USA-kos

skole er kos, men det er helg også. Det beste er det å kunne sove lenge og våkne opp til en typisk amerikansk frokost og resten av dagen består av chill, fint vær til å være ute i, film og litt mer chill. Når du står opp klokken halv seks på morningen hver dag, finner du ut hvor mye du setter pris på helg.

Det er både trist og morsomt at folk ikke visste at Juliane og jeg skal hjem igjen i juni. De vet at vi er utvekslingsstudenter, men av en eller annen grunn hadde de ikke fått med seg at vi skal hjem igjen, og at vi ikke skal bo her for resten av livet. Det har det blitt litt mye av i det siste, så jeg merker at folk bryr seg, så det er koselig. "Men dere kommer vel tilbake igjen ? Dere skal vel gå på college her?" Neei :( Er i en sånn bra periode nå. Har det kjempefint og merker at jeg har blitt nære til både venner, familie, plassen og AmeDika generelt. Dette halvåret kommer sikkert til å gå utrolig fort, siden jeg har det så bra og det er så masse som skjer. Har blitt litt som Julie, som har skikkelig angst for å reise hjem. Såå gale er det ikke, for Norge er jo nummer 1, men tenk på alt jeg vil savne i USA.

hvordan skal jeg klare meg uten alle ashleyene mine som får meg til å smile hver dag for eksempel? :-)
haha, er enda 5 måneder til da.

Morgendagen blir mer kos. Legg merke til alle gangene jeg skriver "kos" eller "koselig", forresten, nettopp fordi alt er kos. Skal være sammen med Patrick, Juliane og Chandler. De hadde visst lagt planer for oss for hele dagen, så får vi se imorgen hva de går utpå. Regner med det blir hesteridning på ranchen til Patrick(noe som jeg ikke vil for det begynner å nerme seg vår og da er det slanger der), gå på kino eller chill hos Chandler .. fårsjao.

Snakkes !

ellers da?

Det verste med å ha gym i to semester på rad, når det egentlig bare er et semesterfag er at du blir den personen som må vise alt frem. Coach Branshik tror jo da at jeg vet alle reglene og kan alt perfekt siden jeg har gjort alt før. Dette resulterer i at jeg må være et eksempel for hver gang vi prøver nye ting, uansett hvor mye jeg driter meg ut. Idag hadde jeg og Branshik en tennismatch for cirka 50 personer for å vise hvordan det er, eller bare hvordan det ikke skulle være.

Det er like morsomt hver eneste gang noen nye kommer i engelskklassen min. Greit, jeg har bodd i USA i 5 måneder nå og begynner å prate bortimot amerikansk, men det å lese amerikansk er noe annet. Hver engelsktime har vi høytlesning og når det er noen nye i klassen som ikke vet at Juliane og jeg er utvekslingsstudenter fra Skandinavia blir det jo ekstra morsomt. Stygge blikk blir til stygge svar. "Where are you from?" - "Arizona... where are YOU from?" :) Flaue uttrykk på de hver gang ! Men sannheten får de alltid etterpå. "Norway? NO WAY!!" way !

Så cheer er ganske intenst for tiden, selvom det går bra. Alle stresser og styrer på, så er rimelig lei, men etter qualifiers vet jeg at det er verdt alt stresset, selvom det suger. Men sjjowet går kjempebra, så er klar for gull, egentlig. Etter konkurransen tenkte jeg å gå på tryouts for softball, altså baseball for jenter, cirka.

Shorties + meg stunter :)
Har jeg åpen munn for jeg konsentrerer meg eller for jeg er glad?
Godt spørsmål.

Visste du at..Åsillting

• Jeg vil bli noe innen film. Finne soundtracks til kjente TV-serier f.eks hadde vært noe!


• Men siden jeg skal bo i Sauda, blir det et A4-liv i stedet for
  
• Jeg nyser på den samme plassen(1 kvadratmeter mens jeg går forbi) hver dag.


• Jeg liker ikke å se filmer der man må tenke/konsentrere seg. Da blir det ikke kjekt.
  
• Er for flink til å huske bursdager jeg ikke burde kunne


• Blir sjeldent forelsket, er for kresen


• Yndlingsretten min pleidde å være blodpudding . Ew


• Jeg har aldri overnattet hos bestevenninna mi jeg har vært med cirka hver dag i 10 år. Haha


• Har hatt de verste humørsvingningene det går an å ha i år.


