fredag 23. januar 2009

jeg er visst syk... igjen.

Jeg er litt syk for tiden, eller det vil si at jeg er mer syk i USA enn det jeg var hjemme. Igår ble det ganske dramatisk da det var rett før at sykebilen kom, men heldigvis ble det bedre. :)

Det begynte med at jeg kom på skolen og jeg hadde problemer med å se + hodeverk. Så sykesøstera på skolen trodde jeg var gal og tok meg ikke helt seriøst da jeg sprang inn og sa at jeg ikke kunne se. Jeg var litt redd da, ja. Hun lot meg være alene i kanskje en halvtime og da hun kom tilbake hadde jeg pusteproblemer, snakkeproblemer(klarte ikke få frem et ord) og alt rundt meg gikk på skyer. Det første hun gjorde da var å ringe Juliane for å spør om jeg hadde gått på dop ! TA MEG SERIØST DA. Ble litt verre etter noen minutter, så da kom to rådgivere + en lege, og de tok meg seriøst, noe som jeg egentlig ikke forstod at de kunne forsåvidt. Jeg klarte ikke snakke og klarte ikke få med meg hva de spurte om, så de foreslo jeg kunne skrive det ner(de trodde vel kanskje jeg saug i engelsk), men funket ikke det heller. De skjekket blodtrykket og det var da de fant ut at noe var feil. Det flaueste var da Pete og Darlene kom og de ble ganske bekymra for jeg var ganske vekke. "What date is it, Ashild?", sa Pete, mens han hadde ei lommelykt foran øynene mine. Den var lett trodde jeg, alle rundt meg hadde troa på meg, men jeg presterte i å si "56..noo, 57!!" Frustrerende.. jeg visste det jo. Så jeg kjørte hjem og fikk sove ut noen timer og ble kjempeglad da jeg våknet og merket jeg kunne snakke igjen, men den fryktilige hodepinen var der forsatt.

Jeg vet enda ikke hvorfor jeg har/hadde så høyt blodtrykk, men Pete trodde det var pga stress eller bare det at jeg var så langt vekke hjemmefra. Merkelig, jeg har jo trodd jeg har hatt det bra. Var i alle fall litt skummelt, men så ble det jo bedre etterhvert. Tok meg fri fra skolen idag bare for å slappe av og bli bedre igjen, så får man håpe det ikke skjer flere ganger for det vil jeg ikke hva noe av.


Jeg lærte AShlee norsk for ei stund siden, og hun overrasket meg med ferdighetene sine igår da det gjaldt! hehe. + at det var herlig å våkne opp til mange SMS-er fra folk som brydde seg om den oppmerksomhetssyke nordmennen deres!

1 kommentar:

Anonym sa...

Stakkars. God bedring:)