Jeg merker at det er digg å være travel her. Selvom jeg skrev sist i forje uke om hvor fælt jeg hadde det fordi jeg var såå sliten, var det likevel bra! Det føles bra å ha noe å gjøre hele tiden og da går tiden så mye fortere. Vet ikke om det er bra eller dårlig, men siden tiden går fort, betyr det jo at jeg har det bra.
Men hva skjer nå? Frem til nå har jeg trent 3-4 timer hver dag og alt jeg hørte og tenkte var cheer, cheer, cheer. Blitt så mye cheerleading at den dårligste danseren i hele Arizona(Åsill), kunne danst for hele verden for nå har hun gjort det så mange ganger at hun har selvtillit til tusen(kanskje ikke helt sant.) Når vi først er innpå det, jeg klarer ikke telle til 9 på engelsk, siden cheertellingene slutter etter 8 - det er fysisk umulig, lover. Det verste er at hele laget er forsatt helt gira. Rett etter konkurransen satt vi oss i bussen å hørte musikken og ropte ropet til bussjåføren sa det var nok. Derfor er det skuff hver gang den samme meldingen kommer "NO PRACTICE TODAY, GIRLS! HAVE FUN, EAT HEALTHY". Hva skal jeg gjøre nå? Det er så kjipt å ha noe å glede seg til for flere uker, jobbe seg frem til det, vinne(ikke fullt så kjipt), og så er plutselig alt over. Tilbake til vanlige hverdager som egentlig bare består av skole. Jeg vil trene :D
Heldigvis har jeg mer å glede meg til. Nå er det rett før jeg spør meg selv om hvordan jeg kan glede meg til ting som ikke inneholder cheer! haha, jeg tror denne pausen vil være bra for meg. Det første som skjer : HAWAII - 25.februar til 3.mars . Great success.
Når jeg tenker meg om så tror jeg at alle de fantastiske amerikanske feelgoodfilmene hjalp meg med å reise til USA. Hadde jeg visst at filmene var fra Russland, hadde jeg vel vurdert å reist der. Sier litt hvor mye det påvirker meg/oss, for jeg vet at det ikke er bare meg som ble fristet av alle de koselige overdrevet highschoolfilmene der alt ble bra til slutt. Jeg har vel egentlig hele tiden visst at USA ikke er sånn, spesielt etter jeg så Michael Moore-filmene, men det lille håpet om et typisk highschooldrømmeår har vel vært der. Dette er ikke et innlegg om hvor usant dette er, for jeg ble aldri skuffet, men nettopp hvor mye de teite og urealistiske filmene påvirker livet mitt.
Jeg tror ikke det er noe sunt for meg å se typisk happyendingfilmer der alt er perfekt. Der prinsen og prinsessa levde lykkelig for resten av livet og at den rike footballspilleren faller for den fattige og "stygge" nerden. Jeg har aldri stresset noe med det som skjer idag, for jeg tror ikke det påvirker resten av livet mitt, på en måte. Jeg tror prinsen i eventyret kommer om noen år, og samtidig får jeg verdens beste jobb som jeg vil trivest i og har rett og slett livet alle kunne drømme om. Jeg har altså kjempestore forventninger til det som skjer senere, kanskje litt for store forhåpninger, og alt er bare fra hva jeg har lært fra tragiske historier som Askepott og One Tree Hill. Tror dere det som skjer i filmene kan skje på skikkelig? Jeg har alltid hatt litt for mye tro, som da gjør at jeg får alt for mye falske forhåpninger som fører til at jeg blir skuffa nokså ofte. "Ashild, sorry to disappoint you, but that doesnt happen in real life. That only happens in movies!!" Er det sant?
Hva kommer til å skje om et par år når jeg forstår at det bare skjer på film og i eventyr? Tipper jeg ender opp på Mixen som 50åring og forstår først da at ting jeg har gått og ventet på hele livet aldri egentlig kommer. Tror det hadde vært mye greiere generelt og være en realist i stedet for en drømmer. - du blir aldri skuffet og personene rundt deg overrasker deg positivt hele tiden.
