jenter er ew

Å være innestengt i et bur sammen med slanger er det siste jeg ville ha gjort. Jeg hadde fått abstinenser; angsten hadde blitt så stor at hjertet ville begynt å slått fortere enn det det hadde hatt godt av og jeg hadde fått varige mèn om jeg i det hele tatt hadde kommet meg levende ut derfra. Siden jeg er antifeminist(litt å ta i) og har gjennomført et high school år vet jeg egentlig bedre enn det. Jenter er den ekle skapningen du aldri ville ha vært innelåst med over lang tid. For et år siden hadde jeg ikke tenkt over det i det hele tatt siden forholdene er så sinnsykt avslappa hvor jeg er fra, selv om jenter alltid er jenter. Jeg er så glad at jeg har klart å satt opp en care-vegg til alt unødvendig crap. Nå skjønner jeg meg ikke på jenter som går rundt og klager over hvor vanskelige gutter er. Jeg tror gutter er et mye greiere kjønn enn jenter. Null PMS, ikke redd for å være ærlig og holder seg så langt borte fra drama som mulig. Vi er skummelt kompliserte. Vi kan smile og le, men egentlig ha det helt "forferdelig". Vi vil at folk skal spørre om det går bra, men blir forbanna om noen spør. Vi kan se oss i speilet og se en meget overvektig refleksjon, selv om vi er tynne som bare det. Vi overanalyserer alt og liker å skape drama om alt og alle. Vi snakker drit når andre jenter faktisk tørr å være seg selv. Herregud, hva vil vi egentlig? Surt smilefjes til jenter som er sånn hele tiden. Kanskje dette var litt mer tilegna til jenter i Uniten, men jenter er jo jenter over alt. Vi fortjener jo verken likestilling eller stemmerett siden vi holder på sånn. Tulla .. (nei)


æsj

summer of '09

Idag er det oppi 40 grader her i Arizona. Det hørres vel egentlig helt forferdelig ut, men er ikke så gale som det høres ut som. 30 grader hjemme i Norge er egentlig mye værre. Har noe med lufta og gjøre, kanskje det er klammere luft hjemme? Ikke vet jeg, men joda, skal ikke nekte på at når det er 40 grader så begynner det å bli varmt.

På bussen på vei til skolen idag hørte jeg på "jentene på landet" av Vamp. Sommerstemningen kribla i magen og jeg ble skikkelig gira. Selv om det er sommer her så og si hele året, ser jeg virkelig frem til en "skikkelig" sommer. Skikkelig sommer for meg er norsk og er enten hjemme i Sauda eller ved hytta på landet/sjøen. Jeg gleder meg faktisk til å være på landet i sommer. Nå bor jeg i byen og det er jo alltid noe å tenke på. Gi meg frisk luft, trær og sjø. Her er min sommer: Etter to uker hjemme i Sauda skal jeg hive av meg alt som heter sminke og ubehagelige klær og reise på hytta. Her skal jeg slappe av, gå turer, vinne på basar, fiske fisker som veier oppi 10 kilo, bade, gå på bygdekonsert, spise sjømat, gå barbent, vinke til de som kjører traktor og si "kem e det son te?" hver gang en ukjent går forbi(internt). Haha, det er idyllisk, det.

Så etter to dager er jeg lei av å være usosial så da tar jeg bussen hjem til Sauda. Her skal jeg gjøre alt jeg liker å gjøre. Jeg skal leve livet, liker jeg å tro, selvom det helt sikkert blir til at jeg jobber, spiser og sover. Jeg fant ei side i engelsknotatboka mi der jeg hadde notert alt jeg ville gjøre;

Bade hver kveld(right), sildajazzen, spise is, mange bilturer, 18årsdager, spise jordbær, plukke bær(..), spille fotball, sole meg med god musikk, kjøre båt, gå fjellturer(hæ), trene med Wapz, spise vafler under parasollen(faktisk), se FKH-kamper både borte og hjemme, konserter, råne(tøffa), shoppe, være oppe hele natta for å se soloppgangen, jogge på natta, hørre masse bra sommermusikk, finne ny musikk, jobbe, grille god mat, spise sjømat, reise rundt i Norge, kosedrikking med venner osv.