• Jeg banner&gir klemmer mye mer her i USA enn det jeg gjorde hjemme. "Shit" blir jo sett på som banning her , forresten.


• Jeg er avhengig av å skrive så og si hele tiden, selvom norsk er det faget jeg er dårligst i


• Jeg hater rødfarge. Mest på grunn av filmen "villmark", som er den skumleste jeg har sett
  
• Jeg savner de norske dialektene ! haha, der var herlig å sette på "united" der jeg fikk høre en god vestlandsdialekt igjen
  
  Det var liksom det om meg da. Men her kom noe generelt stuff jeg kom på etter.
  
• En av de fineste guttene på skolen våres heter Lucas Scott. Og student counsil presidenten heter Davis til etternavn. Nett som i One Tree Hill. Kjempestilig.
  
• Folk tar ikke av merkelappen etter de har kjøpt klærne
  
• Det er veldig vanlig med navn med 2 bokstaver, spesielt med J i. RJ, AJ, JJ, DJ, CJ. Det er så utrolig mange
  
• Det er 6 sikkerhetsvakter på skolen i tillegg til politi hver dag
  
• Ingen kommer fra Arizona eller Maricopa. "Alle" er fra andre byer eller stater :S
  
  

bursdagsbarn

Det er så sykt å tenke på at jenta jeg har vært med så og si hver dag siden vi var 6, har blitt 18 år og voksen. Stina er den jeg har mest minner med. Selvom det går som regel i filmkos og snakking er det alltid god stemning. Jeg savner hun som får meg til å le meg halvt i hjel hver dag av de sarkastiske kommentarene hennes og ikke minst det å ha ei jeg kjenner ut og inn. Det er ikke det samme livet uten hun, men jeg er ganske så sikker på vi holder sammen veldig lenge. Sommeren 09 skal bli en fantastisk sommer, med alle de bra planene våre. Stina; Gratulerer med 18årsdagen og kos deg.<3
ILU.

Back on school

Så det å være tilbake på skolen er prette awesome, som jeg ville ha sagt det på godt amerikansk. Jeg liker skolen her og det er ingenting å grue seg til! Hjemme kan det være flere fag som er utrolig kjedelige, men her er det bare kjekke fag. En ting som gjør det kjekt er at det er jo forskjellige folk hver time, så hver time er liksom veldig annerledes. Lika d ! Både igår og idag lo&smilte jeg gjennom hele dagen :) god stemning

Har også byttet et fag: Government fra Film studies, siden det bare var et semesterfag, så nå blir det mye film på meg i fremtiden.. Alt fra Charlie Chaplin(?) til Titanic og analyse etterpå. Gym er også et semesterfag, men jeg klarte ikke forlate Branshik, så da ble det gym et semester til! Favorittlærer og basketballtrener !Heldigvis kom Mikayla og Angie, så nå er jeg ikke den eneste jenta lengre, og det første de sa var ; "Hvordan har du holdt ut, Ashild?" Veldig godt spørsmål, for guttene der er veldig frempå for å si det sånn. Alt de sier er upassende og de har skremt meg fler enn en gang!

Cheerleading går utrolig bra for tiden! Eller mest idag, da vi gikk igjennom hele showet som er faktisk ti ganger bedre enn qualifiers, så det blir spennende. Jeg er faktisk en av de 3 stk som lager showet ! Ikke dans og rop da, men stunting . Har blitt mye bedre til å koreografere i alle fall, så kan jeg forhåpentligvis ta med meg når jeg kommer hjem til gode gamle Wapz <3>kos :) Så vant vi begge kamper, så Maricopa er awesome i basket.

Så dagene går supert for tiden og etter et halvt år har jeg endelig blitt flink til å lære navn!!! Jeg trodde jeg var flink til det før hjem kom hit, men har ikke telling på hvor mange ganger jeg har latet som jeg kjente de når jeg egentlig ikke visste hvem de var/het. Men nå er det forandret, i følge andre i alle fall.
Spencer: Do you freakin know everyone!? You know more names than me, and I have lived here my whole life! Good job, Norway! :)
haha, ojee.

Håper dere har det bra hjemme og nyter kulden. Her kommer nemlig varmen igjen!

