savn igjen.

nå er det den tiden på året igjen, der alt er bare stress og jeg er lei av alt. Hurra hurra! Jeg bryr meg minimalt om skole og jeg ser veldig frem til sommeren. Det skal bli fint å komme hjem, men uansett utrolig trist å reise her i fra.

Savn er et ord som beskriver dagene mine for tiden. Jeg savner alle de tingene det er normalt å savne. Det største savnet er vel på personer. Jeg savner mamma mest, har jeg funnet ut. Det er på en måte litt overraskende, hihi. Jeg trodde ikke jeg ville savne henne så mye som jeg gjør, men du vet ikke hvor mye foreldrene dine betyr for deg før du har vært borte i et år! hoho :) Jeg savner Stina, min bestevenn. Jeg savner resten av familien min. Jeg savner å ha folk rundt meg som jeg har kjent i flere år. Jeg savner å være alene, fysisk. Det å sitte i et rom å være alene, men samtidig ha det bra. Å være alene hjemme er noe jeg setter utrolig pris på nå! Jeg savner å være selvstendig. Jeg gleder meg til å bestemme selv hva jeg vil gjøre når og med hvem, akkurat som det passer meg. Jeg savner å ha et rom som er bare mitt og en seng som er min. Jeg savner å kunne bestemme selv om lyset skal være av eller på eller om døren skal være lukket eller igjen, spesielt når det er i mitt rom. No offence til Juliane, som forresten er verdens beste roomie, så det har ingenting med henne å gjøre :) Jeg savner norske helger, det å gjøre som norske ungdommer gjør. Jeg savner å spille fotball og føle meg i form.Jeg savner smarte folk, som vet at verden er mer enn bare USA. Jeg savner å kunne sykle eller gå hvor enn jeg vil i stedet for å være avhengig av bil og vertsforeldre over alt. Jeg savner å spise norsk, god og sunn mat. Jeg savner wapz; stunte bra stunt, slappe av på trening og le sammen med Lena og Anne-Line. Jeg savner havet. Jeg savner å ha eldre søsken og være den yngste i familien. Jeg savner max slappeav-dager på hytta med 0,1 bekymringer. Jeg savner å gå en hel dag uten dårlig samvittighet. Jeg savner å prate norsk. Jeg savner å "drikke kaffi" og spise kveldsmat hos farmor. Jeg savner home&away. Jeg savner norsk humor.

har du noengang savnet noen så mye at det gjør litt vondt, men samtidig litt godt?
heldigvis får jeg møte de igjen da! det som er så kjekt med det. Det er lettere for hver dag, siden det er ikke såå lengetil jeg få se de igjen. deet skal bli godt ! :-)

Gjør meg glad :) fortell en vits!

president day ftw

Har du noengang lurt på hvordan du ville sett ut med en annen hudfarge?

Det funka ikke helt. Jeg er og blir hvit uansett hvor mye jeg prøver å være svart, tilogmed bare for en dag. Hadde det ikke vært morsomt om jeg hadde komt tilbake til Norge og snakket sånn som ghetto african americans gjør? Jeg blir alltid så fascinert når de snakker.

Utenom det, så var det president day idag! Fri fra skolen. En av de dumme/praktiske høytidene de har her i USA. Funker fett for meg! Jeg og Pete har vært i Chandler to ganger på rad i dag for å fikse ipoden min på apple store. Pit er så glad for tiden og det gjør meg glad. Først nå fant jeg ut at han er en ganske okey mann, jepp, etter et halvt år gikk det opp for meg. Vi har cirka lik musikksmak, men det er nok det eneste vi har til felles.

På ipodstore fikk jeg en ny ipod for ipodstore er best. Han som hjelpte meg hadde slekt i Norge og hadde vært på(?) Notodden 5 ganger. Kult!

