tirsdag 19. mai 2009

Den største kulturforskjellen

Med tanke på at jeg har vært "heia Norge"-Åshild hele utvekslingsåret, så tror jeg at jeg skylder USA minst ett innlegg der jeg er på deres side.

Amerikanere er så åpne og vennlige

Det tok meg en dag å få venner og det tok meg kanskje et par uker å få gode venner. Å få venner i USA er lekende lett. Alle er så smilende og imøtekommende hvor enn jeg går. Alle vil bli kjent med alle og mange behandlet meg som en god venn allerede første samtale. Bare jeg går inn i en butikk er det tusen smil som møter meg sammen med "hey, how are you?". Selv om det er noe butikkdamene si, er det så positivt. Smiler du, smiler jeg. Jeg kan ha en seriøs samtale med en random person jeg aldri har møtt før, det er helt normalt. I Norge kan vi tenke "kjenner jeg deg?" om en ukjent prater til deg, men her kjenner vi likt så godt alle. Eller, amerikanere vil bli kjent med så mange som mulig.

For noen dager siden fikk jeg meg en ny venn. Yay, great success. Det er som vi er noen små barnehageunger som kan si "hei, skal vi være venner?" og så er det begynnelsen på noe bra. Haha, så enkelt er det. Etter tre dager er vi som vi har kjent hverandre kjempelenge og jeg vet mye om personen...Sier litt om hvor åpne og vennlige alle er. Tenk deg de ti siste du ble kjent med i Norge; Jeg kan vedde på at MSN og/eller alkohol var med i bildet. Her bruker de heller "hei, jeg er navn, hvem er du?"... Kanskje det enkleste er ofte det beste.

Jeg håper ikke at dette er bare noe jeg observerer og tenker "så kult". At når jeg reiser hjem til Norge glemmer jeg alt og vil vende meg tilbake til hvordan det er i Norge. Overlegenhet, sure smil og mangel på normal folkeskikk. Eller kanskje det er min definasjon på "normal folkeskikk" som er forandret. Jeg sier ikke at jeg vil ta med meg USA til Norge og skape min egen amerikanske verden der, nei, for all del. Jeg håper bare at jeg kan bruke det jeg har lært og at det fine av den amerikanske kulturen jeg har blitt vane med ikke tar slutt nå om tre uker, men varer livet ut.


Jeg skrev og la ut dette innlegget igår, men slettet det av en eller annen grunn etter fem minutter. Here you go.

2 kommentarer:

RenateR sa...

Bra skrevet. :)
Husker au det når e var i USA, alle butikk arbeiderene kom stormene mot meg "Hi, how are you?" :P

Hallgjerd sa...

Så sant! Opplevde det samme når jeg var der i sommer:) Gleder meg til å tilbringe et helt år der! :D
Bra du åpna bloggen igjen forresten!