tirsdag 21. april 2009

cheer drama !

Skal møte cheerleaderne samlet for første gang på måneder imorgen. Det er cheer tryouts til neste sesong og jeg skal være med å hjelpe til. Utrolig trist at alt er over egentlig. Nå er alt fra forje sessong på en måte glemt. State Champions er bare historie og det som engang var et lag, er bare noen random jenter nå.

FORDI. En grunn for at det er såpass trist er for at det vil aldri være det samme igjen. Det som gjorde året mitt hundre ganger bedre, er slutt, for alltid. Sukk. For det har seg sånn at... Vi går på high school og jenter har en tendens til å krangle litt ekstra mye her. Laget er delt i to, bokstavelig talt. Bitching, baksnakking, krangler og rykter går rundt over hele skolen. Tragisk hele greia, egentlig. Noen vil bytte skole på grunn av alt som foregår. Det begynte med at to jenter ble utvist på grunn av de kom fulle på en basketball kamp, så var det rykter om at en annen cheerleader sladret.. så det utviklet seg til et kjempedrama.

Så utrolig vanskelig det skal være for at jenter skal komme overens, haha. Under sesongen hadde vi trening hver eneste dag og treneren vår hadde lange taler om hvor viktig det var at vi måtte behandle hverandre som en familie. Det var ikke lett, men vi klarte det. Vi ble så utrolig tette på hverandre og alle var glad i alle. Med en gang sesongen tok slutt og "the good times" var over, ble alt bare drama. Når en journalist fra lokalavisa intervjua Ashleigh og meg om State Championsship husket jeg at jeg sa noe om at "vi var som en familie og forholdet til hverandre er så utrolig bra, så det å vinne med disse jentene er det beste som kunne ha skjedd". What happened to us? :O




Jeg sier nok en gang; ikke vær trist for at det tok slutt, vær glad for at det skjedde :)

mandag 20. april 2009

sommer

Jeg gleder meg sånn til denne fine årstiden :)


Sette krabbeteiner!


Fin natur!


Fange krabber! haha


Fiske. Eller se på noen som fisker


Kosetrening(og mer) i finværet


Hyttekos


Båtkos

søndag 19. april 2009

Life is a song

Idag har jeg ikke gjort så mye. Jeg har vært dødstrøtt hele uka så jeg ville egentlig bare sove hele dagen. Det er Pete(vertsfar) sin bursdag idag så vi måtte være hjemme cirka hele dagen så ingenting spennende skjedde. Reiste til Casa Grande en tur i alle fall og kjøpte en del småting og utenom det har jeg bare sett film og vært med familien.



Det er forresten veldig vanlig for jenter(spesielt) å lese her borte. Jeg mener ikke at nordmenn ikke liker å lese, men jeg vil påstå at det er mer "de smarte" som tar seg tid til det. Her leser alle cirka hele tiden. Har vel noe med at vi må lese en halvtime hver dag på skolen, så folk har oppdaget hvor kjekt det faktisk er. Anyroads, igår leste jeg ut den beste boka jeg har noengang har lest, Just Listen. Handlet om musikk, kjærlighet, ærlighet og vennskap. Alle må skjekke ut Sarah Dessen sine bøker :)

Snart er det forresten 09/11-utvekslingsstudentene sin tur til å reise over. Har liksom ikke tenkt på at selvom det snart er slutten for meg, er det begynnelsen for noen andre. Er enda noen måneder igjen, men på en måte begynner jo året allerede på våren med tanke på alle forberedelsene. Er jo så mange spørsmål, forventninger og følelser rett før du reiser. Husk at jeg synes det er kjempekjekt å svare på spørsmål, så det er bare å spørre om alt du lurer på :)

Ha ei fin helg !

lørdag 18. april 2009

The day of silence

Idag var det flere elever fra The Gay/Straight Association som holdt kjeft hele dagen for å "bring attention to the silence faced by lesbians, gay, bisexual and trangender people and their allies." Læreren som stod for dette er et av mine største forbilder for hun kjemper for rett og slett alt hun tror på. Noe av det beste med den greia var at ledelsen egentlig ikke lot elevene være med på det, men Ms.Tyler sa at hun skulle ta ansvaret hvis de fikk en slags straff. Herlig!

