baseball, ultimate football, basketball, den amerikanske type cheerleading - kom te Norge. (On second thought, it wouldnt work)... High school spiriten alle elevane og lærerane hadde te skulen. Da heila skulen stilte opp i rødt og svart for å se på skulen vinna mens cheerleaderane heia, korpse spilte, danserane dansa og så videre - its times like these u learn to live again. ...Måten eg starta kver morgen; Buss med gangsterane fra ghettotortosa og god skulefrokost og goodtimes med AJ og Juliane. ...Lærerane på MHS så lærte meg mye og ikke bare skuleting, men generelle ting eg komme te å bruka seinare i livet i tillegg te at di alltid passa på at eg hadde det bra. ..Det at det va vanlig å tørra å ver seg sjøl og vær fornøyd med det. ... Korinna og Juliane så va ront med heila tiå og sørga for at eg så og si aldri kjeda meg. ..Å føla meg bra og ha bra sjøltillit. ...Å få skryt kver gang eg gjør noe bra og det å alltid få noe tebake for det eg jobbe for, det e amerikanerar så flinke te. ...Di forskjellige klassane eg gjekk i. Den løgne engelskklassen, dopa historieklassen, ville dramaklassen og så videre. ...Det å vær anderledes fra alle andre og at folk vett kem eg e sjølom eg aldri har snakt med di før. ...High school dramaet og alle ryktene så va såå barnslig men alltid lika spennande. ...At det e kjekt å nysa for alle andre i rommet sie "bless u" på likt, koselig. ... Det å våkna opp på morningen og bli glad når det regne. Og at eg må ha solbriller og hårstrikk for at ikke dagen ska bli vond. ...Områderepresentanten min, Amanda så e et godt eksempel på koss eg vil bli. Det e vanskelig å finna ei så søt, gjestfri og glad dama. ...Å kun få gode karakterar og samtidig ha full kontroll mens eg lære så mye. ...Humoren mellom amerikanerane og meksikanerane. ...Gymtimane der eg og Angie va dreamteam og eide alle. ...Å bare ligga på footballbanen i knallvær mens korpse spille og eg kjenne at eg e heldig. ... Gamedays og måten alle va på og seg klare for kampen. Dagen i ukå så va først og fremst for football/basketballspillerane og cheerleaderane. Det å få hørra "Lykke te" 20 gangar i løpe av ein dag, ein gang i ukå. ...Kjærligheten generelt; alle klemmane og di fine ordå eg fekk kver dag. ...Lunch - tatt rett ut fra ein film. Faste plassar, sladder, drama(!) og fettete mat. ...Det at folk(guttar) holde oppe dørå sjølom eg e 20 meter vekke. ...Issak Orryan, den herlige bestekompisen min så kjente meg bedre enn eg noen gang ville innrømma. ...Det eg savne mest av alt e selfølgelig di folkå eg blei mest glad i, som sagt e Maricopa Cheer-jentene. Di va generelt di beste vennnene mine så va der for meg heila tiå(heh, klisjè) og me va jo igjennom litt av kvert sammen. Treningane, sleep overs, bursdagar, hjemmekampar, bortekampar, bussturar, konkurransar, skuledagar, glede og tårer. Me fekk så mange minner bare på et år. Eg savne å trena cheerleading kver dag. Å hoppa strakt splitt hopp og komma ner i spagat, uten problem. Eg savne å gå rundt på campus og pugga tellingar i friminuttå, fordi eg føle eg må, men mest av alt fordi eg like det. Det å markera showet rett før eg sovne og det at eg drømme om tellingane. Med fjorårets lag. Herregud, eg har ikke ord.