sakn

Det begynte igår. Jeg lå alene på rommet mitt og halvsov mens lyset var av. Jeg kunne ikke se en ting men allikevel fikk jeg en følelse av at jeg var hjemme. Jeg trodde veggen var til høyre for meg og ikke at jeg lå i midt i rommet som er typisk amerikansk stil! Jeg trodde døra ut til gangen var til venstre i steder for høyre. Jeg trodde jeg var hjemme. Jeg følte meg som hjemme også. Jeg måtte slå på lyset for å forstå at jeg er her - ufattelig mange mil fra hjem.

Nesten som poesi.

6 måneder til jeg skal hjem forresten



Jeg savner mamma også.
Og resten av familien.
Og vennene mine.
Og alt som er norsk og godt.

"7th Heaven" er mitt nye liv

Dere har vel alle sett den småkvalme men søte TV-serien 7th Heaven som går på TV2 rundt klokken to hver skoledag? Der alle problemer løses av en klem? Der det er flaue budskap hver eneste episode?


Digg serie

Man skolle tro at denne serien er sinnsyk urealistisk og alt for mye drama til å være sann. Selv om vi ønsker at USA er sånn som på film, er denne TV-serien i det meste laget. Jeg trodde i alle fall det. Må skuffe dere å si at jeg har flere ganger tenkt i løpet av dagene mine her "øy, vent nå litt.. Har ikke dette skjedd på 7th Heaven?" Åjoda, jeg har rett. 7th Heaven er ikke så urealistisk som man vil ha det til. Selv om man ikke liker det er det på mange måter likt.

Da kan jeg skrive om et godt eksempel som jeg fikk oppleve idag. Jeg sitter i bilen på vei til dansoppvisning og Pete spør hvem jeg og Juliane skal være med imorgen. "Patrick and Chandler", svarer jeg. Alle holder kjeft og stirrer på meg. Sa jeg noe galt? Etter noen sekunder som egentlig føltes som minutt svarer Pete surt "you never told me you were hanging out with BOYS." Jeg trodde ikke det var noe å nevne egentlig. Vi skal til Patrick midt på dagen for å ri på hester og hele familien er vel sikkert hjemme i tilegg. Dette er noen uskyldige gutter som vi har vært venner med fra dag 1. Dette ble ikke populært. Jeg måtte fortelle alt jeg visste om de, hvem foreldrene var, hvilke fag jeg hadde med de osv. Var ikke helt godt nok. "I need to meet them before it is okey". Så imorgen skal Pete møte vennene mine for å se om de er gode nok. Haha, det er bare morsomt. Ikke vant med i det hele tatt! Dette er visst helt normalt og de kunne ikke skjønne at vi ikke hadde fortelt dette før. Kulturforskjell #2343.

Haha, tenk hvis vi måtte gjør det hjemme!

Fredager <3

Fredager er den beste dagen i uka. Bare kjekke ting i vente :D I tilegg var denne dagen ganske morsom, faktisk. Lo og koste meg gjennom hele dagen selv om den egentlig var helt normal.
Ikveld skal jeg på dansekonsert på skolen sammen med noen av cheerleaderne. Danseklassene på skolen som skal vise et par danser og det gleder jeg meg mye til faktisk. Er en gutt der som har komt inn på det beste kunstcolleget i USA for han er helt syk i å danse(gay, vel og merke). Så er jeg alene hjemme ikveld så da skal jeg slappe av med en julefilm og snop. Imorgen skal jeg ri på hester hos Patrick sammen med Chandler og Juliane, så er vel der så og si hele dagen. I kveldinga er det bursdagsfest for Z(vertsbror) og på søndag er det mer juleshopping på Chandler Mall.

Voldsomt med drama på skolen for tiden. Skikkelig bitching på cheerlaget, så treneren prata med 7 av jentene hele treningen for å få slutt på dette. Stor krangel i lunsjen vittsnok.. Haha, typisk jentedrama. Gotta love it. Og idag var det fight i gymtimen. En gutt begynte å slå til en annen uten noen spesiell grunn, så ble det stor slosskamp utav det. Når securityvakten(er alltid 5 vakter som går rundt på campus) hadde fått de vekk fra hverandre, begynte det igjen og tok helt av. Vanlig dag på Maricopa High School :D

AI CÆN SPIK INGLISH VERY GUDD, JE?

Nå har jeg vært her i (nesten) 4 måneder og jeg har såvidt nevnt språket. For alt dere vet prater jeg norsk her i USA. For mange fremtidlige utvekslingsstudenter lurer på hvordan det er å snakke et annet språk i et år. Så tenkte dere kunne få høre litt om hvordan det går angående det der. Jeg har vel ikke skrevet så mye om det for det har egentlig aldri vært et problem eller noe å snakke om.

