Men jeg mener jo ikke at det er så forferdelig her i USA, for det er det ikke, men jeg kan si med hånden på hjerte at Norge er bedre, men det visste vi vel egentlig fra før? Det har jo noe med at jeg/vi er veldig heldige da. Jeg har fått et helt nytt syn på alt sammen. Når jeg tenker over det, herregud, så heldig jeg er. Jeg har vel egentlig liten grunn til å klage over noenting så fra nå av vil jeg ikke klage over noe. Kanskje over den norske, vanskelige skolen, men det er det.! Jeg tror det er vanskelig å være utvekslingsstudent i et annet land som en lykkelig, rik(gjennomsnittlig !) nordmann for det er så vanskelig å overgå Norge på en måte. Norge er jo et utrolig bra land å bo i, i forhold til de fleste andre landene ute i verden.
Nå føler jeg at jeg er så takknemlig for alt. Jeg ser det fine i alt jeg pleidde å ha hver dag. Hadde det ikke vært fint å komme hjem til Norge å se alt på en mer positiv måte sånn jeg gjør nå? Spørsmålet er bare om det kommer til å vare. Tror dere at jeg vil mene det samme når jeg kommer hjem? At jeg vil mene at Sauda er en av de fineste plassene på jorda, å gå hvor enn jeg skal er en stor befrielse og utrolig herlig, og at jeg har verdens beste foreldre og venner. Hva tror dere, varer det, eller er det sånne ting som vil gå bort etter bare ei uke?

Haha, skjekk dette bilde. Da vi var på avskjedsfesten kvelden før vi reiste var det en securitygard som satt utenfor der vi spiste og ble leid inn for å passe på at ingen gikk ut eller stakk av. Dette likte vi da. "What would you do if half of us ran that way and the other half ran that way?" "what would you do if.." haha :D Så vi måtte ta bilde av babysitteren vår :)
Freedom to people!












