sakn

Det begynte igår. Jeg lå alene på rommet mitt og halvsov mens lyset var av. Jeg kunne ikke se en ting men allikevel fikk jeg en følelse av at jeg var hjemme. Jeg trodde veggen var til høyre for meg og ikke at jeg lå i midt i rommet som er typisk amerikansk stil! Jeg trodde døra ut til gangen var til venstre i steder for høyre. Jeg trodde jeg var hjemme. Jeg følte meg som hjemme også. Jeg måtte slå på lyset for å forstå at jeg er her - ufattelig mange mil fra hjem.

Nesten som poesi.

6 måneder til jeg skal hjem forresten



Jeg savner mamma også.
Og resten av familien.
Og vennene mine.
Og alt som er norsk og godt.