En stor forskjell på nordmenn og amerikanere er at amerikanere er utrolig åpne om alt. Ting som jeg vanligvis synes er ganske så tabu er helt vanlig å snakke om her borte. Ikke bare er det vanlig, men folk du aldri har snakt med kan finne på å spørre deg om sexlivet ditt eller rett og slett hvor mange ganger du fiser til dagen. Ikke et problem med det, men kanskje litt uvant i begynnelsen. Kan tro jeg lurte første gangen jeg ble spurt om sånne ting. "Æhh.. " ble godt brukt første cheertrening der vi satt i ring og de kunne spørre meg om alt de kom på. Hjemme i Norge pleier man for eksempel å spør hvor du kommer fra eller hva du jobber med, når man møtes for første gang, men her kan det være ; "Hallo du.. jomfru eller?". Eller jeg som nordmann er ikke vant med å fortelle hele klassen hva jeg gjorde på do og jeg trivest egentlig best med å holde det for meg selv. Amerikanere liker å snakke om alt, rett og slett alt, og ingenting er for flaut å snakke om. Så hvis dere tar dere en tur til USA, forvent å svare på mange private spørsmål som du egentlig ikke vil snakke om offentlig. Og ikke bli sur hvis jeg kommer tilbake til Norge og snakker om ting du egentlig ikke vil høre om - I blame it on America, as always.
Siden dette er den beste helga jeg noen gang har hatt, vil jeg skrive litt mer enn bare selve konkurransen. Var ikke bare det at vi vant som gjorde den så bra, men en helg med alle de beste USA-vennene mine slår alltid an.
This is how we do it. Typisk Copa Cheer. Skal det være så skal det være, liksom. Alt skal være 100% og man skal komme med stil. Vi fikk i alle fall masse oppmerksomhet på bilturen!
Hadde trening i Chandler der vi gikk gjennom showet to ganger og vi gjorde det perfekt begge gangene, så vi tok liksågodt turen videre til Prescott Valley for vi hadde ikke mer og jobbe med. På veien stoppet vi på Subway for å få i oss noe fettete mat og det var her alt det morsomme startet. Alle var i et supert humør så vi lo og hadde det kjekt hele tiden. Etterpå gikk vi ut på gresset og stuntet og vi har vel aldri stuntet så bra før? morsomt det der - stunting er vel 70% psykisk.
Korrie & Ashley på subway :)
Haha :)
Nic! (og Bowen) En av trenerene våres som vi har blitt megaglad i :) Hva skulle vi ha gjort uten han?
God stemning :) Kjørte videre for to timer og busskos er alltid kos. Roping på bussen og tar helt av. Leker som "truth or dare" og "id never" er standard, men funker jo ikke.. amerikanerene har jo seriøst gjort alt.
Kom på hotellet der jeg delte rom med Desi, Diamond og Ashley. Halve laget samlet seg på rommet våres og vi fyrte opp med musikk mens vi fikset hår :) Koselig. Manglet bare horiskoplesing og putekrig, så hadde vi vært litt mer jentete.
La oss i 12tiden og jeg måtte dele seng med jentene som da førte til at jeg ble kald og teppeløs. haha. freakin' Desi :p
Ashleigh og Åshild under frokosten :)
Markering&konsentrasjon på hotellrom et par timer før
Marilyn og Åshild
... Så vant vi.
Noe av det beste med å vinne er det å feire. Spesielt den følelsen når du kommer ut og alle venner og familie står og venter og sier de var stolte over deg(ojee). Alle hadde med seg flere familiemedlemmer og venner, mens alle folka mine var enten i Norge eller Washington, så da var Åshild heeelt alene... Eller ikke ! Herregud, folk er så herlige og det gjør meg så glad at folk jeg ikke kjenner er såpass snille. Alle mødrene til cheerleaderne er helt supre og spesielt Marilyn sin mor; hun kommer bort til meg og sier hun har noe til meg. Hun hadde kjøpt bildet fotografen tok rett etter vi vant og hadde med ramme og alt(som var dyrt), fordi "you dont have anyone that can buy those stuff for you, so I figured I could be your mum today". Så utrolig herligt gjort. Det gjorde meg helt emosjonell! Hehe
Jeg er skjult bak Mikaylas arm ;p
Happy Coach Shay! :0
Seniorene + coach Nic
Etter mer kos kjørte 8 av oss hjem igjen med bussen. Stoppet i "the middle of nowhere" for å vaske bussen for vindusmaling og det var ikke så lett som vi trodde.. haha, brukte 5 minutt på hver bokstav. Aldri mer!! Men kjekt var det i alle fall! haha ;D Å kjøre buss er faktisk noe det kjekkeste jeg vet , seriøst. Det er sosialt, er er komfertabelt(skolebussetene er gode + man har bedre plass) og man har god tid til å tenke/høre på musikk.