State championsship vs roadtrip til Washington

Som jeg skrev tidligere måtte jeg ta verdens _morsomste_ valg for noen uker siden. Familien hadde planlagt å kjøre til Washington for å være med i et bryllup og på veien skulle vi kjøre gjennom alle de kjente plassene som San Diego, Los Angeles, San Fransisco, Seattle og så videre. Altså California, Oregon og Washington. På cheerkonkurransen i november fant jeg også ut at state championsship var på samme dag som bryllupet, så jeg måtte velge. Hvorfor må kjekke ting skje på likt? Ja, jeg kom frem til å være en idrettsuttøver fremfor en turist(det høres bedre ut).. Det er jo ikke hver dag du opplever å være med i et state championsship, som vi ja, kvalifiserte&jobbet oss til. Dette er allikevel utvekslingssåret mitt, og det er vel meningen jeg skal se USA. Se forresten på de andre utvekslingsbloggene, de har jo vært overalt eller skal overalt. Jeg har det vel ikke sånn, jeg har holdt meg her i Arizona, men betyr det at utvekslingsåret ikke er godt nok?

Så hvorfor cheerkonkurranse fremfor roadtrip med familien? Se for deg at du har trent til noe hver eneste dag i flere måneder. Du har både ledd og grått sammen med laget og det har ikke vært mangel på følelser! haha. Så kommer du til konkurransen og screwer skikkelig opp og alle forhåpningene du hadde gikk i vasken. Du trodde egentlig du kunne vinne, men så forteller treneren deg at det var over så all håp er borte. Så etter de to mest smertefulle timene i livet ditt forteller speakeren at du var god nok og at du er kvalifisert ! ALLE de timene med trening var så verdt det. Da går humøret fra bånn til ubeskrivelig, du kommer tettere til laget ditt og blir enda mer gira ! Sånn hadde vi det. En av de beste følelsene jeg har hatt og jeg kunne aldri ha forlatt laget der og da. For hadde jeg sagt at jeg ikke kunne blitt med, måtte showet blitt veldig forenklet siden vi er avhengig av alle sammen.En for alle, alle for en vett duu. For det var nemlig det beste øyeblikket jeg har hatt som en utvekslingsstudent og det håper jeg på å oppleve igjen. Tenk om jeg hadde reist til Washington og laget hadde vunnet? Hadde aldri tilgitt meg selv :p


Jeg tror ikke reisingen betyr så mye egentlig, det er i alle fall ikke det viktigste. Før var det nesten det eneste jeg tenkte på, men nå betyr det ikke så mye lengre. Selfølgelig, utrolig kjekt å reise plasser og se så mye av USA som mulig, men det er selve livet du har her som betyr noe. At du får gode venner som du kan holde kontakt med for resten av livet, eller få oppleve noe stort du aldri vil få oppleve igjen(state championsship), eller bare det å leve det typiske amerikanske livet så godt ut som mulig. Det å være en amerikaner for et år i stedet for å være en turist. Selfølgelig, jeg vil jo se alle plasser her jeg også og skulle ønske jeg kunne det. New York, California, Florida for eksempel er jo enda drømmene, men som sagt, det er ikke det viktigste. Det er egentlig bare en liten del av alt sammen :)


Siden vi er innpå mesterskapet. Virker som folk har tro på at vi kan vinne. Jeg vet ikke om det er fordi de er optimister eller realister, men hvis det går bra med showet har jeg troa jeg også selv om jeg ikke vet hvor gode de andre er. Bare sånn for å drømme litt; tenk om laget mitt kommer til nationals? Cheerkonkurranse for de beste i landet. Ikke så urealistisk som det høres ut som. Men så sier Pete noe som hadde vært typisk "what if nationals is on the same day as your Hawaii-trip?". Det hadde vært morsomt :))

Åshild. ikke "Åshild-i-USA."

Avogtil frister det å ta vekk "..i USA" sånn at det bare hadde vært en "Åshild"-blogg. Det hadde på mange måter vært mye lettere. Da kunne jeg ha skrevet om hva jeg ville og slippe å tenke på at både foreldre, annen familie, lærere og folk jeg ikke kjenner forventer å lese hva jeg lærer og gjør på her i USA. Nå blir det mer sånn "så gjorde jeg det, så det, blabla". Jeg har så lyst til å skrive ner alt sammen, men så må jeg tenke på at dette er internett og da er skummelt å legge ut alle tankene mine for hele verden. Dette er ikke den type blogg og vil vel ikke bli det heller. Bare litt ikveld, that's it!