Av alt i verden ønsker jeg meg lilla påskeegg akkurat nå. Jeg kunne nesten gjort hva som helst. Så hva må jeg gjøre for at du sender de til meg? hihi! :D

they'll never know

Nordmenn generelt, (eller dette er mest ment til norske ungdommer) er for naive. Av å bo i et så bra land som Norge forventer vi hele tiden at folk har det bra. Er det folk på min alder som viser at h^n ikke har det bra, tar vi ikke personen seriøst nok. Vi tror det er en periode og kommer med morsomme kommentarer som "cry me a river" og glømmer det. Se for dere en femtenåring vise at han sliter og har det generelt ganske dårlig; han blir jo stemplet som emo og får latter i respons. Vi forventer hele tiden at alle skal ha det bra og nyte livet de har. Vi forventer at folk skal være glade og være takknemlige for at vi er så heldige. Presset på å være lykkelig er faktisk ganske stort når vi tenker over det.

Dette ble litt klarere etter jeg kom til USA. Her lever de generelt ganske dårligere enn i Norge så det ble klarere å se hvor mye dritt ungdommer faktisk kan gå igjennom. Jeg kan tenke på personene jeg er rundt hver dag og lage en liste over alt det vonde de har opplevd. Vertssøstra mi for eksempel, mistet søstera, faren og bestefaren på et par måneder. Likevel kan hun bli behandlet som hun er ei helt vanlig jente som har et helt vanlig liv, for ingen skjønner vel helt hva hun går igjennom. Vennene mine, de jeg går i klasse med, de jeg går forbi hver dag uten å egentlig legge merke til, har så mye ingen andre vet om.

Hvorfor blir disse ungdommene som sliter blitt sett ned på? vi klarer jo ikke å ta de seriøst. Vi tror "emokiden" har komt i "fjortisperioden" og skylder på det og klare ikke se hva som egentlig skjer. Det er ganske lett å tenke på vennene sine og tro at ingenting er galt og alt er perfekt for de oppfører som om alt er fint - men hvordan kan vi egentlig vite hvordan folk har det når folk generelt ikke tørr å vise det fordi det blir sett på som en skam å ikke ha det bra?


oi, så seriøs jeg er nå.
jeg har det bra . har du det bra? :)

Happy Valentine

Valentinesdag skal liksom handle om kjærlighet. For dere som ikke har funnet den store kjærligheten enda, inkludert meg selv, vær litt ekstra søt og grei idag i stedet for å gå rundt å være deppa og ensom.


Smil til alle du møter.
Gi et kompliment til alle du snakker med
Fortell venner og kjente at du er glad i de
Lag en gave til de du er glad i
Finn det positive i ting
Ha det morsomt og le masse
Spør folk hvordan de har det og la de få vite at du er her for de
Utv.studenter; fortell folk at du savner de og gjerne hvorfor
Fortell foreldrene dine at du setter pris på de
Få besteforeldrene dine til å fortelle gamle historier
Unngå negative ting, vær så positiv som mulig

Snakk med folk du ikke har snakt med på lenge

"Lille Valentines-day"

Tenk om hver dag hadde vært som valentines day.

Det er egentlig ikke valentinesdag da, bare "lille valentines" som jeg kalle det. Siden det er lørdag på den skikkelige dagen ble feiringen idag. Dere vet jo at i USA er sånne høytider STORT. Alt skal feirest og det er ikke måte på hvor mye folk gjør utav det. Hadde vel vært enda større om skolen våres ikke hadde hatt den policyen om at elever ikke får gå rundt med ballonger eller store ting, men stort var det likevel.

Enten elsker du valentinesday eller så hater du det. Utenom oss nordmenn da, siden vi ikke er vane med en så stor feiring. Jeg så på dagen som en helt vanlig dag, men alle andre stressa med å få en valentine. Det gjør meg trist når folk blir deprimerte av dagen bare fordi de er single. Er det da jeg skal si "you are a strong, independent woman, you dont need a man to be happy"?

Mesteparten var glade da. Love was all around. Alle var snille med hverandre og gav hverandre komplimenter. I gymmen måtte vi gi komplimenter til 8 personer før timen kunne starte. Jeg fikk også hjerteslikkepinne av læreren min, fordi hun er søt. I engelsktimen skrev jeg, Gary og Juliane en stil om hvordan vi kunne gjøre valentinesday bedre, den ble romantisk. Noen stoppet bussen idagtidlig for å gi oss snop. Jeg og Issak som vanligvis er stygge med hverandre, var for en gang skyld snille og viste kjærlighet. Juliane ga meg rose & brownie fordi jeg er yndlingssøsteren hennes, aww. Lunsjjentene mine var ekstra søte, og jeg liker de veldig godt. Hva hvis hver dag hadde vært som valentines. Ikke nødvendigvis kjæresteopplegg, men at alle er så søte og snille med hverandre! Daa hadde verden vært et bra sted. Utrolig hvor mye bedre ting blir hvis det får mer kjærlighet, liksom. Give a little love and it all comes back to you.