Jeg var likevel ikke med på det. Jeg synes på en måte at det var feil, eller at det ble gjort på feil måte. Hvis det hadde blitt gjort rett, hadde det vært kjempebra, men jeg synes folk gjorde det på helt andre grunnlag enn det det handlet om. Kan vel heller ikke forvente noe annet når umodne trettenåringer melder seg på hva som helst for å ha en unnskyldning for å unngå å prate i timen. Når du skal være stille gjennom en hel skoledag bør du står for det du holder kjeft for. Derfor ble jeg irritert hver gang jeg så fnisingen og alt det useriøse rundt dette. Mer enn halvparten meldte seg på fordi det virket morsomt å holde kjeft en dag. Way to go...

Jeg husker de folka på Hawaii som stod i sentrum og hadde en lapp teipet på munnen som sa "life" som kjempet mot abort. De satt der, var dønn seriøse og stod for det de kjempet for. Selv om jeg var helt uenig i det de sa, kunne jeg lett se at de brydde seg.

Creds til de som gjør det skikkelig!

Juliane var flink selvom hun sprakk seks ganger. Haha :) Hun lagte en t-skjorte der det stod hvorfor hun holdt kjeft + koselige ting :)

fredag 17. april 2009

Ukens

Når jeg er for lat til å skrive et skikkelig innlegg...

Ukens sang; Taylor Swift - Crazier
Ukens film; Hanna Montana The Movie :) Haha, kjempesøt film
Ukens blogg; Emilie F :) Inspirerer meg og jeg liker bildene hennes
Ukens mat; Jeg har spist utrolig mye pizza! Alt for mye.
Ukens sjokolade; Jeg har spist veldig mye Hersheys denne uken på grunn av påsken. Ingenting slår freia...
Ukens drikk; Vann!
Ukens person; De som vet hvem de er! hihi
Ukens tvserie; Har sett veldig lite TV for tiden, men kanskje "How I Met Your Mother?" :)
Ukens tvkanal; Juliane styrer TV-en, så jeg vet ikke. ABC Family er alltid koselig, vet jeg.
Ukens opptur; Fotball i gymmen ! weehu
Ukens nedtur; Teite folk, inkludert meg selv, som oppfører seg teit, rett og slett.
Ukens venn; Juliane. Fordi hun fortjener det. Vi har trengt hverandre denne uka og vi kommer gjennom alt sammen.
Ukens godteri; Masse masse påskesnop! Sjokolade har det blitt mye av
Ukens klesplag; Slitte dongeribukser for sommerværet :)
Ukens bok; Just Listen. Leser den nå og jeg klarer ikke stoppe
Ukens artist; Taylor Swift as always
Ukens frukt; Har ikke spist frukt :(
Ukens navn; Har blitt fascinert av mange rare navn på de guttene i gymklassen min. Jesus(iheisus), Jemal, Raol.
Ukens overraskelse; Min kjære USA-bestevenn Issak O'Ryan! Fant ut litt av hver denne uka. :D
Ukens ting: Cherry Body Butter fra Body Shop


torsdag 16. april 2009

Å glede seg

Noe av det kjekkeste jeg vet om er å glede meg. Det trenger ikke å være en stor ting. Det kan være en liten ting som å spise en god middag eller å være alene hjemme for en dag. Jeg tror det er ganske viktig å ha noe å se frem til hver eneste dag, selvom ikke noe spesielt skjer. Hvordan får du deg da opp fra senga hvis du ikke har noe å se frem til? Det gjør det litt vanskeligere at jeg gjør det samme hver eneste dag med tanke på timeplanen. Derfor har jeg blitt flink til å finne gleden i nesten alt jeg gjør. Jeg gleder meg til å spise frokost med Juliane og AJ om morningene for det er så koselig. Jeg gleder meg til å høre om dagene til Ashlee for hun har så masse å si. Jeg gleder meg til å spise lunsh for det er så mange herlige folk rundt meg. Jeg gleder meg til å ha dramatime for der gjør vi cirka alltid noe som interesserer meg. Jeg gleder meg til å ha gym fordi der er den kjekkeste klassen.

Denne uka gleder jeg meg ekstra mye. Det første jeg tenker på når jeg våkner er "fotball" :) For vi spiller innefotball i gymmen denne uka og jeg kunne ikke vært gladere. Jeg har ikke spilt innefotball siden mai i fjor og gjett om jeg savner det. Det pleidde å være det kjekkeste jeg visste så de tjue minuttene jeg får med fotballen hver dag får meg til å smile for resten av dagen. Jeg kunne ikke hatt det kjekkere.