De siste dagene har jeg vært den værste jentejenta med humørsvingninger til tusen. Det har egentlig lite med USA/hjemlengsel og gjøre, så det er på en måte bra, for da betyr det at jeg føler meg hjemme her.. på en måte. Det er rart å tenke på hvordan mange av oss lyger til oss selv, bare for å håpe på at ting vil bli mye lettere ved å fornekte ting. At vi sier vi ikke bryr oss og er ganske "care", men egentlig klarer vi ikke slutte å tenke på det. At vi lyger og sier vi har det kjempebra, for det er en eneste måten å skjule hvordan det virkelig er. Vi sier vi ikke bryr oss, men egentlig er det bare det helt det motsatte. Tenk så herlig det hadde vært å være såkalt "care" til alt; Komme over noen bare etter et par dager og er superklar til et nytt eventyr , ikke bry seg om folk/ting man ikke vil bry seg om og ikke bry seg om hva andre tenker!

Back to reality. Du vet forresten at du holder litt for mye kontakt med de hjemme når du begynner å forteller vennene dine sladder fra hjembyen. Jeg endet opp med å fortelle Stina ting som hadde skjedd i Sauda for tiden. Hadde jeg aldri trodd skulle skje. Jeg skylder på at det er fordi hun er i Vikedal og her er det ferie så jeg kjeder meg litt for mye. Flaut! Det er jo ikke meningen! Gi meg skole&trening.. NÅ!

Det var dagens/årets lille tenkeinnlegg and it felt awesome :) synes forresten innleggene blir mye mer seriøse når jeg skriver bokmål! er jo ikke meningen det heller, føler meg nesten som en helt annen person :S

Happygirl lalala

jeg har det så bra :) Har bare smilt og kost meg i hele dag så begynnelsen på året var knall, selvom det bare har vært en helt vanlig dag. :)

Idag stod jeg opp i 10tiden og satt foran pcen en liten stund før jeg lagte frokost. Pete og Darlene var borte så jeg måtte sørge for at ungene gjorde det de skulle gjøre, og jeg blir flinkere for hver gang. Haha! Senere kjørte jeg, B-ro og Ariel til Chandler (cheer&tumbling gym) der vi møtte de andre jentene. Er jo nesten skummelt å trene for tiden, for hvis vi ikke gjør det perfekt, må vi trene kondisjon og styrke, og det er mildt sagt et helvette med treneren vår. Så idag måtte vi vise frem en dans vi lærte på tirsdag og den skulle være perfekt. Det kjipe med den er at det er masse "pop-ing og "rull-ing" = man må vær flink til å danse. Se for dere "hvorfor danse når du kan gå"-Åshild storkoste seg da. Men uansett, kjekt å trene igjen. Er så glad i de jentene :) Såå, kjørte jeg med Marilyn og Bowen hjem etter en tur på QT der jeg fikk vannmelonslushie og donuts. Folk begynner å legge merke til hvor usunn jeg er, men det er jo ferie! haha ;) Da jeg kom hjem fikk jeg en suuuperkos pakke hjemmefra så det gjorde humøret enda bedre :) Så var jeg på MSN en liten stund og pratet med Ida, og det er jo alltid kjekt :) Nå har jeg spist middag&spilt uno med familien så nå skal jeg se Notting Hill eller Harry Potter med djuliæn.

Gleder meg til: Skolen begynner igjen, Arizona State Championsship, en helg på hotell i Phoenix med cheerjentene, Hawaii ei uke i februar, Spring Break, Prom, andre kjekke ting som skjer denne våren ,og det å komme hjem, selfølgelig. Jeg skal gjøre så mye utav de siste 5 månedene som mulig! :)




Fant forresten ut at det er ekkelt billig å ta tattovering her borte. Pete og Darlene skal ta imorgen, så sa de at hvis jeg fikk lov, kunne jo jeg også ta. Jeg og Juliane fant ut at vi ville ta og var skikkelig ivrige da vi fant "kule" kinesiske tegn vi ville ha på kroppene våre.
Juliane: uh, youre not a tattooperson.
Ashild: thats true!
Så droppa jeg det. Det at ting er så billig kan blinde meg avogtil og det er morsomt, eller bare skummelt. Hvis noen selger en traktor til en billig pris kan jeg finne på å kjøpe den. Hva skal jeg meg en traktor? Ikke har jeg penger til å drive på sånn heller ;p Scares me.

