tirsdag 31. mars 2009

High School Musical

Har en litt travel uke. Så egentlig frem til det siden jeg elsker å være travel, men det spørs liksom litt hva du gjør.

Jeg er med i lyscrewet til en musikal som dramaklubben setter opp. Premieren er på torsdag og det er fremvisninger helt til søndag, så det blir stress. Her skal jeg gå hver dag etter skolen og kanskje komme tilbake senere på kvelden også.

Dette trodde jeg skulle gå fint. Jeg trodde jeg kunne ha avslappende dager bak scenen der jeg kunne slappe av og se på "skins" på ipoden som både Eirik og Jannike har mast sånn om at jeg måtte se, mens jeg gjorde noe lett. "Sjefen" min, som også er like gammel som meg, var ganske sær, men kan ikke forvente noe annet siden hele dramaklubben er det, men de er nå litt morsomme da. Her bak skulle jeg sitte å ta ut og inn stikkontakter to ganger i løpet av musikalen. Det var ikke tale om at jeg kunne ta frem mobilen og ipoden innimellom, det var absolutt strengt forbudt. Jeg kjeda meg. Ikke nok med det, var musikalen latterlig dårlig og dere kan tro jeg rødma to timer i strekk.

"Bloggtips: Ha masse bilder av deg selv."
haha
Jeg har et spørsmål til dere som er/har vært utvekslingsstudenter. Hvordan får dere alle tingene med dere hjem? Jeg hadde to kofferter når jeg dro, men jeg har jo kjøpt så mye. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tips?

mandag 30. mars 2009

Ting jeg må lære...

det er så mange ting jeg ikke kan .

vaske
lage mat
kjøre bil
tegne
synge
danse

Oda: kan du lage eggerøre så lager jeg det andre?
Åshild: sorry, jeg kan ikke.

HVIS BLIKK KUNNE DREPE.

Når jeg kommer hjem skal jeg lære alt som det går an å lære. Her i USA har jeg lært massemasse, men generelle ting som å lage mat kan jeg jo likegodt lære meg å gjøre hjemme.

lage mat ; lage middag en gang i uka, lage kaker og rett og slett sånn at jeg føler meg trygg på kjøkkenet. Vaske golv sånn at det blir reint! Danse, sånn at folk ikke ler når jeg sier jeg er en cheerleader. Vaske klær, for det skal alle jenter kunne. Ta fine bilder, sånn at jeg kan kose meg med et speilreflekskamera. Dømme fotball, fordi det hadde vært kult. Kjøre båt, har man båt bør man klare og lære å kjøre den. Kjøre bil, mest fordi jeg må.

Nå er jeg klar.

Men hvordan skal jeg lære meg det? Har du noe å lære bort, sier jeg JATAKK :)

søndag 29. mars 2009

Helg i TEMPE

I helga har jeg først og fremst møtt verdens snilleste mennesker. Sånne mennesker finnes overalt i USA, men jeg er sikker på at disse er en av de snilleste. Så gjestfrie, snille og herlige. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å smile hele tiden. Lurer på hvor mange ganger jeg har sagt "takk" denne helga, siden de gav oss så mye. Elsker sånne mennesker.

Lørdags formiddag kjørte Darlene oss til Tempe for å møte ODA ! Oda bodde hos bestevenninna til områderepresentanten som hun kjente godt, og både hun og mannen var kjempesnille. Vi hadde aldri møtt de før, men i løpet av 5 minutter følte vi oss hjemme liksom. Huset er det fineste huset jeg har sett og Tempe er en kjempefin by ! :)

Vi ble kjørtned til sentrum for å se litt rundt med en gang vi kom der cirka. Gikk rundt i butikkene og så i alle bodene og sånn. Alt var rundt Arizona State University så vi bestemte oss for å skjekke ut campus. Oda lekte guide, siden hun hadde vært der før, så det funket knallbra! Skikkelig roadtrip/Van Wilder-stemning, haha. Her gikk vi rundt og så på alle bygningene, så en pardanskonkurranse, hang i fitnessbygningen og lata som vi var collegestudenter. Meget coolt. Arizona State University er et av USAs støste colleger med 60 000 studenter! Livet på college virker kjempekult! Her vil jeg gå.








Senere tok vi på bikinien og nøyt finværet. Det er da vi tenker at vi er heldige som bor i Arizona. En variasjon mellom badebasseng og boblebad er herlig! Senere på kvelden så vi to filmer, spiste pizza og lagte noe greier som skal henge i trærne når det blåser. "Av alle ting", tenker du sikkert, men det var kos. Haha, Oda og Åshild var vel ikke så fullt så kreative.