Etter tennistrening møtte jeg Juliane og Jennifer, så gikk vi til tacosnmore for å spise før basketballkamp! :)

This is how we do it. Krysser fingrene for Dee når hun kaster frikast.
Jeg ELSKER cheerleaderne, selvom alle ser kjempesure ut der.

Jentene + guttene vant. Nå blir det playoffs ! Big deal, tror jeg. Liker det. Copa power :)

Happy Valentinesday, alle sammen.

Åshild lever farlig

"Hvis noen fant utav dette tidligere kunne det ha gått utover jobben min eller cheerlaget kunne blitt diskvalifisert fra state".
Det sa tennistreneren min til meg idag. Før du kan være med i en sport på Maricopa High School må du til legen for å skjekke om du kan spille og komme tilbake til treneren med et 5-siders hefte om hvordan det ligger an med helsa. Dette heftet har ligget hjemme helt siden august fordi jeg har glemt å gitt det til kontoret(egentlig visst det, men har ikke orket å gjort noe med det).Så teknisk sett har jeg vært ugyldig i et halvt år og det er litt av en katastrofe her. Hadde jeg blitt skadet, kunne noen ha saksøkt skolen eller treneren. USA på sitt beste! Hadde en motstander funnet ut av dette, kunne Copa Cheer lett bli disket fra konkurransene vi har vært med på. oioi!

Jeg har vært evig sprek idag, for en gangs skyld. Har vært rød og god i ansiktet og vært anpusten i flere timer, og det er lengesiden, det! Hvis du tror jeg er i form for jeg har trent cheerleading timesvis hver dag, tar du feil. Jeg er mykere og sterkere, men kondisen er forsatt på bånn. Idag hadde vi en liten ballsportturnering i gymmen som skulle telle en del av progressrapportkarakteren. Stikkballvarianter for det meste, med cirka 35 andre elever. Jeg vant! hurra hurra!

Tennis funker rimelig dårlig, btw. Jeg trodde det skulle bli lett. Det ser jo ganske lett ut, sant? Haha, det er sikkert det vanskeligste jeg har prøvd. Jeg ble så skuffet da jeg fant ut av underarmssurve(?) var ulovlig. Jeg er rett og slett latterlig dårlig, jeg ler når jeg tenker på det. Dette skal jeg spille to timer hver dag så jeg får bare håpe jeg blir god. Jeg skal ikke gi opp i alle fall selvom treneren blir kjempelei av å trene meg basic stuff.

Valentinesforberedelser på gang! imorgen blir det kake, blomster og kjærlighet på skolen. Ikke nødvendigvis til meg, men jeg skal bidra med å være snill og spre kjærlighet. :D :D

The hater

Skal jeg være helt ærlig, så synes jeg at det er kjekkere å skrive om ting som irriterer meg enn å skrive om ting som gjør meg glad. Jeg synes det er morsommere å være uenig med folk enn å være enig. Jeg har en tendens til å komme med frekke og alt for sarkastiske kommentarer når det er snakk om noe jeg ikke liker. Jeg ser vanligvis ikke sjarmen, mens alle andre ser den. Jeg blir aldri den jenta som sier hvor deilig Johnny Depp, Brad Pitt eller han Prison Guy-mannen er. Det er 0 sjanse for at jeg noengang vil bli fascinert av drager, vampyrer eller en magisk ring. Jeg ser heller ingen spenning av å se skrekkfilmer, stå på ski eller ta karuseller. Jeg synes rett og slett det er kjedelig, uinteressant og ikke meg i det hele tatt. Så når jeg ikke liker det, må jeg alltid si hvor dårlig det er og hvorfor det suger, som den b-i-t-c-h-e-n jeg er. Bare for å spre litt glede, liksom.

