2 måter å skille mennesker

Jeg tror det finnes to måter å skille mennesker.

1. Music&lyric people
"I've got this theory that there are 2 types of people in this world. There are lyric people and there are music people. You know the lyric people tend to be analytical, all about the meaning of the song. They're the ones you see with the CD insert out like 5 minutes after buying it, pouring over the lyrics, interpreting the hell out of everything. Then there's the music people, like Brooke, who could care less about the lyrics as long as it's got a good beat and you can dance to it. I don't know, sometimes it might be easier to be a music girl and not a lyric girl. But since I'm not just let me say this: Sometimes things find you when you need them to find you. I believe that, and for me it's usually song lyrics."
- Peyton Sawyer

Amen. Er ikke det rett?

2. De som liker fantacy og de som ikke liker fantacy.

Jeg så twilight på kino igår og jeg visste vel på forhånd at jeg ikke kom til å like den siden, ja, jeg er den typen som sånne filmer er vel teite og urealistiske. Jeg hadde vel ganske rett. Jeg sitter og smiler for jeg synes det blir for dumt. "Nei, jeg kan ikke kysse deg, for jeg er redd jeg vil spise deg". Hvordan kan folk synes at det å elske en vampyr er romantisk?! Jeg ser liksom ikke hva som er så spennende med heile greia. Jeg skjønner heller ikke de som sier at de ikke klarte å legge boka ifra seg. "Hva er så spesielt med denne Cullen-familien? Jo, de er vampyrer. Okei."

Jeg kritiserer ikke de som blir fascinert av disse fantacyfilmene, jeg kritiserer filmene/bøkene i seg selv. For jeg synes det er kjekt når folk liker det for det er såå forskjellig fra det jeg synes om det :) er vel en grunn til at jeg ser på (en stor del av) vennene mine som den motsatte typen av meg:)

så vil jeg ta med et quote fra American Beauty som er så koselig&positivt.
"it is hard to stay mad, when there is so much beauty in the world :)"