:)))






Herlig helg og det blir mer av de fremover. Jeg kommer ikke over hvor snille noen folk her. Jeg blir så glad! Folkene vi bodde oss sa at vi måtte baaare komme tilbake og de skulle ta oss med overalt! Neste helg kommer Oda med vennene hennes og skal overnatte der igjen. Så gjestfrie :)Når jeg blir stor vil jeg gjøre akkurat det samme. Ha et kjempestort hus der alle er velkommen og kan gå inn og ut når det passer de. Det skjer nok sannsynligvis ikke, men tenk hvis alle hadde vært sånn ? :)

lørdag 28. mars 2009

Update

Har ikke skrevet noe på fire dager og det må vel være rekord. Jeg har jo vært hjemme og alt, så jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har blogget. Begynte å skrive litt igårkveld, men så ble jeg så trøtt at jeg la meg og klokka var vel halv 9. For å vær litt in kan jeg jo si at jeg hadde en bloggpause, for den trengte jeg jo såå sårt. Eller ikke :)

De siste dagene har gått som normalt. Jeg elsker high school og hver dag er kjekk, selvom jeg gjør nesten akkurat det samme nesten hver dag. Hjemme i Norge var det ofte sånn at jeg gikk på skolen fordi jeg måtte, men her funker det ikke med samme innstilling. Jeg har aldri gått på skolen å tenkt "nå vil jeg hjem!" for skoledagen er såpass kjekk. Av en eller annen grunn går den så fort.

Spilt en del baseball i det siste og jeg har jo blitt helt forelsket ! Angrer skikkelig på at jeg ikke gikk på baseball tryouts. Igår spilte vi forresten football i gymmen, og det gikk ikke like bra. Siden jeg har spilt fOtball i noen år, er jeg vane med å spille ballen tilbake til forsvaret så kan de skyte den opp. Jeg gjorde det samme i football og det var visst krise og alle lo, eller grein. Haha, jeg hater football.

Jeg tenker litt merkelig for tiden. Det tror jeg mange utvekslingsstudenter gjør. Vi skal snart hjem og selfølgelig går vi å tenker på det. Helt ubevisst tenker jeg på det veldig mye. Det er ikke en dårlig ting da, for 1. jeg blir glad av å tenke på det, og 2. jeg tenker "oi, jeg må gjør den siste tiden bra". Det er en sånn merkelig tid for vi gleder oss til å komme hjem, men det blir likevel rart og trist å reise her ifra. Jeg skal sikkert komme tilbake på besøk, men ting blir jo ikke det samme. Jeg er på besøk, liksom.

Denne helga blir bra! Juliane og jeg skal til Tempe for å være med ODA som vi møtte på Hawaii. Norske, søte, morsomme Oda. Det blir kos! Skal bo hos ei dame hun kjenner, så kommer vi tilbake imorgen.



Oda og Åsill på Hawaii. Denne jenta ble kallt Otto, for hun snakker helt likt som Otto Jespersen. Tuller ikke!

Neste helg blir òg forhåpentligvis bra. Ashlee, Korrie, Shelby og meg har planlagt å gå på Kid Rock-konsert i Phoenix. De er jo helt forelsket i han, mens jeg har bare hørt cirka to sanger, men har ei uke til å laste ned musikk på. Blir sikkert braa :)

Jeg har lovet Eirin og Stina (sånn halveis) å nevne de i det neste innlegget jeg skulle skrive. De har vært så søte og har lagt en blogg dedikert til meg så jeg kan få lese om alt det teite de driver med om dagen. DE ER SÅ SYKE. Ingen andre enn de som kjenner de kan forstå det de skriver! haha. Jeg fikk ikke lov til å legge ut bloggen, for Stina mente på at de dreit seg veldig ut, men den ligger vel på facebook. I miss you very much :) dåkke e di beste!

Idag våknet jeg klokken halv 8, mest på grunn av at jeg la meg halv ni. Så nå må jeg snart stå opp å få i meg noe å spise, så skal jeg snakke litt med mamma og pappa før vi kjører til Tempe :)




love!

tirsdag 24. mars 2009

Guten Tag!

Four really interesting facts:

- Twilight kom ut på film på lørdag. Jeg var på wal mart samme dag og gjett om det tok av. Noen av vennene mine stod i kø utenfor og ventet ved midnatt. Idag møtte jeg verdens største geek som hadde med seg en mini DVD-spiller og twilight-DVDen på skolen og så på den når hun gikk rundt på campus, i lunsjen og i timene innimellom. Det værste av alt var at det var den attende gangen hun så filmen...Siden lørdag. Jeg blir oppgitt.