Før jeg reiste til USA var jeg vel helt grei i engelsk. Har alltid vært flink til å skrive; er vel like flink i engelsk rettskriving som norsk! Men muntlig derimot, der var jeg knalldårlig, spesielt det å snakke på direkten, men klarte alltid tjene inn sterke 5ere på fremføringer fordi jeg øvde. Jeg trodde aldri det skulle bli et problem å snakke engelsk i et år og det ble det aldri. I begynnelsen var det bare uvant, som alt annet var, men folka forventer nesten ingenting av deg som utvekslingsstudent. De forstår ikke at vi har hatt engelsk som fag siden barneskolen og at vi hører, ser og leser engelsk i media nesten mer enn norsk. Så alle blir overrasket at vi i det hele tatt snakker engelsk. Jeg sier likevel ikke at alt er perfekt og at jeg snakker flytende, for jeg surrer jo innimellom. Kan stoppe opp og glemme helt hva akkurat det ordet er på engelsk, og da blir hele fortellingen jeg sier ødelagt.

Du kan ikke regne med å komme til USA uten å ha en aksent, for det får du ofte høre, men folk pleier å like den. "Oh my goood, thats soo cute!" så det funker fint, men selfølgelig kan det være flaut innimellom. Spesielt noen episoder på cheerleadingtrening. Siden jeg er bakspotter må jeg telle og rope ut hva vi skal gjøre for resten av laget/gruppen. Det samme gjorde jeg i 7.klasse da den engelske uttalen min ikke var så mye å skryte av. "Cradle" ble til "creidøøl" med en norsk flyt på det, så det hadde jeg dessverre blir vant med å si, i likhet med "wånn tu tri fåår". Så det var alltid litt fliring i begynnelsen, men det var bare morsomt. Er ikke akkurat at de baksnakker deg og "haha, she is sooo weird, she cant even say THAT", men de bare mobber meg på en humoristisk måte. Det var akkurat likt som at når du er en unge lærer du "å du som metter" og ordene blir vel ikke helt rette og du bare vender deg til å synge det sånn.. Jeg vet enda ikke hvordan teksten virkelig er! Men nå funker det veldig fint. Jeg tenker ikke over at jeg prater et annet språk og aksenten er ikke så tydelig lengre.

Som dere sikkert har forstått er ikke den amerikanske skolen den beste. Det er jo grunnen til at "alle" amerikanere blir sett på som dumme. Jeg har jo nevnt at 70% av engelskklassen min stryker og at læreren ler når han leser igjennom alle stilene - så det er ikke så vanskelig å være på lik linje som de faglig, selv om det er på et annet språk. JEG får spørsmål om hvordan vi staver ord når de andre ikke har peiling. Det er sykt. Merker i alle fall at den norske skolen gjør det veldig bra når det gjelder engelsk, så det er rett og slett ikke så vanskelig språklig å være norsk utvekslingsstudent i USA. Det blir jo bare viktigere og viktigere å kunne snakke engelsk, selvom vi bor i Norge, så dette vil jeg sannsynligvis få en stor nytte av senere! :D

Early Release

Det er alltid noe unntak med den amerikanske skolen. Alltid noen spesielle høytider eller minnedager så vi får fri fra skolen. Så er det ofte earlyreleasedager, så det er egentlig mye fri. Når det er early release, varer timene bare en i 40 minutt eller noe, så vi får gå hjem klokken 12. I tilegg til det var det senior day på skolen, så det var ganske chill. Egentlig er jeg junior, men siden jeg har timer med seniorene fikset jeg det sånn at jeg fikk gjøre seniorstuff også. Så da hjelpte jeg læreren min med en "study abroad"presentasjon for de andre. Resten av dagen surra jeg bare rundt egentlig, utenom gymtimen der vi måtte løpe en "mile" som vi må gjøre hver dag. Hadde ikke trening idag, så var meningen jeg skulle kjøre med Chandler hjem etter skolen, men så fikk jeg ikke skyss hjem igjen. Alltid like stress det der.



Etter skolen fikk jeg tid til å skrive julekort og mer skal det bli !
Stakk til skolen til Korinna i kveldingen for å være med på en feiring der. Band, cheerleadere, talere osv.. ganske kjedelig, men greit nok ! Denne uka er ganske avslappende så jeg må nyte den så godt jeg kan. Neste uke blir det cheering på basketballkamper.

Christmas is all around, forresten.





En dag jeg har skikkelig god tid, skal jeg sette meg ner å se blåfjell på NRK webtv! kos :)

tanker på en mandags kveld. k9s

Herlig å være tilbake på skolen idag, faktisk. Kjekt å møte alle igjen for jeg har jo ikke sett de fleste på ei uke. Dagen gikk fort, som de egentlig alltid gjør, mest på grunn av de kjekke faga jeg har. Etter skolen var jeg på cheermøte ei stund før jeg gikk på FOTBALLKAMP. Ikke fussball faktisk, men god gammeldags "norsk" fotball. Jeg var der en time og jentene våre lå under 4-0 eller noe. Hadde jeg vært like flink som Nikolai til å analysere fotball, kunne jeg skrevet litt om forskjellene på jentefotballen/fotballen. Alt jeg så var en merkelig 2-1-2-3-2-1-formasjon. Kanskje derfor de tapte?