Men mest av alt gleder jeg meg til det øyeblikket jeg passerer "Sauda Kommune"-skiltet. Det vil bli ubeskrivelig. Jeg vet det kommer til å bli helt forferdelig å reise fra Arizona også, men det tar jeg rett og slett som det kommer. Vær ikke lei deg for at det tok slutt, vær glad for at det skjedde.

onsdag 15. april 2009

Star Wars

En av grunnene for at jeg får gode karakterer her i USA er fordi jeg har latterlig lette fag. Fire av de seks fagene jeg har er electives, altså fag du tar hvis du allerede har nok poeng til å graduate. Et av de fagene er American Film Studies. Her ser vi filmer hele tiden så det er ganske chill fag kan du si. Idag skulle vi se Star Wars og det har jeg gledet meg til i flere uker. Jeg er ikke sarkastisk heller, for jeg ville virkelig se Star Wars og jeg ville virkelig like filmen. Den er jo både berømt&sær + de to største heltene mine lever for filmen, så da måtte liksom jeg også.

Herregud, jeg ble sjokka. Jeg kjeda meg nesten i hjel. Den var rett og slett utrolig dårlig og jeg skjønner ikke hvordan kan like den, rettogslett.



Nå hadde jeg tenkt til å skrive et langt og negativt innlegg om hvor teit filmen var. De som har lest bloggen min ofte og lenge, vet vel at jeg liker å skrive om ting jeg ikke liker. Jeg tenkte Star Wars kunne være en av de filmene jeg kunne disse sammen med Twilight og Ringenes Herre. MEN, så kom jeg på noe som fikk meg litt i tvil.

Er det galt av meg å si at Star Wars er latterlig når jeg var den som storkoste meg såpass mye på Hanna Montana-filmen i helga at jeg hadde tårer i øynene fordi jeg var så rørt? SÅ godt likte jeg filmen. Når jeg tenkte over det ble jeg litt flau. Har en Hanna Montana-elsker i det hele tatt lov til å kritisere andre filmer i det hele tatt? Jeg tror jeg holder kjeft...

this is korinna

hi everyone that reads ashilds blogs.. well i am ashilds host sisterr and i just want to say ashildd is awesomee.. shes the coolest norway person i knowww... i love her to death.... today she gave me a kiss i felt so special.... hahaha love you ashild..

korinna was on her blogspot on 4-14-09

p.s everyone should comment this blog

tirsdag 14. april 2009

Et av de innleggene jeg ikke bør skrive, men jeg vil fordetom...

Jeg har alltid synes det har vært viktig å stå for det en mener og rett og slett stå opp for seg selv. Jeg synes det er helt feil og holde kjeft når du vet at den personen du snakker med, har helt feil. Hvis en person sier noe som er veldig urettferdig, burde du jo si at det er feil. Det som er feil er å være den dukken som ikke bryr seg om noen ting og bare sier "jada" og late som om alt er okey. Da er det ikke greit å klage over noe etterpå, hvis du ikke har guts til å si det du mener på en fin og okey måte (..uten å skape krangel/teit diskusjon.)

Idag var det to jenter som snakka til meg som jeg var det helt motsatte. De ble sure fordi jeg aldri sa noe tilbake til noen visse personer som "alltid" snakka stygt til meg og at jeg rett og slett var et dårlig eksempel på hvordan ei jente skulle være. De snakka til meg som jeg var ei dum, blond, cheerleader som ikke tørte å stå opp for meg selv. De ble sure fordi JEG, ødelegger måten gutter kan snakke til jenter. Hvorfor det? Fordi en gutt i klassen min som kan være kjempefrekk (og snill) mot meg sier ubetydelige ting man ikke egentlig skal si. Siden jeg vet at han er teit og egentlig ikke har noe i mot meg, sier jeg ingenting tilbake og bryr meg lite. Tingen er at hvis noen hadde kalt meg hore, ekkel, slut eller dum, gjør jeg fint lite med det. Jeg er forsatt i et godt humør og glemmer det etter noen sekunder. Haha, dette virker som det er den typiske "jeg bryr meg ikke hva folk sier om meg"-klisjèn, men det jeg mener er at jeg vet at det personen sier ikke er sant. Jeg vil le meg halvt i hjel om noen kaller meg hore. Fordi jeg vet at jeg er så lite horete så det går an å bli. Så hvorfor gidder jenter å ta det til seg når teite gutter sier sånne ting som ikke betyr noe? Ikke vær så slitsom (rett og slett), det betyr jo ingenting. Er jo som at jeg skulle ha blitt forbannet hver gang noen kalte meg foreign kid, for det er "såå rasistisk". Jeg sier ikke at folk kan snakke til meg som de vil, men det er en stor forskjell på å ikke ville stå opp for seg selv og rett og slett ikke bry seg om ting som ikke betyr noe.

