tirsdag 20. januar 2009

They say I'm a dreamer, but I'm not the only one...

Når jeg tenker meg om så tror jeg at alle de fantastiske amerikanske feelgoodfilmene hjalp meg med å reise til USA. Hadde jeg visst at filmene var fra Russland, hadde jeg vel vurdert å reist der. Sier litt hvor mye det påvirker meg/oss, for jeg vet at det ikke er bare meg som ble fristet av alle de koselige overdrevet highschoolfilmene der alt ble bra til slutt. Jeg har vel egentlig hele tiden visst at USA ikke er sånn, spesielt etter jeg så Michael Moore-filmene, men det lille håpet om et typisk highschooldrømmeår har vel vært der. Dette er ikke et innlegg om hvor usant dette er, for jeg ble aldri skuffet, men nettopp hvor mye de teite og urealistiske filmene påvirker livet mitt.

Jeg tror ikke det er noe sunt for meg å se typisk happyendingfilmer der alt er perfekt. Der prinsen og prinsessa levde lykkelig for resten av livet og at den rike footballspilleren faller for den fattige og "stygge" nerden. Jeg har aldri stresset noe med det som skjer idag, for jeg tror ikke det påvirker resten av livet mitt, på en måte. Jeg tror prinsen i eventyret kommer om noen år, og samtidig får jeg verdens beste jobb som jeg vil trivest i og har rett og slett livet alle kunne drømme om. Jeg har altså kjempestore forventninger til det som skjer senere, kanskje litt for store forhåpninger, og alt er bare fra hva jeg har lært fra tragiske historier som Askepott og One Tree Hill. Tror dere det som skjer i filmene kan skje på skikkelig? Jeg har alltid hatt litt for mye tro, som da gjør at jeg får alt for mye falske forhåpninger som fører til at jeg blir skuffa nokså ofte. "Ashild, sorry to disappoint you, but that doesnt happen in real life. That only happens in movies!!" Er det sant?

Hva kommer til å skje om et par år når jeg forstår at det bare skjer på film og i eventyr? Tipper jeg ender opp på Mixen som 50åring og forstår først da at ting jeg har gått og ventet på hele livet aldri egentlig kommer. Tror det hadde vært mye greiere generelt og være en realist i stedet for en drømmer. - du blir aldri skuffet og personene rundt deg overrasker deg positivt hele tiden.



3 kommentarer:

Maria Ljung sa...

Der tenkte du veldig negativt må eg få si :o

Åshild sa...

ka så va negativt med det? ;P va bare tenkande :D kan ikke alltid vær "eg e i usa og her e alt fest og basar"-innlegg :)

Anonym sa...

er så enig med deg! det er nesten som om jeg venter på at livet mitt skal begynne ;p