Tilbakeblikk

Jeg fikk vertsfamilie i påsken i fjor, altså cirka et år siden. Noe som hjalp meg var at jeg hele tiden forventa at jeg måtte vente helt til juli-august på å få vite område og familie, så gleden ble stor når jeg fikk allerede i april. Jeg hadde rett og slett bestemt at jeg ikke skulle tenke på det hele tiden, og det gjorde gleden større. Silje fra Aspect ringte meg tidlig på morningen og kom med de gode nyhetene. Vertsfamilie, Phoenix, Arizona, stor familie, sammen med ei dansk jente... Dette var jo fantastisk ! :) Jeg begynte å drømme meg bort og glede meg utrolig mye. "Håper de har badebasseng", "håper de har masse penger", "håper de bor med noe vann/sjø"(uhm, Arizona er ikke med kysten). Jeg fikk ikke vite mer om selve familien og plassen før kanskje to uker senere. Det var da ting begynte å bli skummelt. Ikke fordi det hørtes dårlig ut, men det var da jeg forstod hva jeg skulle gjøre. Jeg husker jeg fikk panikk og gråt og var rett og slett livredd for noen timer. Mamma og meg gikk på tur og snakket sånn at hun kunne få meg til å være positiv igjen. Dagen etter var jeg forsatt redd og det hjalp lite at vi måtte se filmen "Sicko" av Michael Moore på skolen, som setter USA i det verste lyset. Da var jeg redd, da. Var USA virkelig sånn? To timer senere fikk jeg min første email fra vertsmoren min og da ble alt SÅ mye bedre. Fra den dag av hadde jeg mye kontakt med Juliane og vertsmor og jeg kunne ikke annet enn å glede meg :)

Mange kommende utvekslingsstudenter begynner å bli utålmodige allerede i februar... Det må dere ikke bli! Jeg vet det er kjipt å ikke vite hvor du skal være, men du får vertsfamilie. Selvom du får vertsfamilie seint, betyr det ikke at ingen vil ha deg. Du får like gode familier selvom du må vente litt lengre. Det har altså ingenting å si :) Og når du får vertsfamilie, er det noen ting du må huske på. Ikke prøv å finn ut av ALT rett før du kommer her. Jeg synes det er viktig at du snakker med familien og spør om det du vil spør om, men utenom det kan du la det være litt uvisst og spennende. Jeg er person som liker å planlegge og vite litt om ting før jeg gjør det, men det var ikke smart. Jeg vet ikke om jeg har skrevet det før, men tror dere ikke jeg fikk litt negative tanker da jeg søkte på Maricopa på google earth og alt jeg så va ørken. Ingen gater eller hus. Det er jo absolutt ikke sant. Eller da jeg leste hele myspacen til datteren til vertsfar og fant ut ting jeg ikke trengte å vite som gjorde at jeg ble litt skeptisk, rett og slett. La det være litt mystisk og spennende, da blir gleden større når dere kommer hit ! :)