nothing seems as strange as when the leaves begin to change

Ting forandrer seg hele tiden. Mennesker, tiden, vennskap, kjærlighet, verden... En dag kan alt være perfekt og du kan være kjempelykkelig og neste dag er alt forandret. Kanskje ingenting rundt deg er forandret, kanskje det bare er du som har forandret deg. Gidde vokse opp da? Er vel egentlig ganske naturlig. Det er helt greit å vokse fra huskestativet, størrelse 30 i sko, pallegjømsel og alt annet kos når det kommer kjekke ting i møte. Vi kan se skumlere filmer, drikke alkohol og gjøre det enn vil. For noen er jo dette himmelen på jord. Det værste er vel når ting som ikke trengte å forandre seg forandrer seg. Vennskap. Bestevenner over ti år og så plutselig tar det slutt over noe så ubetydelig som en gutt som ikke engang visste etternavnene deres. Det som pleidde å være smil, latter og kjærlighet kan utvikle seg til kalde blikk og stillhet. Eller kjærestepar. Jeg er vel kanskje ikke den beste til å skrive om det, men uansett. Når noen pleidde å være alt for hverandre og ei stund etterpå kan de si "jeg hater deg" og mene det. Det er det tristeste jeg vet om. Når du har det bra, er det jo nesten fysisk umulig at det kan holde seg sånn en stund. Jeg hater sånne forandringer. Skulle ønske det som var bra ville holde seg likt gjennom hele livet, tenk hvor bra det hadde vært. Ingen savn og mindre depressive tanker. Når du har det bra kan du bare nyte det i stedet for å tenke at snart vil noe dårlig skje. Grunnen til at alle holder så tett på minnene sine er vel fordi de er det eneste som ikke forandrer seg i denne store forandringsprossessen også kalt livet. Forandringer vil skje hele tiden uansett. Hold minnene tett og aldri glem hvorfor du smilte, samtidig som du ser fremover og tenker på hvorfor du skal smile.

Foto: Anders Nymark