Skolesavn

Siden jeg er en person så alltid må ha noe å gjør på, begynner jeg å savne å gå på skolen. Ferie er utrolig herlig de første dagene, men nå begynner det å bli litt.. kjedelig? Det er vel det samme om jeg er hjemme i Sauda eller her i USA, men her er det i alle fall mer planlegging. Jeg kan liksom ikke bare gå på byen sånn helt tilfeldig, finne noen venner og være med de. Jeg elsker å ha det travelt(i alle fall for en liten stund), så det blir godt å komme tilbake til den gamle timeplanen igjen. Stå opp klokken hal 6 for å rekke skolebussen og komme hjem i 7tiden etter en lang og slitsom cheerleadingtrening er noe jeg liker, faktisk!

De siste dagene har egentlig vært ganske rolige.

• Jeg har spist på de fleste fastfoodplassene i byen og er mektig lei av alt som heter cheeseburgers, fries, McDonalds og alt annet som blir sett på som junkfood. Jeg må le da jeg var i himmelen da vi for en gangs skyld spiste på McDonalds, for nå er drømmen å spise ei hjemmelagd kjøttkake! Bra utvikling.
• Jeg har vært på trening i allstarshallen i Chandler og vi har fått et nesten helt nytt show, og konkurransen er om 17 dager. Gikk ikke så bra vi hadde trodd. Det vi fikk utav treningen var ; "You have attitude, youre bad human beings, you should be more respectful .... " DRAMA.
• Jeg har lest bøker som jeg fikk til jul(av meg selv) og sett Harry Potter-filmene. En dag skal jeg lese bøkene også.
• Spist norsk sjokolade og sovet halve døgnet

Voldsomt mye lister for tiden, btw.



Man får ikke mer moro enn man lager sjæl!

Nyttårsaften

2008 var et bra år egentlig. Jeg vil med hånden på hjerte si at det var ganske så vellykket. Jeg har hatt det gjennomsnittlig bra gjennom hele året og ingenting superkjipt har skjedd.

- Jeg meldte meg på utvekslingssår i USA
- Norgesmesterskap i cheerleading : en god 4.plass med mine bestejenter!
- Gjennomsnittlig bra år på Sauda VGS . Morsomme dager !
- Sommerferie som var kjempekos sammen med venner og familie
- USA & bursdag 6.august !!
- Ny plass, ny skole, nye folk, nytt ALT
- Nytt cheerleadinglag som gjør dagene 100 ganger kjekkere. Copa cheer! <3


Happy New Year! :)

Det som er litt morsomt å tenke på er at selv om jeg har vært i USA halve skoleåret, har jeg samtidig fått "nye" venner hjemmefra. Det er folk jeg først har blitt kjent med nå, når jeg egentlig har hatt de rundt meg hele tiden før. Ida for eksempel; har kjent hverandre siden barneskolen, men ikke før vi faktisk er utallige mange mil ifra hverandre vi begynte å snakke sånn skikkelig og hun har blitt ei av de jeg stoler på!(beregner MSN som snakking). Så når jeg kommer hjem igjen skal Ida og jeg bli venner :-D haha.

Dagen idag har vært ganske "ikkenyttår"-aktig, men det var helt greit. Jeg og Juliane pyntet oss selvom de andre gikk i helt vanlige hverdagsklær. Så såg vi film, spiste god mat, drev med sånn nyttårsting vi kaster på bakken osv. Er jo ikke raketter her borte og heller ikke så vanlig å gå på fest og drikke seg full. Så på kvelden tok jeg liksågodt frem gitaren og sang norske sanger (Bjørn Eidsvåg, Bare Egil Band, Postgirobygget, Vamp osv) foran vertssøsknene og fikk de til å tro at jeg var som Hannah Montana hjemme i Norge. "So why did you move here if youre like Hanna Montana?" , "just to get away from it.. its hard being a celebrity". Alt de tror på :)

La 2009 bli kjempebra!
Jeg har faktisk troa på at det året skal bli et av de beste årene til nå!