State qualifiers

Vet jeg lovde dere en heftig videoblogg, men dere må dessverre vente, siden jeg ligger hjemme imorgenkåpen og er syk.Selv om det hadde vært herlig å bare snakke i stedet for å skrive, for jeg har så mye å si. Idag var nemlig qualifiers! Dagen vi har trent såå mye frem til. Alt i alt gikk ting egentlig ikke som planlagt, men slutten på dagen var kjempebra. Dagen ble fylt med tårer, sinne, gledestårer, latter, sang og kjærleik. Jeg har nemlig blitt utrolig glad i Copa Cheer og jeg klarer ikke tenke på den dagen jeg må reise fra de.


1. Bussen klokken 5 på morningen. Heldigvis har jeg begynt å like kaffi!
2. Resultatet av 3 timer med krølltang. Elsk hår :)

Kom frem til Scottsdale rundt 7. Begynte å varme opp ute og stemningen var kjempehøy. Alle hadde troa og vi gjorde showet perfekt flere ganger. Alt begynte i 9tiden og ting gikk heldigvis fortere enn det jeg er vant med hjemme i Norge. Først var det all girl stunt(group stunt) og det tok cirka en time. Groupstunten våres datt i begynnelsen så de kvalifiserte seg ikke. Men de var kjempeflinke og vi er superstolte av seniorene våre :)



En stund etterpå var det våres tur. Jeg var KJEMPENERVØS. I begynnelsen var det egentlig null stress tenkte jeg siden hallen var 20 ganger mindre enn det jeg er vant med(NM, Eiker Open) så tenkte det skulle bli lettere. Men rett før vi skulle gå inn trodde jeg at jeg skulle pisse på meg. Det er så sykt skummelt rett før, men når du kommer inn er det ikke skummelt i det hele tatt. Det er rett og slett bare gøy! Du får et kick når alle jubler(en stor del av publikum var fra Maricopa) og hjelper deg til å gjør det bra. Alle foreldrene var der med "cheermom/cheerdad"-tskjorter og en del gutter kom(seff) med "I love my cheerleaders"-tskjorte. Det hjalp utrolig mye. Når vi ropte, ropte de med, så det ble rett og slett KJEKT å være utpå. Så kjekt at mange fra skolen ville se oss :)



Såå, hvordan det egentlig gikk. Alt gikk superbra utenom slutten. Det vanskeligste vi hadde falt. Det har liksom aldri skjedd før så vi var utrolig uheldige. Alt annet stod perfekt utenom den. Vi visste at det ødela utrolig mye. Etter vi var ferdige kommer coach og sier at hun er stolt av oss og at vi gjorde det KNALLBRA utenom slutten og at det ødela for oss; 0 kvalifisering. Cirka alle begynner og grine. Er så utrolig irriterende når du har jobbet frem til noe over lang tid og det har gått kjempebra inntil den siste gangen. Ville egentlig mest mulig ha en tidsmaskin å bare gå tilbake i tid å skifte på det, men det funket jo ikke. Vi hadde ikke et kjempebra show(mest reint) så når det falt, visste vi jo egentlig at all håp var ute. Ville egentlig bare hjem og sove.



Satt å såg på de andre en stund før det var premieutdeling. Det er helt forferdelig å sitte å se på de andre! På en cheerleadingkonkurranse må du egentlig juble så mye du orker, hvis ikke blir du sett på som en dårlig cheerleader. Men mens alle jubler tenker alle(eller er det bare meg?):"fall, fall, fall!!!!" og smiler et lurt smil mens noen faller. På premieutdelingen hadde jeg ingen forhåptninger egentlig. Men hele laget sitter sammen og har bedt på alle mulige måter. Vi får høre at vi har kvalifisert oss! Så vi stikker ned på matta mens vi får høre plasseringene. VI FIKK 4.PLASS, SELV OM VI MISTET CA 40 POENG PGA FALLET!!!!" Tenk om showet hadde gått perfekt? Ganske sikker på at det hadde vært 1plass da, ja.
HERLIG

Vi er kvalifisert og skal til STATE COMPETITION i januar!!!

Her kan du se showet:
(pga vi mistet 3 cheerleadere er showet veldig forenklet. Vi fokuserte på å ha det reint og fint, og det klarte vi egentlig. Blir mye bedre til state!)

Her kan dere se oss!

Er så utrolig stolt av cheerlaget mitt. Utrolig god gjeng som jeg har blitt kjempeglad i! På bussen på vei hjem hadde coachen en tale om hvor stolt hun var av oss og hun fikk tårer i øynene mens hun sa det. We fly together, we die together. Av å være med hverandre i flere timer hver dag i ikke alltid så rolige forhold, blir du nesten en familie. :)




Selfølgelig må det komme noe negativt ut av dette også. Konkurransen er på samme dag som Washingtonturen med familien. var meningen at det skulle være en roadtrip og bryllup, men jeg vil heller konkurrere.

Dette ble skikkelig dårlig skrevet, men samma det. Skal i bursdagsparty til Angie nå :) snakkes!