Vi får alltid masse "announcements" 2.time hver dag om alt som skjer på skolen. Junior class meeting, soccer try outs, winter formal eller lignende. For en gang skyld fulgte jeg med på hva som skjer på skolen våres. Det gikk opp for meg at vi har en "asian club" og en klubb bare for svarte(husker ikke navnet, tørr ikke tippe). Dette synes jeg hørtes kjempekjekt ut, siden jeg vil joine så og si alle klubber de har. Så gikk det opp for meg - jeg er verken asiatisk eller svart (ja, seriøst) Så kom jeg over tanken "WHITE PEOPLE CLUB.. Only for white people". Tenk hvis jeg hadde grunnlagt den klubben? Hadde ikke folk trodd at jeg hadde vært verdens største rasist? Litt ironisk at hvis hvite folk lager enn klubb blir det sett på som rasistisk, men hvis svarte folk lager en er det greit(det er det jo). Jeg vil bare være med i en klubb, jeg :)

Fordi eg har lyst te å skriva et innlegg te...

LOVE
Jul
Musikk med bra mening
Glade mennesker
Folk det går an å snakke med
Familie
Lilla

EW
Humørsvingninger
Oppmerksomhetssyke unger! hehe
Folk som bryr seg for lite
Fettete mat
Sylteagurk
Gangstermusikk

<3


Wall of fame

It's on

Dere vet vel hvordan amerikanerene er når det gjelder halloween, jul, påske eller lignende. Skal det være, så skal det være. Gjelder ikke bare å ha litt pynt utenfor huset, men det skal være så mye som mulig. Jo mer pynt, jo bedre. Idag fikk vi endelig opp det meste vi hadde uti hagen, og mer skal det bli. Det morsomste er at det er som en konkurranse blandt naboene. Jeg tok en tur rundt for å se på alle husene og folk glodde på meg i vinduene. Jeg liker å være litt dramaqueen, og nå er konkurransen igang. Nå er det rett før vi forteller vertssøsknene at de ikke får lov til å leke med naboene før julen er over. Akkurat nå ligger vi på en god nummer to, og det var ikke godt nok for Peteyboy(hostdad)... Skal få enda mer pynt imorgen. Haha, dette er morsomt.







Idag er det første søndag i advent og selve adventstiden begynner imorgen. Jag är reda! Har fått tak i advenskalender så det blir ekstra julestemning tidlig på morningen. Julesanger og filmer er også blitt lastet ned og er klare til å bli ses. Funker det å sende julebrus i posten, by the way? Hihi.

Cheerleaderne her i USA

Av å se på amerikanske high school filmer lærer vi at cheerleadere er dumme, slutty, falske og bitchy. Siden jeg er så heldig å være en del av dem dette året skal jeg skrive litt om hvordan det virkelig er og hvorfor det er kjekt å være med i en sport der de bare "hopper og spretter og driter seg ut".


Oss.

Er de amerikanske cheerleadere sånn som på film? Noen er mer "ready okay" enn andre, men ikke når det gjelder cheerleaderne i seg selv. Alle tar sporten seriøst og er idrettsuttøvere og drømmen er egentlig å få andre til å ta oss seriøst. For hvis du går rundt å spør de andre elevene hva de synes om cheerleaderne sier de fleste enten "dumme, slutty, falske, bitchy" eller noe sånn, nemlig den typiske cheerleaderen vi har sett på film. Noe av det er sant, men det meste er usant. De fleste på laget mitt er "straight A students" og både "the student counsil vice president" og den jenta på skolen som har fått flest scholarships fra colleger er kapteiner. Men, Jeg kan ikke lyge å si at jentene generelt ikke er bitchy, for det er de som amerikanske jenter flest! Haha, men det vet de selv. For ja, cheerleaderne er de som lager mest liv i kantina og som alltid er først ut på dansegolvet på en fest.

Jeg liker å fortelle folk her at jeg er cheerleader. Nettopp fordi det er gøy å bevise folk at jeg ikke er den "typiske cheerleaderen". Men når folk som ikke kjenner meg vet jeg er cheerleader er det nesten som de kjenner meg likevel. Forje uke begynte noen freshmenjenter å rope sarkastisk"oooh, look what the cheerleader did!!!" og gjør et stort poeng utav at jeg er cheerleader mens jeg scorte, men da blir jeg bare mer gira. Så er det morsomt når guttene i gymmen ikke tror på meg at jeg er cheerleader. Det tar jeg som et kompliment, for jeg vil jo ikke være den typiske cheerleaderen og det sier litt om hvor dårlig rykte våres er. Dette gjelder jo bare når de ikke har peiling, for hvis de vet hvor flinke vi egentlig er, er det jo en annen sak.



