I'm gonna stand my ground, cause I won't back down

So today pretty much sucked, egentlig. For å ta det litt på blanding av engelsk og norsk, liksom. Veldig lei av å handle med ting som ikke betyr noe. Så masse overanalysering, urettferdighet og barnslighet. Joda, vertsmor som er litt mongo igjen. Det er så masse som skjer hele tiden, men idag var det litt for mye. Det at hun ignorerer oss cirka hele tiden er jo verst. Idag ble det litt annerledes. Jeg var jeg var "frekk i kjeften" og snakka tilbake til henne når hun sa nei når jeg spurte om noe og da var helvette løst(jeg sa alt på en fin og voksen måte). For ei stund siden hadde jeg bare svart "det er okey, kjære hostmom", men nå er det annerledes. Det er fire uker igjen og jeg vil ikke sitte her og glo i veggen bare for at hun ikke liker at jeg har det gøy. Derfor skjelte hun meg ut på SMS(mildt sagt) og da jeg kom hjem forventa jeg en hard straff, men da var alt "okey" igjen. Okey som i at hun ikke snakka til meg, men var ikke sur. Hva skjer med at voksne folk må gjømme seg bak mobilen sin da? Alt som skjedde før idag er liksom glemt. Fjortis?

Masse småting som utvikler seg til teite ting. Vet liksom aldri hva som kommer til å skje. En dag kan jeg komme hjem fra skolen med et smil og "hello"(da er jeg heldig, da). Dagen etterpå kan jeg komme hjem og få "reis hjem!" slengt oppi trynet mitt. Ganske ustabilt hele greia. Bor jeg på gata neste uke, eller er jeg favorittdattera? Nei, den var slem. Jeg får jo mat da :)

Dette innlegget blir ganske mer "rolig" enn det jeg holdt på å skrive før idag. Jeg trengte noen timer på å være sint, så nå er alt okey igjen. Selv om jeg bor med noen litt for vanskelige mennesker går alt annet supert. Jeg kunne ikke bedt om bedre venner. Jeg liker responsen til vennene mine når jeg er sur. "Do you want me to take my shirt off?" eller "Who am I fighting?"(mens hun tar av seg øredobbene. Ja, jenta er svart og dritkul)


Her er en sang forresten. Sveeenska! Broder Daniel - Whirlwind. Jättesnyggt