tirsdag 7. april 2009

"Åh, herregud, så feit jeg har blitt"

Jeg har aldri vært den jenta så har fokusert så altfor mye på vekt. Jeg har aldri brydd meg så mye og tenker veldig lite på hva jeg spiser. Om dette er bra eller dårlig, vet jeg ikke, så lenge jeg ikke er overvektig er det vel egentlig okei. "Jeg vil heller være glad og feit enn sur og tynn", har jeg alltid sagt, ikke fullt så seriøst men. Jeg har nå aldri vært den tynneste (eller feiteste) jenta heller, men jeg har alltid spist det jeg ville. Det har vel noe med at jeg trente cirka hver dag før, at jeg ikke la på meg noe særlig. Jeg vil aldri være den jenta som bryr seg for mye om utseendet. Aldri i livet om jeg vil være den som begynner å gråte på grunn av vekt, så lenge det ikke er alvorlig.

Så kom våren 2009. Jeg er i USA - McDonaldsland. Jeg spiser så og si aldri noe sunt. Det er så mye mat at jeg ikke har selvkontroll til å si nei til det beste og usunne. Jeg har slutta på cheerleading og trener minimalt. Jeg går flaut lite hver eneste dag. Jeg lager ofte mine egne "middager" siden vertsforeldre er på jobb og det eneste jeg har tid/ferdigheter(!) til er mikrobølgeovnmat. :))

Jeg sier ikke at jeg har blitt feit, for det er jeg ikke. Men ikke tro jeg kommer hjem tynn som en typisk amerikansk sexy cheerleader - tvært imot. Dere har ikke sett meg på 8 måneder og tenk alt teknologien kan gjøre nå til dags. For alt dere vet veier jeg 200 kilo :) For det hadde nemlig vært fullt mulig.

Det værste er at det er så og si ingenting jeg kan gjøre med dette. Hjemme kunne jeg bare ha lot være å gå på kiwi og kjøpt de sjokoladene(ofte), men her... er det bare sånn. Det er sånn amerikanere gjør det. Det er det som er amerikansk mat. Igår spurte jeg vertsfaren min om han kunne hjelpe meg å lage en sunn niste til lunsj. Dette kunne han for har visstnok veldig mye peiling på det... trodde jeg. Han fant frem loffbrød med skinke og ost, chips og en sjokolade. "Dette her er veldig bra for deg", sa han. Jeg trodde ikke mine egne ØYRER.

Jeg trodde aldri jeg skulle si dette; jeg savner fisk og grønnsaker. Gjett om jeg skal leve på det mest sunne av det sunne i hele sommer (etter noen uker der jeg spiser kun freia melkesjokolader, vel og merke)



To valg.
1. Ut å jogge som en gal for å ta opp alt det usunne jeg spiser
2. Ikke bry meg og vær überamerikansk og komme hjem som meget overvektig.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Hei!

Har ingen anelse om hvorfor jeg tror du vet dette, men jeg spør likevel jeg.. :p

Ingrid Sandnes Rønning, hvorfor sluttet hun å blogge?

Forresten bloggen din er digg!

Ida Elisabeth sa...

Hvilke norske ting savner du mest? :P Annet enn Freia, selvfølgelig ;)

Åshild sa...

Anonym: Hei! :) Det vet jeg dessverre ikke. Hun nevnte vel i en av de siste innleggene sine at hun var lei, tror jeg. Det var i alle fall kjempesynd, likte bloggen hennes kjempegodt :)

Ida Elisabeth: Oi, det er så masse. Selfølgelig mest de tingene du ikke kan ta på :p F.eks friheten og norske mennesker generelt. + familie og venner :p Hmm: Været(selvom jeg elsker arizona), skolen, maten, hverdagen generelt, FOTBALL, sjø, TV-seriene, leverpostei, grovt brød, osv.

Ida Elisabeth sa...

Leverpostei og grovt brød faktisk xD Den hadde jeg ikke forventet!

Og forresten; tusen takk for at du blogger!! Du er faktisk en av de som har fått meg til å bestemme meg for å dra til USA 10/11. Er utrolig interessant å lese det du skriver! :D

Åshild sa...

Hehe, den hadde ikke jeg og forventa. Men blir litt lei av amerikansk usunn mat, som sagt!

Koselig :) Takk for at du leser! Bare spør om du lurer på noe :)
Takk!;D

emilie sa...

Ingrid Sandes Rønning slutta å blogge fordi hun fant ut at enkelte folk hun ikke ville skulle lese bloggen hennes gjorde det :p som for eks. mange folk fra byrået hun reiste med osv. :) iallefall det hun sa til meg xD

digger bloggen din åshild, det du skriver er så interesant å lese! :D