Alle bloggere må jo skrive om hvordan sommeren skal bli derfor måtte jo jeg også ! gleder meg :)

nothing seems as strange as when the leaves begin to change

Ting forandrer seg hele tiden. Mennesker, tiden, vennskap, kjærlighet, verden... En dag kan alt være perfekt og du kan være kjempelykkelig og neste dag er alt forandret. Kanskje ingenting rundt deg er forandret, kanskje det bare er du som har forandret deg. Gidde vokse opp da? Er vel egentlig ganske naturlig. Det er helt greit å vokse fra huskestativet, størrelse 30 i sko, pallegjømsel og alt annet kos når det kommer kjekke ting i møte. Vi kan se skumlere filmer, drikke alkohol og gjøre det enn vil. For noen er jo dette himmelen på jord. Det værste er vel når ting som ikke trengte å forandre seg forandrer seg. Vennskap. Bestevenner over ti år og så plutselig tar det slutt over noe så ubetydelig som en gutt som ikke engang visste etternavnene deres. Det som pleidde å være smil, latter og kjærlighet kan utvikle seg til kalde blikk og stillhet. Eller kjærestepar. Jeg er vel kanskje ikke den beste til å skrive om det, men uansett. Når noen pleidde å være alt for hverandre og ei stund etterpå kan de si "jeg hater deg" og mene det. Det er det tristeste jeg vet om. Når du har det bra, er det jo nesten fysisk umulig at det kan holde seg sånn en stund. Jeg hater sånne forandringer. Skulle ønske det som var bra ville holde seg likt gjennom hele livet, tenk hvor bra det hadde vært. Ingen savn og mindre depressive tanker. Når du har det bra kan du bare nyte det i stedet for å tenke at snart vil noe dårlig skje. Grunnen til at alle holder så tett på minnene sine er vel fordi de er det eneste som ikke forandrer seg i denne store forandringsprossessen også kalt livet. Forandringer vil skje hele tiden uansett. Hold minnene tett og aldri glem hvorfor du smilte, samtidig som du ser fremover og tenker på hvorfor du skal smile.

Foto: Anders Nymark

I'm gonna stand my ground, cause I won't back down

So today pretty much sucked, egentlig. For å ta det litt på blanding av engelsk og norsk, liksom. Veldig lei av å handle med ting som ikke betyr noe. Så masse overanalysering, urettferdighet og barnslighet. Joda, vertsmor som er litt mongo igjen. Det er så masse som skjer hele tiden, men idag var det litt for mye. Det at hun ignorerer oss cirka hele tiden er jo verst. Idag ble det litt annerledes. Jeg var jeg var "frekk i kjeften" og snakka tilbake til henne når hun sa nei når jeg spurte om noe og da var helvette løst(jeg sa alt på en fin og voksen måte). For ei stund siden hadde jeg bare svart "det er okey, kjære hostmom", men nå er det annerledes. Det er fire uker igjen og jeg vil ikke sitte her og glo i veggen bare for at hun ikke liker at jeg har det gøy. Derfor skjelte hun meg ut på SMS(mildt sagt) og da jeg kom hjem forventa jeg en hard straff, men da var alt "okey" igjen. Okey som i at hun ikke snakka til meg, men var ikke sur. Hva skjer med at voksne folk må gjømme seg bak mobilen sin da? Alt som skjedde før idag er liksom glemt. Fjortis?