Ble med Ashley hjem og overnattet hos henne selvom begge to var dautrøtte. Kjørte til Keymart og fant oss i avisen som var noen dager gammel. Intervju av meg og bilder av henne ! :)
Rascall Flatts - Stand ! Copa Cheer Teamsong <3
tenk så mye jeg får oppleve! er ikke hver dag du får oppleve å vinne et state championsship. Imorgen skal jeg være med cheerleaderne og lage plakater for skolen til tirsdag. Er ikke skole imorgen pga Martin luther king memorial day, så på tirsdag skal skolen være fylt med copa cheer-plakater! :D
Det har ikke gått opp for oss enda. Gått et døgn siden vi fant ut at vi er BEST, men det er nesten litt for godt til å være sant. Alle håpte jo at det skulle skje, men etter vi gjorde rutina, hadde jeg seriøst ingen håp igjen. Jeg er den største pesimisten i verden, det er jeg sikker på.
Vi gikk på matta klokken 10.56 og minuttene før er alltid heelt forferdelige. Tenker liksom "hvorfor gidder vi dette?! Cheerleading suger!!", nervøsiteten tar helt over liksom. Det blir alltid litt verre når vi ser de andre lagene varme opp, de var jo sjitgode og alle var helt sikre på at de var bedre enn oss. Der røyk førsteplassen, liksom. Så da bestemte vi oss for å ikke tenke så mye over det, "party on the floor", var noe som vi sa over og over igjen før vi gikk utpå matta. I denne sporten lærer du at det viktigste er å ha det gøy, for det viser igjen på resultatene.
Det å være utpå matta er som alltid kjempegøy, spesielt når halve Maricopa hadde tatt seg turen til nordArizona bare for å se på oss. Jeg skrev det etter qualifiers også, men skriver det igjen.. Du blir så gira når folk jubler som bare det og roper tilbake når vi cheerer. Det reddet oss.. IGJEN. Ekstra gøy var det også, når spotterne heiet på oss, så når vi stuntet stod de bak og pumpet oss skikkelig opp, og fikk oss til å slappe av. Selfølgelig gikk ikke alt bra.. det kan aldri gå helt bra. Siste pyramide gikk ikke helt opp, sånn så sist, selvom det det gikk bedre enn sist. Ganske typisk at den stuntegruppa som alltid får det perfekt, faller når det gjelder. Det skjedde nå. All håp var ute, selvom vi var rimelig fornøyde med innsatsen. Litt grining her og der, men så ble alle positive igjen, heldigvis.
Premieutdelingen var vel cirka en time senere og den var vel ganske care i mine øyne. Alle var så trøtte og med tanke på at vi var sikre på at vi kom på 5 eller 4.plass var vi ikke så gira i å høre alt. Alle 3A showcheer måtte utpå matta og da fikk vi høre resultatene. Jeg brukte tida på å se på publikum, eller bare tanken på hva vi kunne gjøre etterpå. Ingen nervøsitet i det hele tatt. Vi fant ut at vi ikke kom på 5.plass og alle ble glade. 4.plassen gikk også til noen andre, som da ville si at vi fikk 3.plass eller bedre noe vi synes var helt FANTASTISK. Da vi fant ut at 2.plassen kunne vær vår var det for godt til å være sant. Ingen reagerte noe særlig. SÅÅ; 1.plass går til Maricopa. Alle trodde det var noe feil, så ingen jublet særlig. Vi stod der i cirka 10 sekunder og bare så rart på hverandre, før copafansen jublet oss frem og cheerpresidenten sa at vi måtte komme å få medalje. Først da gikk det opp for oss at vi vant. Herregud, så deilig det var.
Er nok den beste følelsen jeg har hatt i mitt liv, men hadde vel vært bedre om vi hadde forstått hva som skjedde. Alle grein og var typisk jentete, og Florence kom bort å ga oss klem og gratulerte oss på en typisk cheerleader-stil.. FAKE. Grunnen for at jeg er så pesimistisk til cheer her borte er fordi jeg er vant til å være med på et FANTASTISK bra stunteteam; Wapz. Wapz er 100 ganger bedre enn Copa når det gjelder stunt, så jeg har alltid hatt et inntrykk om at vi ikke er gode nok. Men nå har jeg lært at stunt er bare en liten del av det. Vi hadde det gøy og "festet" på matta og viste at vi ville vinne i tillegg til at alt var reint og fint.. Det var det som hjalp oss!
