Så kom våren 2009. Jeg er i USA - McDonaldsland. Jeg spiser så og si aldri noe sunt. Det er så mye mat at jeg ikke har selvkontroll til å si nei til det beste og usunne. Jeg har slutta på cheerleading og trener minimalt. Jeg går flaut lite hver eneste dag. Jeg lager ofte mine egne "middager" siden vertsforeldre er på jobb og det eneste jeg har tid/ferdigheter(!) til er mikrobølgeovnmat. :))
Jeg sier ikke at jeg har blitt feit, for det er jeg ikke. Men ikke tro jeg kommer hjem tynn som en typisk amerikansk sexy cheerleader - tvært imot. Dere har ikke sett meg på 8 måneder og tenk alt teknologien kan gjøre nå til dags. For alt dere vet veier jeg 200 kilo :) For det hadde nemlig vært fullt mulig.
Det værste er at det er så og si ingenting jeg kan gjøre med dette. Hjemme kunne jeg bare ha lot være å gå på kiwi og kjøpt de sjokoladene(ofte), men her... er det bare sånn. Det er sånn amerikanere gjør det. Det er det som er amerikansk mat. Igår spurte jeg vertsfaren min om han kunne hjelpe meg å lage en sunn niste til lunsj. Dette kunne han for har visstnok veldig mye peiling på det... trodde jeg. Han fant frem loffbrød med skinke og ost, chips og en sjokolade. "Dette her er veldig bra for deg", sa han. Jeg trodde ikke mine egne ØYRER.
Jeg trodde aldri jeg skulle si dette; jeg savner fisk og grønnsaker. Gjett om jeg skal leve på det mest sunne av det sunne i hele sommer (etter noen uker der jeg spiser kun freia melkesjokolader, vel og merke)

To valg.
1. Ut å jogge som en gal for å ta opp alt det usunne jeg spiser
2. Ikke bry meg og vær überamerikansk og komme hjem som meget overvektig.