Masse småting som utvikler seg til teite ting. Vet liksom aldri hva som kommer til å skje. En dag kan jeg komme hjem fra skolen med et smil og "hello"(da er jeg heldig, da). Dagen etterpå kan jeg komme hjem og få "reis hjem!" slengt oppi trynet mitt. Ganske ustabilt hele greia. Bor jeg på gata neste uke, eller er jeg favorittdattera? Nei, den var slem. Jeg får jo mat da :)

Dette innlegget blir ganske mer "rolig" enn det jeg holdt på å skrive før idag. Jeg trengte noen timer på å være sint, så nå er alt okey igjen. Selv om jeg bor med noen litt for vanskelige mennesker går alt annet supert. Jeg kunne ikke bedt om bedre venner. Jeg liker responsen til vennene mine når jeg er sur. "Do you want me to take my shirt off?" eller "Who am I fighting?"(mens hun tar av seg øredobbene. Ja, jenta er svart og dritkul)


Her er en sang forresten. Sveeenska! Broder Daniel - Whirlwind. Jättesnyggt

Cheer banquet

Jeg har ikke ord. Jeg er så glad, trist, takknemmlig, stolt og full av følelser rett og slett. Siste kveld med mine kjære cheerleadere og jeg kunne ikke annet enn å ha tårer i øynene hele kvelden, som resten av jentene hadde. Det var potluck(alle tar med seg litt mat) på skolen i sjutiden og jeg tok med meg Darlene(vertsmor) som familiemedlem og date. Skikkelig kos å se alle sammen igjen. Er mange jeg ikke har snakket med på lenge og nå var alt var som før :) Tenk, disse jentene har jeg trent, ledd og smilt sammen med to-tre timer til dagen i hele år. Hadde aldri trodd jeg skulle bli så close til de.

angie, ashild, taylor, korrie, cami, marilyn!

Vi spiste i alle fall en fin og god middag. Under middagen var det tid for awards. Vi hadde stemt denne uka, til ting jeg ikke egentlig visste hva var. Masse rare titler, men jeg stemte i alle fall på de jeg mente fortjente det. 5 jenter fikk en award - inkludert meg. Det hadde jeg aldri i verden trodd. Jeg er stolt

Go Give Award - "Til ei jente som først og fremst alltid tenker på laget fremfor seg selv. Hun smiler hele tiden, gjør alt for laget, hjelper alltid til og holder seg unna drama. Hun kommer godt overens med alle på laget og ble tidlig en av mine viktigste cheerleadere. Vi vil savne deg" - Coach Shay (meget forkortet)

Stort smilefjes. Det er forresten litt kjipt når noen står å snakker om deg i to minutter og du tror de snakker om noen andre, så du følger ikke så godt med som du skulle ha gjort. Uansett, det gjorde meg kjempeglad. Betyr veldig mye for meg , for å si det på fint.

Så fikk fire andre priser. Coach hadde en tale til kapteinene om hvordan året hadde vært og hvor mye hun kom til å savne de. Det vil jeg også - Ariel og B-ro are amazing. Coach gråt hele tiden. Fjorårets kapteiner gav de nye kapteinene spirit sticken. "ooh, dont drop it!". Standard. Så ga de nye kapteinene, Angie og Korrie, en morsom presang til senioren, Desi. Lo til jeg gråt. God stemning.

"We have one more present. She's not a senior, but she's leaving, and we're gonna miss her so much. Ashild, come up here."

Lagbildet med en ramme full av hilsninger fra jentene. Kjærleeeeik

Angie hadde stresset med dette både igår og mandag og det var så morsomt å se på. I lunsjen igår gjømte hun noe rett når jeg kom til bordet, alle forsvant en etter en og en del dumme spørsmål. Haha, søtt :) Utrolig mange søte hilsninger og et minne for livet. I LOVE YOU

Suger at venneskap utvikler seg sånn rett før slutten. Det er en måned til jeg reiser og det er nå jeg begynner å få bestevenner. Det er vondt å tenke på at du må si hadet til noen visse personer du har blitt så close til. En av disse er Angie. Har blitt så god venn med hun i det siste, spesielt nå som vi har hatt 6.time sammen hele semesteret :) Hun skrev et langt brev til meg og fikset jo bildet med hilsningene :) takktakktakk

Årets "Most Valuable Player" og den nye kapteinen :) I believe in youu!

Heldigvis en måned igjen, men det tingene jeg aldri vil gjør igjen, begynner nå. I have had the time of my life.