Jeg er vel ikke akkurat den typiske cheerleaderen, både når det gjelder personlighet og cheerstuff. For jeg hater å danse og synes det er flaut hver gang jeg må danse alene foran andre. Jeg er heller ikke myk og jeg kan ikke turne. Stunting, derimot, er en av de største grunnene. Men den største grunnen er nok teamspiriten. Vi er hele tiden et lag og gleden blir 20 ganger større hver gang vi får til noe. Vi er alltid sammen om ting og ingenting er individuelt. Dette er noe Copa Cheer er veldig opptatt av og det er jeg glad for. Vi er sammen flere timer daglig og det gjør oss automatisk ganske close. Jeg elsker generelt teamsporter og da er vel cheerleading en av de beste sportene du kan finne :D

Eneste jeg vil at dere skal vite, egentlig: Jeg er ikke den "typiske" amerikanske cheerleaderen :)

Høytider

Nå er det thanksgivingbreak, så jeg har jo ikke vært på skolen på ei stund. Jeg hadde store forventninger til denne høytiden etter alt vi har sett på film. Men det vi ser på film er overdrevet. Jeg trodde thanksgiving var skikkelig høytidelig med middag for hele familien/slekta, bruke timesvis på middagen, kle oss fint, si hva vi er takknemmlige for, mannfolka ser på fotball på TV og så videre. Det var ganske mer chill egentlig. Nesten som en vanlig dag. En viktig grunn til det var at vi ikke hadde gjester, siden slekta bor i Washington. Så ganske avslappende dag med masse mat. Jo for all del, grei høytid det.

Likevel vil jeg få høytiden inn i bloggen. Jeg er nemlig takknemmlig for masse og siden jeg ikke fikk sjansen til å si det under middagsbordet skal jeg skrive det her:
- At jeg har sjansen for å være utvekslingsstudent i et år
- Familien min
- Vertsfamilien min
- Vennene mine!
- At jeg er fra Norge (verdens rikeste land!)
- At jeg har det så bra som jeg har. Gjør så og si hva jeg vil, har råd til å kjøpe det jeg trenger(og litt til), spiser meg mett hver dag og jeg kan bli så og si det jeg vil hvis jeg gidder.
- Musikk!
- At noen vil spandere Hawaiitur på meg. jysla kjekt :)



Idag er det liksom "1.thanksgivingdag" og det er tid for shopping&familie. Nemlig black friday! Butikkene åpner tidlig på morningen, er vel rundt 4-5? Alt er kjempebillig og det er kaos i butikkene. Jeg fikk ikke sjansen til å være med på det.. Kjekt med billige varer, men kaos er ikke gøy. Hørt om et par som døde idag på grunn av kaoset.

Idag har jeg vært med Pete og Darlene! Jeeij! Juliane var på trening og ungene var sammen med ei tante som kom på besøk, så jeg var stuck with the parents. Kjørte rundt i Maricopa og Chandler og fant til å gjøre. Spiste gresk lunsh og skulle egentlig se filmen "twillight", men ble ikke noe av. Er filmen/boka like populær i Norge? Alle snakker om den her. Gleder meg til å se den, selv om jeg hater fantacybøker/filmer som Ringenes Herre og Narnia.
Da vi kom hjem pyntet vi juletreet og fant frem juledekorasjonene for det er det som er tradisjonen dagen etter thanksgiving. Det var interessant. Hvitt juletre!!! Flere ganger tenkte jeg "seriøst? gjør dere det sånn?" men da er det mi oppgave å være positiv til det i stedet for å tenke at alt uvant er teit, for det er det jo ikke. Hvitt juletre er definitivt uvant og anderledes, men det er jo derfor jeg er her. Oppleve amerikansk kultur, nettopp noe anderledes. Jeg tror julen blir veldig anderledes fra det jeg er vant med. Det å åpne pakker den 1.juledag for eksempel! Eller det å spise ham/kalkun i stedet for pinnekjøtt. Og snø/regnfri jul! Alt det der skal jeg klare fint å leve med. Det vanskeligste vil være å feire jul uten de/det jeg pleier. Men i år er "anderledes" bra og jeg ser frem til å feire høytidene her. "It's not better, it's not worse, it's just different :)"


Ommøblering på gang :)


Har fått julesokk som vi skal pynte og få snop i. Trenger jo ikke peis i varme Arizona vet dere, så da ble det julesokker på veggen i stedet.


100% naturlig


Åshild og vertssøster som er 4 år yngre enn meg. Ser sånn ut? haha