- Amerikanere overdriver veldig hvis noen er syke. Hvis jeg er forkjøla, tror de det er lungebetennelse, for eksempel. I helgen var det toppen av kransekaka. Vertsøstra mi hadde 39 i feber, og ja, var syk selfølgelig, men helt vanlig influensa. Hun ble sendt med ambulanse og var på sjukehuset en hel dag. Ingenting var galt, heldigvis.

- Wapz(cheerleadinglaget jeg er med på hjemme i Norge) gjorde det utrolig bra i NM. De fikk en gull og to bronse. Nivået var skyhøyt, så det er bare fantastisk! Kjempestolt over jentene :)

- Idag snakka jeg med ei jente på 17 som er mamma for ei kjempesøt lita jente, men "alle" tror at det er mora hennes som er mora. Hun fant ut at hun var gravid i juli, så fødet hun i oktober.

... så vet man det :)


Her prøver jeg Juliane sine briller og håper veldig på at jeg kjempesmart ut.
Gjett hvem som må ha seg briller, btw. "Oh really", sier folka som kjenner meg. Det er like flaut hver gang jeg må spør om hva som står på tavla. ARE YOU BLIND!? YES.

mandag 23. mars 2009

Scrapbook

Jeg har slått skikkelig på stortromma og lagt scrapbook om utvekslingsåret. Selvom sannheten er at jeg er så lite kunstnerisk og kreativ som det går an å bli har jeg brukt de få evnene som jeg har og limt inn et par bilder og skrapt sammen noe.

I tillegg til blogg, er vel det en veldig god måte å ha alle bildene, "dokumentene" og minnene samlet på et sted. Her har jeg limt inn invitasjoner til bursdager, avisartikler, brev hjemmefra, ulike ting jeg har fått, bilder og så videre. Juliane har vært så flink og tatt vare på hver en ting, men jeg har selfølgelig rotet vekk det meste. TA VARE PÅ ALT , minner for livet ! :)




søndag 22. mars 2009

"Ble det sånn du hadde forventet?"

Anonym:
http://aashildusa.blogspot.com/2008_02_01_archive.html kan du kommentere i ett innlegg hvordan det forskjellige du nevnte i dette innlegget ble? Starter å nærme seg for oss utvekslingsstudenter to-come

I det innlegget skrev jeg blandt annet om drømmevertsfamilien min og om hva jeg gledet meg til. Ble det sånn jeg forventet? Det står jo at jeg gledet meg til for eksempel ny kultur, ny plass, high school, tradisjoner og så videre. Jeg kan vel si at det jeg skrev på den lista er det som har gledet meg mest, jeg har altså ikke skiftet mening om noe av det. Ingenting har vært skikkelig oppskrytt og jeg har hatt det kjekt med hvert punkt av det. Må likevel le litt av at jeg tok med små helligdager som "Veterans Day" på lista. Det var jo bare som en helt vanlig søndag og det er som å si at jeg gleder meg til Kristi himmelfartsdag. Det blir vel sånn når man gleder seg til noe. At man gleder seg til hver minste til, og når man først opplever det, så er det ikke så stort.

Hvis man leser plasseringsinfoen min, fikk jeg egentlig den familien jeg ønsket meg. To vertsforeldre på rundt 40 år, yngre vertssøsken der ei er 14 og en utvekslingsstudent fra Danmark. De er aktive, glade i sport, dyr, film og shopping. De bor i et stort hus i et barnevennlig område i solfylte Arizona. Høres ikke det bra ut? Selfølgelig er det fint, men hvis man går mer inn i det så vises det at det ikke alltid har vært like lett, med tanke på vertsforeldrene.

Se på vertsfamilien din som en helt vanlig familie og ikke en vertsfamilie. For når man tenker på den gjennomsnittslige amerikanske familie, så er alt ganske normalt og enkelt. De spiser middag foran TVen, reiser kanskje en gang i blant, har masse kjærlighet og gi, og har penger så de klarer seg. Det er sånne familier du kommer til, ikke de rike man ser på TV, om ikke du er heldig da! :)

Jeg fikk høre fra begynnelsen av at vi skulle reise mye. Jeg ble helt gira og forventet at jeg skulle rundt halve USA. Det ble aldri noe av vel og merke. Jeg har vært i Arizona og Hawaii, that's it. Jeg, og 90% av alle andre utvekslingsstudenter, forventer at vi skal gjøre og se alt mens vi er her. Vi skal oppleve såå mye og besøke alle kjente plasser. De fleste amerikanske familier reiser ikke så mye, i forhold til det vi nordmenn gjør for eksempel. Så en stor skuffelse for mange av oss er at vi kanskje bare få se en eller to stater, mens vi forventet mye mer. (Jeg kunne egentlig ha vært i fire stater, hvis jeg ikke hadde hatt så masse uflaks, vel og merke).