Copa Cheer! Rascall Flatts - Stand, for alltid :)

3 gode ting

• Spilte ultimate football(forenklet utgave av football) i gymmen og det er alltid like morsomt. Klassen min elsker football så det blir jo kjempeseriøst selvom vi ler og har det gøy hele tiden. I tillegg ble det veldig girl power og det liker vi jo. Jeg og Angie scorte 15 av de 20 touchdown-ene(?) laget vårt lagte. "Those girls are on steroids".
• Jeg mottok et brev og en søknad jeg kan fylle ut fra National Honor Society pga gode karakterer. Dette kan visst hjelpe på jobbsøknader eller noe sånt. Gymlæreren min syntes dette var kjempestort og ga meg en klem og sa at han var stolt av meg. Da ble jeg glad :)
• Vi ser en kjempebra film i filmklassen - "whats eating Gilbert Grape." Det er en kjempeherlig og en typisk film jeg liker, selvom jeg bare har sett 1/3-del. Leonadro DiCaprio er nær yndlingsskuespiller-tittelen, altså.

Jeg savner dialekter forresten. Jeg prater jo engelsk/amerikansk hele tiden så jeg har jo såvidt glemt hvordan folk snakker hjemme. Saudadialekt og østlandsdialekt er jo lett å kjenne, men for å ikke glemme de herlige norske dialektene vi har, gror jeg på youtube.


Alltid vært svak for Haugesundsdialekten, jeg. Ja, forresten, statistikken sier at Haugesund er byen der jeg har flest lesere. hei, hvem er dere? :)
Her er Norges fineste sang! :) Vamp - Tir na noir, med kringkastingsorkesteret.


Siden jeg la ut en norsk sang med Haugesunds-dialekt, legger jeg ut noen klipp fra da FK Haugesund knuste Odd under cupsemifinalen i 2007 også. Her var jeg og Ida ! :D Beste kampen jeg har vært på! good times

jeg klarer forresten ikke å la være å se på kalenderen av og til. Det er en måned til jeg kommer hjem. Tiden går så sykt fort!!

Sedona (and prom, again)

Heisann, kjære lesere. Jeg kom hjem fra prom klokken halv to i natt og så ble jeg vekket klokken halv seks idag tidlig. Jeg er et A-menneske uten like, men tilogmed jeg sleit litt. Vi skulle til Sedona med områderepresentanten og hennes familie + en annen utvekslingsstudent :) Jeg elsker egentlig sånne bilturer. Finnes ikke noe herligere enn å sitte lenge i bil, se på nye ting og høre på godmusikken. Sedona ligger vel cirka tre timer nord for oss. Selvom det ikke en gang er en Sauda-Bergen avstand, var det stor forskjell. Her i sør-Arizona er det veldig flatt, tørt, lite trær og varmt. I nord er det helt motsatt. Alt du ser er mer rødt og det er kaktuser. Det er også fjell og masse trær. Jeg synes naturen i nord er finere, men i sør er vi i alle fall heldige med varmen!

Litt mer om prom.


De nominerte for king and queen.
Samantha ble dronning og Vince ble konge. Hurra!

Var prom likt som på film? Det er i alle fall veldig stort og alle gjør skikkelig mye utav det. Det begynte jo for flere uker siden, bare for en liten kveld. Jentene hadde prinsessekjoler og guttene hadde tux, så alle var kjempefine. Mange brukte jo hundrevis av dollars bare for denne kvelden. Litt sykt egentlig. "Promnight" er jo årets happening. Hva som skjedde etter jeg gikk, vet jeg ikke. Følte hele kvelden var en film. Eneste som overraskende var at det var så få folk og lokalet var så lite. Ellers var det awesomeeeee.

Selvom jeg har vært i USA i ni måneder, betyr ikke at dette har blitt det nye hjemmet mitt. Jeg tenker fortsatt veldig mye på dere hjemme og hvordan det skal bli å komme hjem. Jeg lurer på om alt blir som før og hvordan jeg vil se tilbake på denne opplevelsen her. Jeg vet i alle fall at jeg angrer på at jeg ikke skiftet familie i starten, men sånn ble det. Ingenting å gjøre med :) Siden det bare er en måned igjen føler jeg at det ikke er vits å ta opp ting nå. Jeg prøver heller å holde ut og få ut irritasjonen på andre måter istedet for å lage unødvendig drama.