SÅ ÅSILL. "Er det noe du faktisk ser skjønnhet i?" spurte en smart sjel meg om igår (knis.) Selvom det ikke var kjempeseriøst, gikk det opp for meg hvor mye dritt jeg egentlig slenger ut til alt jeg ikke liker. At bloggen er mer negativ enn positiv, rett og slett for det er det som er kjekkest å skrive om. Han hadde jo rett på en måte, for jeg uttrykker meg mest negativt, men jeg vet jo at jeg ikke er en negativ person. Jeg gleder meg til ting, jeg synes det meste er kjekt, jeg klarer å være glad når det er lett å være sur. Tingen er bare at jeg som sagt ikke ser skjønnhet der de fleste ser det.

Derfor skal jeg ha et innlegg der jeg definerer BEAUTY med bilder, først og fremst.. Så hvis du vil se videre på masse romantisk tull, kos deg. Jeg går utenom det vanlige og prøver å være overpositiv og dyp.

this is beauty.

• Musikk. "Were it not for music, we might in these days say, the Beautiful is dead." Denne er så standard og klisjè, men likevel så viktig. Jeg er 100% seriøs når jeg sier at jeg ikke kan leve uten musikk. Jeg ser ikke på ipoden min som et materiale som jeg egentlig kunne levd uten. Jeg må hørre på musikk flere timer til dagen bare fordi det er så mye skjønnhet på en plass. Det er så fint, viktig og dypt. Den gode følelsen du får når du finner en sangtekst som passer så godt til det du føler. Jeff Buckley, coldplay, u2 og the beatles samlet på en plass ville vært heaven on earth. håhå! :)
  
• Mennesker i seg selv. De som er glade og har det kjekt og ler sammen.
  De som respekterer hverandre. At alle er så forskjellige. De som har kjærlighet for hverandre og at de klarer å elske andre mer enn de elsker seg selv. De som er modige og gjør noe selvom de ikke har lyst. De som er positive og smiler hele tiden. De som kjemper for noe de tror på. De som lever for lidenskapen sin. De som tenker på andre. De som klarer og la vær å baksnakke og dømmer folk. De som følger drømmene sine.
  
  husk bilbelte ! kjærlighet



• Å klare noe du har drømt og jobbet for lenge. Det at personer står på dag og natt før en viktig event og den følelsen du får når du klarer det. De som sa "det viktigste er å delta" tapte sikkert og har ingen aning om hvordan det er å vinne. Får frysninger hver gang jeg ser noen vinne. Det er skjønnhet, rett der. Å jobbe så hardt og få noe igjen for det.
  
  
  
• Farger i alle omstendigheter. Fargerike mennesker. Fargerike klær.
  
  
  
  Filmen Brokeback Mountain. Fineste filmen jeg har sett. Beauty all over. (ja, det er fordi to menn har sex. eller kanskje ikke) ^^
  
  
• Sommer ; det sommeren gjør med både mennesker og naturen. Alt blir finere.
  
  
  
  Brannmenn har alltid vært heltene mine, og ikke fordi de går i uniform, men for det de gjør. Det de viste og gjorde den 11.september spesielt er sånn så gir meg frysninger.
  



• Barnefilmer som får deg til å tenke på din egen barndom . Mesterdetektiven Blomkvist(Astrid Lindgren) har jeg sikkert sett 100 ganger.
  
  
  Jeg har av en eller annen grunn alltid likt dette bilde.
  


• Lykke generelt.



• Ulike land og kulturer og hvor "ulik" verden er. Spesielt når personer fra en kultur "slår seg sammen med" folk fra enn annen kultur og deler alt sammen
  
  
• Betydningen "hjem" har til folk. Følelsen av å være hjemme etter lang tid og hvor bra "hjem" rett og slett er. Home is where your heart is :-)
  
  
  
  Selfølgelig 10000 ting til, men her var litt av det. Bare for å overbevise meg selv om at jeg ikke er såå negativ og ikke synes alt er teit. Imorgen kommer vel et godt gammeldags Åshild-innlegg om hvor mye hun hater twilight, at det ikke er vits i å ta lappen bare for at jeg ikke gidder og at kunst er for tapere.

en sjanse , thats it.