Så hva skjer nå? Dette er det beste, skjønner dere, i tillegg til å si at vi er best, liksom. Vi skal til en annen konkurranse i mars/april, men vi vet ikke helt hvilken konkurranse det blir enda. Den er enten i HOLLYWOOD, SAN DIEGO(Disney land) eller en plass i Arizona(...). Alle vil til Hollywood så vi prøver å få coach til å ta oss med der, men det er ikke like lett. Er nok best for oss sportslig, om vi holder oss i Arizona, her har vi best sjanse, men alle vil jo til California. De liker å bruke "tenk så kjekt det hadde vært for Åshild siden hun er utvekslingsstudent, Hollywood er jo det perfekte for hun da". Haha. Så nå må vi bare spare opp penger og vaske mange biler(carwash er svaret på dugnad), så kan vi ta oss en roadtrip til Hollywood i begynnelsen av april. Nesten for godt til å være sant.
Dette har vært en av de beste helgene i mitt liv, og jeg skriver mer om selve helgen senere :)
Stuntene var vel ikke akkurat de beste, men både dans, rop og spirit var rimelig bra, vil jeg si :D
Hadde våres siste trening før mesterskapet og jeg vil si vi er ganske så klare. Forskjellen på denne rutinen og den forje er at dansen er mye bedre, ting er mer reint generelt, vi har 4 stuntegrupper i stedet for 3 og pyramiden er bedre. Det vil si at alt er mye mer slitsomt også, noe som saug litt idag da vi gjorde showet mange ganger etter hverandre. Men alt i alt er jeg skikkelig "pumped" og gleder meg stort til imorgen.
Først skal vi kjøre opp til Chandler for å ha en generalprøve i allstarshallen. Så stikker vi å spiser på subway(fastfood u know <3),så kjører vi til Prescott Valley der det er både snø og trær! Her vil vi ligge på et fint hotell, der jeg skal dele rom med Desi og Ashley B som da vil si at jeg sovner kanskje rundt 4. På kvelden skal vi spise pizza og fikse hår. Koselig :)
Så da klokken nærmer seg 6 der hjemme, kryss fingrer og tær for at vi gjør det bra! For å gjør det litt komplisert kan jeg skrive ned hva dere skal "ønske": 1. Vi har en rutine uten fall 2. Vi slår Florence (!!!) 3. Vi slår Blueridge 4. Rutinen er rein 5. VI VINNER Dette er MYE større enn qualifiers, men jeg prøver å ikke ha noen forventninger, selvom alle har troa på gull. Det hadde vært ubeskrivelig, men tørr ikke tenke på det.
Nick(trener/Arizona Allstars captain) etter han så oss fullføre showet for første gang: Wow. If you're not winning, I'm gonna kill the judges.
Hvordan vet du om du er utbrent? Jeg er utbrent, tror jeg, eller jeg liker i alle fall å tro det bare for å overdramatisere litt. Jeg har ikke sovet på lenge og når jeg først sover er det fra halv 12 til klokken halv 6, noe som er lite med tanke på at jeg trener 3 timer til dagen og er nesten aldri hjemme utenom. Treningen går som regel i tennis, løping, styrke, dansing og stunting så jeg er utslitt hver eneste dag, som også har resultetert i senebetennelse, utrolig mange blåveiser, vond skulder og forslått lår. Ja, det er synd på meg. Heldigvis er jeg ikke alene.. Både jeg, Ashlee og Korrie hadde en liten overtrøtthetslunsj idag, der humoren var litt tvilsom, men på topp. Ganske sikker på at dette går utover skolearbeidet med tanke på at jeg sovner i hver klassetime, som forresten er noe av det flaueste jeg veit. Neste fredag kan jeg sove skikkelig igjen og jeg ser frem til det.
Føler meg som Seth i The O.C QT-frappuchino(?) is my only friend.
Jeg bor en annen familie denna uka og det går fint. Hadde vel vært kjekkere å bo hos ei venninne, men så har dette vært planlagt lenge, så da bare ble det sånn. Ganske greit, for nå får jeg sett hvordan det hadde vært om jeg hadde byttet familie siden denne familien har også vært en vertsfamilie. Jeg trivest her, er bare slitsomt å ikke ha et rom å "forholde" seg til, for nå ligger jeg på sofaen og må være sosial hele tiden etter lange treninger og skoledager.
Jeg savner Juliane allerede, haha, morsomt at jeg har blitt så avhengig av henne. Hvordan skal det bli når jeg kommer hjem? Heldigvis snakte jeg med hun idag; Åshild: How was southern California? Im sooo jealous. Juliane: It was AWESOME! lights everywhere, just like in the movies, and everything was so beautiful. Åshild? Really? :( Juliane: Haha, no. Yees, bra valg Åshild!