Happy family på tur idag ! :)
Vi later i alle fall som ;)

p r o m

Prom 09 ble vellykket. Veldig glad for at jeg gikk, selvom det var verdt det uansett om det hadde vært kjempekjedelig eller ikke.
Kort og godt: For lite tid til å pynte meg, misfornøyd med utseende, hadde det gøy, kjole som ikke var typisk meg(!), dansa mye, god musikk, veldig amerikansk, king and queen.




Seniors 09!



Dance

Åshild og USA-guttefavoritt, AJ :)

Katie, Åshild og Ashlee!

Dates :) Stevie, Jorge(ORHEI), Katie og meg

Før kjolen ble tatt på

Stoked for PROM :D

De fleste begynner å planlegge prom et par måneder før. Jeg begynte for to dager siden, så de siste dagene har vært veldig stress. Selvom jeg fikk så lite tid til å planlegge, tror jeg at jeg har klart meg veldig bra. Alt er fikset (med stil!) :) Tror jeg har prøvd sånn ti kjoler de siste dagene. Skulle egentlig ha en veldig kort, svart, men fin kjole, men siden den var så kort ble jeg i tvil. Jeg og Korrie ble med Ashlee hjem etter skolen og jeg prøvde promkjolen hun hadde i fjor. Jeg elsker den ! Den er lang, dyr(haha), rød og av silke. I tillegg låner jeg en del tilbehør så nå blir forhåpentligvis alt bare bra. Det kommer bare an på om håret mitt er villig til å bli HARDCORE krøllete. Jeg vil ha sånn Peyton Sawyer-hår imorgen, så er spent om det kan gå. Stevie og Katie kommer over, så skal vi gjøre oss klare sammen. Stevie er kjempeflink med hår så skal hun på beautyschool neste skoleår, så håper hun klarer å fikse håret mitt fint :) Dancekonsert ikveld ! god helg!

Komme i stemning?
She's All That
Not Another Teen Movie - Prom Tonight

...its not what you do, its what you dont do.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å prate med vertsforeldrene mine sånn at de forstår. Har hatt en teori om at alt kan fikse seg med kommunikasjon. Hvis de hadde forstått, hadde cirka alt blitt bedre, har jeg tenkt. Jeg har jo grått foran de så mange ganger, men de kan enda ikke se hva de gjør galt. Jeg har gitt opp. Noen mennesker er bare sånn og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg kan gråte, late som om alt er fint, si at de er verdens værste foreldre, skjelle de ut ... ingenting forandrer seg. Må bare holde ut.

Jeg synes det er feil å tenke "det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere" til de fleste situasjoner. Det funker så klart etter et par ganger, men når det foregår over lang tid, blir du bare svakere igjen. Når du ikke er vane med å være spesielt sterk og så deale med litt for mye enn det kroppen din klarer og er vane med, resulterer det bare negativt.. Både psykisk og fysisk. Kanskje du blir svakere enn det du var til å begynne med. Er så mye press til å være sterk hele tiden, men egentig.. er det ikke sunt. (yo)

It's not about what you say or what you do, it's what you don't say or do.

Takk for at jeg har fått mat, et tak over hodet, julepresang og et par fine minner sammen med dere :)

Ikke takk for alle "har du det bra?"-spørsmålene, klemmene, oppmerksomheten, kjærligheten, minnene, smilene, en mamma&pappa-erstatning som jeg ikke fikk.


Unnskyld for et negativt innlegg. Jeg får dårlig samvittighet når jeg skriver negativt, men det får bare bli sånn. Håper bare dere forstår at jeg har det bra selvom jeg klager over enkelte ting(les:vertsforeldre) Unnskyld for at jeg ødelegger det positive bildet til de kommende utvekslingsstudentene. Sorry, men du kan faktisk få dårlige vertsforeldre, sånn som det jeg fikk. Jeg har det bra fordetom. Takk.