Før jeg reiste tenkte jeg en del på hjemlengsel. Jeg trodde at jeg kom til å få perioder der alt jeg ville gjøre er å reise hjem. At jeg ville slite, men at jeg kom meg alltid gjennom det på et eller annet vis. Det har aldri vært så gale. Jeg har hatt hjemlengsel og har det vanskelig til tider, men alltid hatt den tanken om at alt skal bli bra, så jeg har aldri tenkt "jeg vil hjem NÅÅÅ!".

Noe mange av oss trodde før vi reiste var at vi skulle på ferie til USA. Vi skulle ikke bo her liksom, vi var på ferie og alt var perfekt. "Vi trenger ikke ta med oss bøker eller filmer, for vi har sikkert aldri tid til å se eller lese de". Haha. På MSN i begynnelsen var det også sånn "hææ? hvorfor er du på MSN, du er jo i USA, the land of opportunities!" Åneidu, jeg bor her, skal love deg at jeg har tid til å kjede meg. Jeg visste liksom ikke at et år var så lenge. Jeg visste vel at det var lenge, men jeg forventet vel kanskje å ha det så travelt og såå kjekt hver dag at hverdagen ville gå kjempefort. Jeg tror jeg tenkte at det skulle bli lettere å komme inn i ting, enn det det virkelig var. Det tok meg ikke to dager å få et godt forhold til familien, massevis av venner og full timeplan. Ting tar tid. Jeg trodde vel at jeg skulle komme til USA og få et sånn type liv som om jeg hadde bodd her siden jeg var født.

Alt er lettere sagt enn gjort. Jeg visste vel om alt jeg vet om nå, men jeg visste vel ikke hvordan det skulle bli. For eksempel husregler. Jeg trodde det skulle gå helt greit. "Det er jo bare et år liksom :)". Det tar tid å bli vant med ting du aldri har vært borti før. Det vanskeligste har ikke vært reglene i seg selv, men bare det å leve innenfor en boks og hvis du går utenfor den lille boksen, er du screwed.

Alt i alt forventa jeg meg et år jeg aldri ville glemme. Et år som skulle bli knallbra, fylt med utrolig gode minner. At jeg skulle lære kjempemasse og at det ville hjelpe meg senere. Her hadde jeg helt rett for det er jo helheten som betyr noe.

Mamma nevner alltid når jeg har hjemlengsel om den gangen jeg sa at "det jeg gleder meg mest til er det å komme hjem og sitte igjen med den følelsen om at jeg har gjort det", og sånn føler jeg det enda. Jeg har alltid håpt ekstra mye på at jeg skal lære noe av dette. Men for å lære noe/bli bedre, må jeg jo ha vært gjennom noe "hardt". Kan ikke få muskler uten å trene/være gjennom noe vondt, vet du :p Og alle de "vonde" tingene er det som hjemlengsel, kultursjokk og alle andre vanskeligheter. Så det er liksom en selfølge man bare må gå igjennom for at helheten skal bli bra. :)

lørdag 21. mars 2009

Lykke til, Wapz!

Wapz, cheerleadinglaget jeg er på hjemme i Norge skal delta i NM i helgen. Vi har alltid vært veldig gode, så jeg vet de vil gjøre det kjempebra, selvom nivået er utrolig høyt. Jeg så et par filmer på facebook for noen dager siden og jeg ble overrasket over hvor mye de har utviklet seg. Jeg er så stolt når jeg sier jeg er en del av det laget og jeg gleder meg veldig mye til å komme tilbake til laget som har verdens beste stunting og verdens beste jenter. Ingen over, ingen ved siden av.





Jeg synes det er imponerende at et lag fra en by med 4500 innbyggere klarer å gjøre det så bra. At andre lag fra storbyer har råd til å reise til utlandet(USA!) flere ganger i året, trener i gymsaler som er perfekte, har trenere som har lang erfaring og utdanning og har så mange cheerleadere at det bare er til å velge og vrake... Hos oss er det helt det motsatte, men samtidig klarer vi oss kjempebra.

Lykke til, jenter! :)

fredag 20. mars 2009

Dagens overraskelse :)

World Studies prøven til flere hundre sophmores ;



Tror dere noen valgte alternativ F?

torsdag

idag...

...Har jeg spist frokost en god frokost på skolen
...Var jeg på en audition til et skolespill - gikk fint!
...Planla jeg prom. Vi snakker om å dra an skikkelig ut. Limmo, hotell osv.
...Brukte jeg en time på å brette flyers til prom
...Spilte jeg baseball. Juniorene vant over seniorene !:)
...Var jeg skuffet over noen
...Spurte vertssøstrene mine meg om jeg hadde blitt emo
...Hadde jeg happytime med familien
...Hoppet jeg på trampolinen