State championsship vs roadtrip til Washington

Som jeg skrev tidligere måtte jeg ta verdens _morsomste_ valg for noen uker siden. Familien hadde planlagt å kjøre til Washington for å være med i et bryllup og på veien skulle vi kjøre gjennom alle de kjente plassene som San Diego, Los Angeles, San Fransisco, Seattle og så videre. Altså California, Oregon og Washington. På cheerkonkurransen i november fant jeg også ut at state championsship var på samme dag som bryllupet, så jeg måtte velge. Hvorfor må kjekke ting skje på likt? Ja, jeg kom frem til å være en idrettsuttøver fremfor en turist(det høres bedre ut).. Det er jo ikke hver dag du opplever å være med i et state championsship, som vi ja, kvalifiserte&jobbet oss til. Dette er allikevel utvekslingssåret mitt, og det er vel meningen jeg skal se USA. Se forresten på de andre utvekslingsbloggene, de har jo vært overalt eller skal overalt. Jeg har det vel ikke sånn, jeg har holdt meg her i Arizona, men betyr det at utvekslingsåret ikke er godt nok?

Så hvorfor cheerkonkurranse fremfor roadtrip med familien? Se for deg at du har trent til noe hver eneste dag i flere måneder. Du har både ledd og grått sammen med laget og det har ikke vært mangel på følelser! haha. Så kommer du til konkurransen og screwer skikkelig opp og alle forhåpningene du hadde gikk i vasken. Du trodde egentlig du kunne vinne, men så forteller treneren deg at det var over så all håp er borte. Så etter de to mest smertefulle timene i livet ditt forteller speakeren at du var god nok og at du er kvalifisert ! ALLE de timene med trening var så verdt det. Da går humøret fra bånn til ubeskrivelig, du kommer tettere til laget ditt og blir enda mer gira ! Sånn hadde vi det. En av de beste følelsene jeg har hatt og jeg kunne aldri ha forlatt laget der og da. For hadde jeg sagt at jeg ikke kunne blitt med, måtte showet blitt veldig forenklet siden vi er avhengig av alle sammen.En for alle, alle for en vett duu. For det var nemlig det beste øyeblikket jeg har hatt som en utvekslingsstudent og det håper jeg på å oppleve igjen. Tenk om jeg hadde reist til Washington og laget hadde vunnet? Hadde aldri tilgitt meg selv :p


Jeg tror ikke reisingen betyr så mye egentlig, det er i alle fall ikke det viktigste. Før var det nesten det eneste jeg tenkte på, men nå betyr det ikke så mye lengre. Selfølgelig, utrolig kjekt å reise plasser og se så mye av USA som mulig, men det er selve livet du har her som betyr noe. At du får gode venner som du kan holde kontakt med for resten av livet, eller få oppleve noe stort du aldri vil få oppleve igjen(state championsship), eller bare det å leve det typiske amerikanske livet så godt ut som mulig. Det å være en amerikaner for et år i stedet for å være en turist. Selfølgelig, jeg vil jo se alle plasser her jeg også og skulle ønske jeg kunne det. New York, California, Florida for eksempel er jo enda drømmene, men som sagt, det er ikke det viktigste. Det er egentlig bare en liten del av alt sammen :)


Siden vi er innpå mesterskapet. Virker som folk har tro på at vi kan vinne. Jeg vet ikke om det er fordi de er optimister eller realister, men hvis det går bra med showet har jeg troa jeg også selv om jeg ikke vet hvor gode de andre er. Bare sånn for å drømme litt; tenk om laget mitt kommer til nationals? Cheerkonkurranse for de beste i landet. Ikke så urealistisk som det høres ut som. Men så sier Pete noe som hadde vært typisk "what if nationals is on the same day as your Hawaii-trip?". Det hadde vært morsomt :))