I Norge funker det vel egentlig ganske greit å leve på "du lever bare en gang" eller "lev hver dag som det var din siste". Vi vil gjør så mye utav ungdomstiden som mulig og mange av oss klarer det ganske bra. Hva er det verste som kan skje? Kanskje sitte på fyllearresten ei natt og tenke "shit, det var gøy, det kan jeg gjøre igjen!". Haha, skjønner? Det er ikke så mange konsekvenser, liksom. Her i USA føler jeg du har en sjanse. En sjanse er alt du har og screwer du opp en gang er det en gang for mye. Er du verdens snilleste pike og er med feil gjeng for en kveld kan det ødelegge for resten av livet, selvom ikke så mye egentlig skjedde.

På fredag, mens jeg var i Phoenix, var det visst litt drama på basketkampen. Alle vet at det skjedde noe med cheerleaderne og jeg har fått så utrolig mange spørsmål på hva som egentlig skjedde, selvom jeg vet nokså lite. Noen av jentene drakk seg visst fulle etter kamp på parkeringsplassen på skolen, noe som er skikkelig no-no her! To av jentene ble utvist fra skolen i 9 dager og det vil ikke se såå bra ut på diploma du får på graduation og skal bruke for å få jobb senere. Hvis du blir utvist fra skolen, kan du heller ikke være med på et skolelag. Derfor ble cheerleaderne kastet ut fra cheerleadinglaget for de 9 dagene. MEN, det er en policy om at alle som har blitt kastet ut fra laget en gang, kan ikke komme inn igjen. Så disse jentene(senior og sophmore) kan aldri cheere igjen. Ganske kjipt å "miste" lidenskapen din etter en dum kveld som kanskje ikke var så gjennomtenkt.

tennismøte. eller asianmeeting om du vil

Idag var jeg på min første tennistrening, eller tennismøte rettere sagt. Jeg tror ikke tennis er noe for meg, egentlig, men noe må jeg jo ha å gjøre på. Det kjipe er at alle de kjekke sportene er i den samme sessongen, så jeg får verken spilt fotball eller basketball. Tennis er vel helt greit det, men jeg fant ut at treneren våres var min kjære engelsklærer og det er litt vanskelig å forestille seg, egentlig. Mannen er likegyldig til alt, smiler aldri, er aldri sur - typen som bruker rumpetaske når han er på ferie, avhengig av tøfler og spiser alltid opp maten sin uansett hvor mett han her. Oi, haha, dette er rein tipping.

Da jeg på møte og vi var kanskje 15 folk der. Etter ei kort stund fant jeg ut av jeg var annerledes igjen, men denne gangen var det ikke Åshild&the mexicans, men Åshild and the asian people, nemlig. Er jeg syk fordi jeg legger merke til sånn? Jeg tror asiatere har en ting for tennis, spesielt på Maricopa High School. Jeg har aldri lagt merke til at vi har så mange asiatere på skolen våres, men nå kom jo alle sammen og ville spille tennis. "We should call this club/team for the asian club! he he he", sier de og ler seg nesten halvt ihjel. Ja, la oss gjøre det.

Men jeg likte de(t) da, for all del, var bare litt morsomt at jeg alltid havner i slike situasjoner. Jeg liker at Maricopa er full av forskjellige folkeslag/kulturer , er jo folk fra alle land! imorgen er det gameday og jeg skal ta med kamera og prøve å filme masse fra skolen. :D guten nacht.

så hva synes dere? burde jeg forsette å spille tennis og bli den nye Kournikova?

bursdagsbarn #2

Når Eirin våkner imorgen har hun allerde vært 18 år i noen timer :0 Jeg savner å ha ei rundt meg som jeg kan si det jeg vil til - ei som jeg kan si frekke ting til og få frekke ting tilbake, men samtidig vet vi at vi er såå glade i hverandre. Skoledagen er ikke det samme uten jenta som snakker høyere og mer enn alle sammen, spiser som en mann, smiler hele tiden eller bare whiner om ting ingen bryr seg om. Det er sånn vi liker henne. Eirin vil bli den første i venneflokken som får lappen i alle fall, ettersom hun har jobbet som en helt for det. Jeg gleder meg til å være med deg igjen ! Gratulerer med dagen, jeg savner deg :)