High School Cheerleading

Noe av det jeg har fått mest spørsmål om i bloggen er om cheerleading. Siden jeg har vært så utrolig heldig og vært cheerleader på Maricopa High School og vunnet state(viktig detalj), så frister jeg vel kanskje folk til å prøve denne fantastiske sporten. For alle kommende utvekslingsstudenter, eller bare folk hjemme i tillegg, anbefalerer jeg denne überamerikanske sporten på det sterkeste.

Skal prøve å svare på de spørsmålene dere har spørt om :) Først og fremst må jeg si at alt varierer veldig mye. Er skolen du går på liten, er det kanskje lettere å komme med enn om skolen er stor. Her i Arizona er de fleste skolene med i et forbund(eller noe) som heter AIA og det deler alle skoler inn i hvor store skolene er. Skolen jeg går på har cirka 1200 elever og vi er en 3A skole. Det meste er 5A tror jeg, og det vil da si at skolen er veldig stor og er i den øverste divisjonen. Så er skolen stor, er det nok vanskelig å komme med på Varsity-laget for her er nivået veldig høyt. MEN, det er også veldig vanlig med Junior Varsity lag, så det er nok alltid et lag for deg, det spørs bare om du er med på Varsity eller Junior Varsity.

Jeg har gått på cheerleading siden 7.klasse, med litt pauser innimellom. Kan vel si at jeg hadde erfaring, men var samtidig ikke den beste. Jeg kan ikke danse av natur, jeg kan ikke turne og er heller mer enn ballsportperson. Men jeg hadde den generelle erfaringen som motions, rop, stunting og såvidere. Dette hjalp meg veldig da jeg fikk i oppgave å lære rop og stunt til de andre på grunn av gode norske teknikker. (Takk til Ellen og Iselin!) :D




Siden try outs var allerede over måtte jeg gå og snakke med coach, kontaktperson og cheerleadere utenom trening. Etter litt om og men kunne jeg begynne på Junior Varsity, men nevnte hele tiden til Coach at jeg ville prøve meg på Varsity. Da trente jeg med Junior Varsity der vi gjorde alt basics, egentlig. Så en dag kom Varsity Coach inn til oss og sa at jeg måtte ta et rop fremfor henne for å se om jeg var god nok for Varsity. Det var jeg så jeg ble Varsity Cheerleader, noe jeg er kjempeglad for! Varsity får være med på alle konkurranser, cheerer for varsity(best) football og basketball og er liksom hovedlaget.

Min skole krever ikke noen spesielle ferdigheter, men det meste går på dans og øving. Det er mye impulsivt, så det er en fordel å kunne lære fort og kunne basic dans(noe jeg later som jeg kan). De første ukene var utrolig harde for meg. Jeg hadde footballkamper og skulle cheere foran utrolig mange mennesker - jeg hadde 50 rop å lære på bare noen dager. Så masse øving foran speilet går med til det.

Det har alltid vært hardt, for vi trente jo cirka tre timer daglig, men det var veldig verdt det. Treneren vår trente oss hardt, så hun hadde veldig stor respekt. Hvis vi gjorde noe feil, ble det hellpractice, som vi kallte det. Lite tid for å slække for å si det sånn. Cheerleadingtrening er altså like hardt som fotballtrening. Vanskelig har det vel ikke vært. Viktigste tipset jeg har er å øve. Da kommer du nok med på Varsity og så lenge du øver og gjør ditt beste blir det ikke så vanskelig.

Som jeg har skrevet før, har cheerleading gjort året mitt 100 ganger bedre. Jeg har så mange minner med det laget. Det har vært så utrolig kjekt og ikke minst så veldig amerikansk! Selvom jeg ikke er så glad i football, er kampene veldig morsomme. Før jeg kom hit var high school spiriten noe jeg gleda meg mest til og jeg har vært så heldig å ha vært en stor del av den ;D Åh, så mange gode minner jeg har :) Hvis du har mulighet - begynn på cheerleading!