3 dager til STATE og 2 dager til jeg reiser på hotell med jentene. Skal til Prescott Valley, som er nord i Arizona(vil jeg tro), i alle fall såpass nord at det er god sjanse for snø! :)
quote of the day: Mikayla: ASHILD, i totally want you see you in a fight! You would have kicked the other bitch's ass. Haha, dagens. Jeg pleidde å være verdens største pingle.. Hva har skjedd? :s
Det verste noen kan kalle meg er "cheerleader" .Da mener jeg cheerleader som et skjellsord, ikke bare fakta. Selfølgelig, finnes jo verre skjellsord, men det er heldigvis ikke så ofte jeg blir kalt rasist eller hore for eksempel.
Dette kan skje flere ganger daglig i situasjoner som egentlig ikke betyr noe. For det som menes med cheerleader er dum, blond, slutty, agressiv, rett og slett veldig jentete og ei som bare tenker på seg selv. Det verste er at jeg faktisk er en amerikansk cheerleader, så det er ikke meningen at jeg skal reagere negativt om jeg blir kalt det, men det er den typiske sterotypen ødelegger alt. Og hva skjer med hvis jeg for eksempel er ærlig (uten å smile, men er langt i fra sur), i stedet for å nikke og smile til noe skikkelig teit, så er jeg ei "cheerleader med PMS-problemer som er sur for jeg ikke finner pompomsa mine", elns? JA, THATS IT.
Finnes det en verre type mennesker en de amerikanske cheerleaderne?(stereotypen). Jo, kanskje nacister og rasister, eller lignende. Så cheerleaderne kommer på en god nummer 3. Falske, dumme, slutty og bitchy.. der har du det :)) Få vekk dømminga og sterotypen, så kanskje etter det godtar jeg å bli kalt cheerleader.
så igår ridde jeg på Dancer (hesten) igjen, og Juliane sa at jeg så proffesjonell ut, så fornøyd med det. Haha :) Jeg får spørsmålet om hvordan det går på slangefronten flere ganger i uken, så tenkte jeg kunne svare på det også :) . Jeg vil tørr og påstå at jeg har blitt modigere - jeg tørr å gå tur i Maricopas største slangeområde, det er to slangebilder på rommet mitt og jeg har fått sove hver natt siden jeg møtte på en for et par måneder siden. Så da vet dere det, så jeg regner med at jeg er klar til å gå i norske fjell da jeg kommer tilbake til Norge :D
Familien reiser til Washington imorgen så jeg skal bo hos noen venner av familien som bor i nærheten. Holder for ørene hver gang familien snakker om alt de skal. Ta en tur innom Palm Springs, Los Angeles, San Fransisco osv. State competition bør virkelig bli verdt det.
Så jeg hadde cirka 2 minutt på å skrive dette. Har egentlig ikke tid, for jeg må pakke til den kommende uka :( Pakker jo mer for ei uke enn for et år! Har sikkert ikke tid til å skrive imorgen heller, for jeg har basketballkamp jeg må heie på.
skole er kos, men det er helg også. Det beste er det å kunne sove lenge og våkne opp til en typisk amerikansk frokost og resten av dagen består av chill, fint vær til å være ute i, film og litt mer chill. Når du står opp klokken halv seks på morningen hver dag, finner du ut hvor mye du setter pris på helg.
Det er både trist og morsomt at folk ikke visste at Juliane og jeg skal hjem igjen i juni. De vet at vi er utvekslingsstudenter, men av en eller annen grunn hadde de ikke fått med seg at vi skal hjem igjen, og at vi ikke skal bo her for resten av livet. Det har det blitt litt mye av i det siste, så jeg merker at folk bryr seg, så det er koselig. "Men dere kommer vel tilbake igjen ? Dere skal vel gå på college her?" Neei :( Er i en sånn bra periode nå. Har det kjempefint og merker at jeg har blitt nære til både venner, familie, plassen og AmeDika generelt. Dette halvåret kommer sikkert til å gå utrolig fort, siden jeg har det så bra og det er så masse som skjer. Har blitt litt som Julie, som har skikkelig angst for å reise hjem. Såå gale er det ikke, for Norge er jo nummer 1, men tenk på alt jeg vil savne i USA.
hvordan skal jeg klare meg uten alle ashleyene mine som får meg til å smile hver dag for eksempel? :-) haha, er enda 5 måneder til da.
Morgendagen blir mer kos. Legg merke til alle gangene jeg skriver "kos" eller "koselig", forresten, nettopp fordi alt er kos. Skal være sammen med Patrick, Juliane og Chandler. De hadde visst lagt planer for oss for hele dagen, så får vi se imorgen hva de går utpå. Regner med det blir hesteridning på ranchen til Patrick(noe som jeg ikke vil for det begynner å nerme seg vår og da er det slanger der), gå på kino eller chill hos Chandler .. fårsjao.
Innlegg
