Lunsj og sånn

Lunsjen her borte suger. Jeg har jo allerede klagd over maten, men alt er så stress. Springe inn, finne seg en plass og så gå i en kø som aldri tar slutt. I tilegg er det alltid noen som lager krangler, hopper og skriker og tar helt av. Det verste er nok egentlig det å finne seg en plass. Jeg har jo egentlig vært med den samme gjengen hele tiden, men uansett. Alle er på den samme plassen hver dag. Cheerleaderne sitter der, de übermeksikanske sitter der, nerdene sitter der, dramageeksa sitter der osv. Tyyypisk high school! Så idag var noen fra second lunch i våres lunsj så det var fult på mitt vanlige bord! Krise. Da måtte jeg finne meg nye venner igjen. Jeg fant hun jeg er Teacher Aide med og satt meg ned å begynte å prate. Etterhvert kommer resten av de meksikanske/svarte vennene hennes og der sitter likbleike og blonde Åshild midt i gjengen. Dere tenker kanskje "og?", men jeg lyger hvis jeg sier at dette ikke var pinlig. Har dere sett "roadtrip" da de hvite guttene besøkte et collegehjem(?) for svarte, skjønner dere hva jeg mener. "So, are you new to this table?" .. hvilket bord man sitter på betyr visstnok mye :p


Her ser dere et kantinekart på en annen utv.student sin skole

Etter en dårlig trening igår med masse crap ifra treneren min bestemte jeg for å ikke ta det til meg og bare smiske meg til at jeg blir i den gruppen hun liker, igjen. Alltid sånn. Får jeg 4 i gym, smisker jeg meg til en 5er. Haha! Og det funker. Så idag sa jeg "yes mam!" for første gang. En proff mannlig trener kom også idag og det hjalp for min del. Vi stresset litt over en pyramider, og jeg rekker opp hånda og foreslår at vi kan gjøre shoulderstand, så pyramiden ble fikset. "NO, ashliiid", sier coach. Så synes Nick(han andre treneren) at det var et veldig bra forslag og at det måtte vi gjøre, så da var coach enig. Im back on the A-list :)